Norske selskaper i afrikansk oljekrangel

Nigerianske oljeselskap blir ekstra tilgodesett i den felles utviklingssonen São Tomé og Príncipe deler med sin mektige nabo i nord, Nigeria, hevder avgått statsminister.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det ukjente norske oljeselskapet Energy Equity Resources (EER) fikk overraskende en andel da første blokk i fjor ble utdelt i den felles operatørsonen (JDZ) som eies av Nigeria og São Tomé og Príncipe i fellesskap. 30. mai ble blokkene 2 – 6 delt ut. Ifølge afrikansk presse fikk EER og Det Norske Oljeselskap (DNO) ytterligere eierandeler i blokk 3 og 6.

JDZ forventes å være en forlengelse av petroleumsstrukturene i nigeriansk sektor, og anslag antyder 10 milliarder fat olje. Inntektene skal, ifølge en avtale fra 2001, fordeles med 40 prosent til øystaten São Tomé og Príncipe, og 60 prosent til Nigeria.

Store penger

Tildeling av blokkene skjer etter en politisk behandling i de to landene, og signeres i fellesskap av de to landenes presidenter. Men regjeringen i São Tomé og Príncipe er på ingen måte fornøyd med president Fradique de Menezes sin håndtering av saken. Til grunn for tildelingene ligger en avtale inngått av den forrige presidenten, Miguel Trovoada, som sikrer det nigeriansk-kontrollerte, USA-baserte selskapet Environmental Remediation Holding Corporation (ERHC) fordeler fremfor andre selskaper.

Til tross for at Menezes reforhandlet avtalen i 2003, ville regjeringen i landet ikke godta den gunstige behandlingen av selskapet. ERHC har så langt aldri boret en oljebrønn; og i de fem tildelte blokkene samarbeider de med henholdsvis Noble, Pioneer og Devon.

I blokk 3 fikk DNO og EER i kompaniskap til sammen 10 prosent, ifølge nigeriansk presse. For denne blokken skal det betales en signaturbonus på 40 millioner dollar, hvor amerikanske Anadarko er operatør. I blokk 6 er DNO og EER med i et konsortium, sammen med Filthim-Huzod Oil & Gas og kinesiske Sinopec. Konsortiet har operatøransvaret og en andel på 85 prosent. For blokken skal det betales en signaturbonus på 45 millioner dollar.

Nyvalg

17. mai gikk landets oljeminister, Arlindo Carvalho, av i protest, mot at ERHC blir sittende med 15 – 30 prosent i de fem blokkene. Etter at president Menezes hadde vært i Abuja og undertegnet avtalen med sin kollega Olusegun Obasanjo 31. mai, gikk også landets statsminister, Damao Vaz de Almeida, av i protest. Han kunne ikke akseptere at landets president skar igjennom uten å ta hensyn til regjeringen. Det betyr nyvalg for de 140.000 innbyggerne i løpet av tre måneder, ifølge FNs nyhetstjeneste Irin.

DNO har enda ikke mottatt noe konkret tilbud om å ta del i utviklingen av JDZ, opplyser selskapet.

– Det har jo blitt en del oppmerksomhet omkring dette, men det er for tidlig å si hva som blir resultatet. Vi regner med å få et tilbud på en andel i blokk 3, men blokk 6 har nok ikke kommet så langt i prosessen, sier informasjonsdirektør Helge Eide til Ny Tid.

– Hvordan vurderer DNO det politiske bråket i landet, i forhold til de tildelingene som er gjort?

– Vi må jo vurdere alle forhold rundt en eventuell satsing i JDZ, og da spiller selvfølgelig den politiske situasjonen også inn i vår totalvurdering, sier Eide.

– Hvordan vil DNO sikre at de signaturbonusene dere betaler havner i statskassen, og ikke i noens lomme?

– Vi for vår del har ikke vært involvert i så mange prosjekter hvor det har vært slike bonuser, men dette er jo en ganske vanlig praksis. Når det inngåes en avtale mellom et lands myndigheter og et selskap, så må jo vi må ha tillitt til at den overholdes, avslutter Eide.

Oppsiktsvekkende

1. februar undertegnet ChevronTexaco (nå Chevron), med 51 prosent i blokk 1, den endelige avtalen vedrørende blokken med representanter for de to landenes myndigheter. En signaturbonus på 123 millioner dollar sikrer São Tomé og Príncipe landets aller første oljeinntekter, 49 millioner dollar. EER sitter med en andel på 4,41 prosent i blokken. ExxonMobil, som også har en fortrinnsrettsavtale iforhold til JDZ, har 40 prosent.

Olegario Tiny, leder for JDZ-myndighetene, uttalte til Dagens Næringsliv i fjor, at den oppsiktvekkende tildelingen til EER måtte ha «noe med Nigeria å gjøre».

«São Tomé har vært positive til at vi skulle få en andel – hele veien. Uansett hvem som styrer, ønsker de at oljeaktivitetene skal gå fremover. Bare signaturbonusene er jo et stort beløp for et lite land», uttalte daglig leder i EER, Olav Eimstad til NorWatch denne uken.

Siste aktør i blokk 1 er det nigerianske Dangote-konsernet. Eier av selskapet, Aliko Dangote, er antatt å være en av de økonomiske bidragsyterne til president Obasanjos valgkamp.

Ifølge nettstedet iMarkedet ble EER grunnlagt av norske interesser bare måneder før budrunden på blokk 1 startet i 2003. Eierforholdene i selskapet har siden endret seg, det er nå det London-baserte oljeselskapet Afren som er kontrollerende eier i EER.

Spesialrådgiver i styret

Utlysningen av blokkene i JDZ har vært forsinket flere ganger, grunnet uenighet de to landene i mellom. For å få fortgang i arbeidet, tilbød Nigeria São Tomé og Príncipe 10.000 fat olje, ifølge BBC, slik at landet kunne skaffe seg noen inntekter, før produksjonen i det hele tatt var kommet i gang. Nigeria har samtidig lånt São Tomé og Príncipe til sammen 15 millioner dollar de siste årene, samt forskuttert de 18 millionene som utviklingen av JDZ har kostet.

Gamle venner

President Olusegun Obasanjo er en gammel støttespiller til kollega Fradique de Menezes. Da leiesoldater fra den såkalte Buffalo-bataljonen kuppet makten i landet 16. juli 2003, rømte Menezes til Nigeria. Soldatene satt med makten i en ukes før de gav opp etter internasjonalt press, ledet an av Nigeria. Olusegun Obasanjo, som har stor interesse av et stabilt styre i øysstaten, fulgte deretter Menezes hjem.

Det er også utslag av interne stridigheter innad i São Tomé og Príncipe over utviklingen. Øya Príncipe, med sine 5.000 innbyggere, har en viss autonomi i forhold til sin nabo i sør. Alle oljefeltene ligger i havområdene ved Príncipe, men innbyggerne frykter at den økonomiske utviklingen vil komme São Tomé mest til gode. All infrastruktur er så langt planlagt på São Tomé. Det nasjonale petroleumslovverket, som er utformet med hjelp blant annet fra USA, reserverer syv prosent av oljeinntektene for Príncipe, melder Irin.

---
DEL

Legg igjen et svar