Norske GATS-krav trekkes

Norge trekker GATS-krav til mange u-land. Det slo utenriksminister Gahr Støre fast i Stortinget i forrige uke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I over fire år har solidaritetsmiljøene i Norge krevd at Norge må trekke krav om fri adgang til viktige tjenestemarkeder i u-land. Stengte dører er alt ATTAC, Forum for miljø og utvikling, Utviklingsfondet og Velferdsalliansen har møtt.

Men nå fastslår utenriksminister Gahr Støre på vegne av regjeringen at Norge trekker alle krav om fri markedsadgang for tjenester i MUL-land, verdens femti fattigste land. I tillegg trekker Norge alle krav som ble stilt om fri markedsadgang til å drive med vannforsyning, strømforsyning og høyere utdanning i alle u-land. Regjeringen vil dessuten offentliggjøre en oversikt over hvilke land som har mottatt krav på hvilke sektorer. Alt er oppsiktsvekkende – også utafor Norges grenser.

Soria Moria ga håp

Etter hva som sto i Soria Moria-erklæringen, gikk det an å håpe at noen GATS-krav ville bli trukket. Regjeringen lovte at den ville «gjennomgå og revurdere alle krav Norge har stilt til u-land om liberalisering av tjenestesektoren i GATS-forhandlingene». Men å gjennomgå kan bety så mangt, og revurdere behøver ikke bety noe mer enn å vurdere på nytt.

I valgkampen ble partiene utfordra på dette punktet, blant annet av ATTAC og Velferdsalliansen. SV og Senterpartiet svarte at de ville gå inn for at en eventuell rød-grønn regjering måtte trekke alle krav som Norge har stilt om at fattige land skal åpne viktige tjenesteområder for utenlandsk konkurranse.

Uklart Arbeiderparti

:Det var ikke noe som Arbeiderpartiet uten videre ville gå med på. Partiets næringspolitiske talsmann, Olav Akselsen, avviste før valget kategorisk at partiet ville trekke slike krav. Jens Stoltenberg var mer uklar, sjøl om det i programmet til Arbeiderpartiet står at nasjonale myndigheter ikke må «tvinges til å privatisere offentlige velferdsgoder for eksempel innenfor sektorene utdanning, helse, energi og vannforsyning, og at Norge ikke stiller slike krav til fattige land».

Jens Stoltenberg skrev i Nationen (23. august) at hvis Bondevik-regjeringen har stilt slike krav, vil krava kunne bli trukket hvis Arbeiderpartiet kommer i regjering. Men samtidig påsto han at «Stortinget ikke er kjent med om regjeringen faktisk har stilt slike krav».

Krav til 38 fattige land

At «Stortinget ikke er kjent med …», var både riktig og ikke riktig. Det var riktig – og sterkt kritisert – at Bondevik-regjeringen ikke ville offentliggjøre hvilke krav Norge hadde stilt til andre land i GATS-forhandlingene. Lekkasjer måtte til for at vi skulle få vite hva Bondevik-regjeringen hadde stilt som krav.

Thomas Vermes i Nationen var først ute, mens Helene Bank i Stiftelsen Ignis fylte ut med flere detaljer i en rapport som kan hentes fra nettstedet www.attac.no eller fra www.norignis.org.

Det viste seg at Norge hadde stilt krav til 38 u-land om at de må åpne grensene for konkurranse fra norske tjenesteselskap. De 38 var sjølsagt valgt ut fordi norske tjenesteselskap kunne vinne markedsandeler hos dem på de områdene der Bondevik-regjeringen mente vi har såkalte «offensive interesser».

Våre «offensive interesser»

Den forrige Stoltenberg-regjeringa pekte i mars 2001 ut seks områder der Norge har «offensive interesser», og der den – innen GATS – ville ha adgang til markedene i andre land. De seks områdene var skipsfart, energitjenester, telekommunikasjon, såkalte yrkesmessige tjenester (særlig arkitekt-, ingeniør- og datatjenester), finanstjenester (bank og forsikring) og lufttransport.

Sommeren 2002 utvida Bondevik-regjeringen lista med to nye områder, miljøtjenester og utdanningstjenester. Sammen med energitjenestene er dette to av de mest følsomme og omstridte områdene i GATS-sammenheng.

Miljøtjenester høres riktig nok vakkert ut, men dekker over en så brutal virkelighet som at internasjonale storkonsern tar kontroll over vannforsyningen i stadig flere u-land – og at avfallshåndtering og renovasjon har vært fristende felt for vestlige storkonsern.

Norge i dragsuget til EU og USA

Norge er et lite land, men overfor de fleste u-land er Norge den sterke. Dette overtaket forsterkes kraftig fordi de norske krava faller inn i det kravmønstret som EU og USA har lagt til grunn. Bortsett fra helse og utdanning vil EU åpne alle former for tjenesteyting for full internasjonal konkurranse over hele verden. USA vil i tillegg inn på markedene for utdanning. Og har fått støtte fra Norge.

Det verste er at økt norsk markedsadgang i et u-land kan rive overende det som gjøres for å bygge opp et nasjonalt og lokalt næringsgrunnlag på de aktuelle tjenesteområdene. Fri konkurranse har aldri vært kamp på like vilkår mellom sterke og svake økonomier. I uttrykket «offensive interesser» ligger det nettopp at vi har noen næringer som er sterke nok til vinne markedsandeler fra andre.

De uunværlige ildsjelene

Derfor var det – i opptakten til valgkampen – viktig at LO-kongressen i mai 2005 sa nei til norske GATS-krav til u-land: «Norge må trekke alle krav til utviklingsland om liberalisering av tjenester. Det må være opp til utviklingslandene selv, uten press fra rike land, om de vil liberalisere eller ikke. Norge må arbeide for at viktige velferdsområder som utdanning, helse, vann- og energiforsyning holdes utenfor GATS-avtalen.»

Men det har vært en seig kamp å komme dit. Uten innsatsen til ildsjeler som Helene Bank i Forum for utvikling og miljø, Aksel Nærstad i Utviklingsfondet og Asbjørn Wahl i Velferdsalliansen ville vi nok fortsatt ropt forgjeves om en smule åpenhet om GATS-krav. At over tre år gamle krav til u-land skulle bli trukket av en norsk regjering, midt i en avgjørende fase i WTO-forhandlingene, var for et år sia bare en vakker drøm.

Det var derfor all mulig grunn for Ågot Valle (SV) å avslutte innlegget sitt i stortingsdebatten etter Gahr Støres redegjørelse med å utrope som vinnere «de NGO-miljøene som har hatt god kontakt med politikere, fagforeninger og NGO-miljøene i u-landa og som på bakgrunn av kunnskap har mobilisert og reist debatten her heime.»

---
DEL

Legg igjen et svar