Norsk idéhistorie på engelsk

Truer engelsk det norske språk og norsk akademia?

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[nytt tidsskrift] Ja, har det tradisjonelle svaret vært fra høylytte norske intellektuelle. I høst utga for eksempel professorene Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen (red.) Hva skal vi med vitenskap? 13 innlegg fra striden om tellekantene. Den innledes med fjorårets opprop fra 223 professorer, som protesterer mot de nye belønningssystemene på universitetene: «Samfunns- og kulturfagene trenger ordninger som ikke diskriminerer det norske kunnskapsspråket…»

Birgit Brock-Utne, professor i komparativ utdanningsvitenskap, kritiserer i sitt bidrag Språkrådet for å kjempe for lite for norsk språk: «Det er grunn til å hevde at det norske språk er truet, og at mange universitets- og høyskolemiljøer bidrar til dette. Språkrådet lar dem ture frem.»

Men nå har det kommet et nytt, nordisk samarbeid som i praksis utfordrer tanken om det engelske språk som en trussel. Nystartede Nordisk Forening for Idéhistorie har nemlig startet et helt nytt tidsskrift: Ideas in History. Og som tittelen antyder – her er alle tekster på engelsk.

I praksis fungerer altså engelsk paradoksalt nok samlende for språkgruppene i Norden: finsk, svensk, dansk, norsk og islandsk. Norsk og finsk kan kanskje virke inkluderende for nordmenn og finner, men slike minoritetsspråk virker ekskluderende for de fleste andre. Eller for å snu på det: Nasjonalspråkene kan medføre at man gjør seg en bjørnetjeneste ved å stenge seg selv ute fra den internasjonale debatten.

Tidsskriftsredaksjonen og redaktør Ingrid Markussen – født i Danmark, utdannet i Sverige og professor ved Universitetet i Oslo – uttaler seg vel å merke ikke om språkdebatter. Men i den første lederen vektlegges mulighetene: «Det nordiske fellesskapet av forskere involvert i intellektuell historie har nå en unik sjanse til å nå ikke bare et pan-nordisk publikum, men også et globalt engelskspråklig publikum» (min oversettelse).

Det første nummeret på 230 sider viser at det nordiske idéhistoriemiljøet har mangt å by på: Thomas Krogh og Sverre Blandhol analyserer henholdsvis C. B. Macpherson og nordisk rettsvitenskapstenkning. Aarhus-baserte Mikkel Thorup omtaler «den nye barbarismen» – Europas syn på unilateral USA-politikk, mens Lund-foreleseren Mikael Hörnqvist gjenreiser Petrarch som politisk tenker. Noe av det mest overraskende kommer kanskje likevel fra den 28 år gamle Universitet i Bergen-stipendiaten Kristoffer Mumrak, som ser på likhetene mellom styreformene i Mesopotamia og det gamle Hellas.

Kort sagt: Norsk og nordisk idéhistorie synes å stå sterkere enn på lenge. Til tross for, eller kanskje på grunn av, det engelske språket.■

---
DEL

Legg igjen et svar