Norsk stemning

Atle Sponberg er en sentral person i norsk musikkliv. Han er konsertmester i kringkastingsorkesteret, medlem av Det norske Kammerorkester og opptrer i mange sammenhenger som solist og kammermusiker. Han er også kunstnerisk leder for Gjøvik Sinfonietta, et orkester som ble grunnlagt i 1990 av fiolinisten og dirigenten Rolf Bækkelund. For mange stemmer Fra før har […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Atle Sponberg er en sentral person i norsk musikkliv. Han er konsertmester i kringkastingsorkesteret, medlem av Det norske Kammerorkester og opptrer i mange sammenhenger som solist og kammermusiker. Han er også kunstnerisk leder for Gjøvik Sinfonietta, et orkester som ble grunnlagt i 1990 av fiolinisten og dirigenten Rolf Bækkelund.

For mange stemmer

Fra før har orkesteret gitt ut en cd med norsk og tsjekkisk musikk. Nå har de kommet med en utgivelse kalt Quietude – norske stemninger på Pro Musica, hvor de har samlet norske perler og svisker av komponister som står i et forhold til Grieg – både som inspiratorer og inspirerte. De ønsker ifølge omslagsheftet å oppsummere «den rikdommen norsk musikk utviklet i det store spennet mellom 1800-tallets gryende nasjonalisme og etterkrigstidens modernisme». Innspillinga inneholder mindre stykker for fiolin og orkester av ikke mindre en tolv komponister: Sigurd Islandsmoen, Johan Svendsen, Sparre Olsen, Halfdan Kjerulf, Rikard Nordraak, Leif Solberg, Ole Bull, Bjarne Brustad, Johan Halvorsen, Agathe Backer Grøndahl, Sigurd Lie og Iver Holter.

Selv om det er spennende å få så mange stemmer på en og samme cd, sitter jeg alltid igjen med et fragmentert inntrykk etter å ha hørt slike kompilasjonsplater. Jeg kan skjønne ideen, men jeg tror det er mer hensiktsmessig å fokusere på langt færre komponister når man bare har én cd til rådighet. Når det er så mange som her, og så korte stykker, kommer man ikke inn i hver komponists idiom før man skal over på den neste.

Sponberg er en utmerket musiker som spiller denne nasjonalromantiske musikken på en følsom, men usentimental måte. Orkesteret følger også bra opp. De hadde imidlertid tjent mye på et varmere lydbilde.

Avbrutt talent

Den neste cd-en inneholder heldigvis musikk av bare én komponist, som også figurerte på Quietude, Sigurd Lie (1871-1904). Han ble født i Drammen og bodde fra 2-årsalderen i Kristiansand. Tidlig i ungdommen ble han rammet av tuberkulose, som tok livet av ham som 33-åring. Han begynte å komponere i gymnastida og studerte fra 1889 musikk – fra 1891 i Tyskland. Fra 1895 var han konsertmester og dirigent i Bergen, og fra 1898 kapellmester ved Centraltheateret i Kristiania. Etter tre nye år i Berlin returnerte han i 1902 til Kristiania og fikk fast stilling i Handelsstandens sangforening. Samme år ble han imidlertid hardt rammet av sykdommen; først i 1904 ble han bedre, men døde 30. september samme år.

Til tross for et liv preget av mye sykdom er ikke Lies musikk melankolsk, snarere tvert om. Det er en følelse av seier i verkene, en følelse av å overkomme og makte skjebnen. Kanskje kanaliserte han håpet inn i musikken? Blant verkene hans for øvrig er to norske danser for fiolin og klaver, et hefte klaverstykker, en strykekvartett, en klaverkvintett som er gått tapt, romanser, sanger for mannskor og en Orientalsk suite. Hans mest berømte verk, og antakelig det eneste de fleste i dag forbinder ham med, er romansen «Sne».

Kristiansand symfoniorkester har under sin leder Terje Boye Hansen satt seg fore å demonstrere at flere av Lies verker er verd vår oppmerksomhet. På en ny cd fra plateselskapet 2L har de spilt inn symfonien i a-moll, et konsertstykke for fiolin og orkester samt balladen Wartburg for bassbaryton og orkester. Musikken er absolutt verd å få med seg, særlig i så gode innspillinger som dem vi får her. Imidlertid må man vel kunne si seg enig med dem av kritikerne som ved premieren for symfonien gav uttrykk for et savn av et personlig preg i musikken. Den er inspirert av Lies opphold i Tyskland, symfonien særlig påvirket av Schumann, balladen av Wagner. Musikken er i stor grad melodiorientert heller enn arkitektonisk. Det er sannsynlig at Lie ville ha utviklet en mer egenartet stemme dersom han hadde levd lenger, for han hadde et stort melodisk talent.

Kristiansand symfoniorkester spiller under Boye Hansen livlig og uanstrengt, men likevel med pondus. Terje Tønnesen er som vanlig en utmerket solist, og bassbarytonen Frode Olsen synger myndig i den noe pompøse og mindre interessante balladen.

---
DEL

Legg igjen et svar