Norsk venstresides manglende evne til å se verdenen vi lever i

Glucksmann har mange og innovative ideer for å redde Europa fra renasjonalisering.

Paal Frisvold

Raphaël Glucksmann:
Génération gueule de bois. Manuel de lutte contre les réacs
Allary Éditions, 2015

I fransk politikk benyttes ofte uttrykket «å svette skjorten av seg» om det å tørre å stå opp for en sak og om nødvendig gå ut i konflikt for denne saken. Skjorten blir våt av svette, ikke på grunn av fysiske anstrengelser, men fordi mentale krefter mobiliseres så sterkt at kroppstemperaturen stiger. Det er da du virkelig gir av deg selv i kampen for noe du tror på.
Uttrykket passer særdeles godt for den unge franske aktivisten Raphaël Glucksmann: sønn av filosofen og eksmarxisten André med samme etternavn, selve symbolet på den franske sekstiåttergenerasjonen som gikk i bresjen for antiatomvåpenbevegelsen og Maos kulturrevolusjon, før han snudde brått og tok opp kampen for sovjetiske dissidenter og vietnamesiske båtflyktninger. André Glucksmanns politiske engasjement ledet ham til å forsvare Tibets uavhengighet overfor Kina, men også til støtte for NATOs intervensjon i Milosevics Serbia. Det er i grunn få politiske kamper av dimensjoner pappa Glucksmann ikke satte sitt preg på i fransk og europeisk debatt.
Derfor er få overrasket over at Raphaël Glucksmann helt fra tidlig alder følte seg kallet til å videreføre sin fars idealer. Brilliant på de fineste skoler kom han inn på prestisjetunge Science Po Paris – Instituttet for statsvitenskap som vi her hjemme kjenner best som Jonas Gahr Støres akademiske alma mater. «På Science Po lærte vi å administrere konflikter,» sier Glucksmann i boken Génération gueule de bois – Manuel de lutte contre les réacs – «Hangovergenerasjonen: Manual for bekjempelse av de reaksjonære».

Yndet alliert. «Det er ikke politikk, og det løser intet. Jeg måtte ut og engasjere meg der politikken stod om liv eller død.» Og dét gjorde unge Glucksmann: Han rømte fra studiene i rue Saint Guillaume i Paris’ vakre 6. arrondissement, helt til Rwanda for å lage dokumentarfilm om den etiske rensningens grusomheter.
Gluckmanns ildende og kunnskapsfylte engasjement, godt hjulpet av hans blendende, Modigliani-vakre ansikt med store blå øyne, har gjort han til en yndet alliert i dramatiske politiske kamper. Han ble rådgiver for Georgias president Saakachvili – og coachet umodne demokratikrefter på Maidanplassen den skjebnesvangre desemberkvelden i 2013, etter at president Janukovitsj hadde nektet å undertegne samarbeidsavtalen med EU.
Glucksmann snuser på statusen som hele Frankrike og Europas venstresides nye ledestjerne.
Så når Glucksmann skriver om aktuelle europeiske konflikter, gjør han det ikke ut fra lærebøkene på Sciences Po, men ut fra egne opplevelser blant mennesker i skuddlinjen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.