På begynnelsen av 1980-tallet var jeg aktiv i fredsbevegelsen og deltok i ledelsen av fredssykkelrittet Bike for Peace, fra Moskva til Washington (D.C.). Jeg hørte ofte klikkelyder i telefonen, og jeg var sikker på at jeg ble overvåket. Jeg syntes det var ubehagelig. Hvordan føltes det da for dem som virkelig ble overvåket her til lands, kommunistene, fra 1930-tallet til langt ut på 1960-tallet? En ny bok gir rystende innsikt i en systematisk kartlegging av nordmenn.
Vi føler at vi lever i en avgjørende tid. Men hvordan må det ikke ha føltes på 1930-tallet? Etter den russiske revolusjon i 1917, og Versaillestraktaten av 1919 som markerte sluttoppgjøret etter første verdenskrig, var det generell politisk uro i Europa. Ville vi ikke ha blitt grepet av kommunismens vakre overordnede idé om likhet, frihet og internasjonalt brorskap hadde vi levd den gangen? Det norske Arbeiderparti, radikalt som få, tok etter hvert avstand fra kommunismen og meldte seg ut av Den kommunistiske internasjonale . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
