Norsk strøm fra svensk atomkraftanlegg

Lyset hjemme hos deg kommer ikke bare fra norske fossefall. Opptil en femtedel av alt strømforbruk i Norge kan stamme fra omstridt atomkraft. Svensk kjernekraft forsyner minst en by som Stavanger.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Atomkraft. Jordskjelvet i Japan 11. mars har satt spørsmålet om atomkraft på dagsorden over hele verden. Den påfølgende ulykken ved atomkraftverket Fukushima Dai-ichi i byen Okuma gjorde at protestene mot kjernekraft har økt kraftig også i USA.

Tysklands forbundskansler Angela Merkela ga tirsdag ordre om å stenge sju av 17 kjernekraftverk i landet. Sverige, som Norge har felles kraftmarked med, er det femte mest avhengige landet av kjernekraft i verden – med en andel på 37 prosent atomkraft av den produserte strømmen.

I 2009 eksporterte Sverige for eksempel 2,6 terrawatt strøm til Norge, slik at Norge kjøpte 22 prosent av all svensk strømeksport. Halvparten av all strøm som Norge importerer, kommer på sin side fra Sverige.

Ny Tid kan i dag fortelle hvordan Norge ikke bare importerer en mengde svensk atomkraft. Norske forbrukere har i sin stikkontakter også strøm som er produsert ved atomkraftverk i Russland, Finland og Tyskland.

«Sveriges situasjon er slik at det flyter en del strøm gjennom landet. Med denne «transiteringen» blir det, i tillegg til svensk kjernekraft, også finsk, russisk og tysk kjernekraft somhavner i Norge, når Norge har knapphet på strøm,» skriver talsperson Folke Sjöbohm i Svensk Energi, der han sitter i styret, til Ny Tid.

Både i fjor vinter og i år har det vært knapphet på strøm i Norge. I år som 2003 og 2004 var Norge nettoimportør av kraft fra Sverige.

Norske forbrukere får strøm fra tre svenske atomkraftverk: Ringhals, Oscarshamn og Forsmark.

Ny Tid har denne uka fått Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) til å beregne hvor mye atomkraft Norge årlig kjøper fra svenskene. Denne beregningen hadde ikke NVE gjort før. Konklusjonen for siste tilgjengelig år, 2009, lyder:

«Basert på en svært forenklet beregning kan ca 1 TWh av importen fra Sverige være kjernekraft dersom man ser på direkte import. Hvilke type kraft vi importerer avhenger imidlertid også av hvilke tid på døgnet og perioder av året vi importerer, og om de landene Norge importerer fra også importerer fra andre land,» opplyser NVEs seniorrådgiver Kristin Kolseth til Ny Tid.

1 TWh (én terrawatt-time) tilsvarer det årlige forbruket til drøyt 60.000 norske husstander, med en gjennomsnittlig bruk av 17.000 kilowatt-timer.

60.000 husstander tilsvarer igjen en by på størrelse med oljebyen Stavanger, som slik kunne forsynes med svensk atomkraftstrøm gjennom et helt år.

I tillegg til den svenske, kommer en del av norsk strømimport fra ukjente tredje- og fjerdeland, for eksempel Russland. Det er spesielt gjennom Finland at russisk atomkraft, som det i vinter kom fram at Norge nå skal gi økonomisk støtte til, når norske forbrukeres stikkontakter.

Opprinnelsesgarantier

NVEs estimat på 1 TWh, som tilsvarer atomkraft til 60.000 norske husstander, er imidlertid bare laveste estimat. I disse beregningene har man ikke tatt med salg av såkalte opprinnelsesgarantier på strøm. Et EU-direktiv fra 2001, Fornybardirektivet, gir alle kraftprodusenter en rett til få utstedt opprinnelsesgarantier.

Dette er et sertifikat som garanterer at den strømmen man kjøper er basert på fornybar energi. Rent fysisk er det umulig å vite hvordan strømmen man bruker er produsert. Kjøper du allikevel en slik garanti fra Norge på ditt strømforbruk får du en dokumentasjon på at en tilsvarende mengde fornybar strøm er produsert og matet inn på det norske nettet.

Teknisk Ukeblad skrev i fjor at norske selskaper i 2009 solgte slike opprinnelsesgarantier til selskaper i Tyskland, Sverige, Belgia og Nederland. Alle disse landene produserer strøm ved hjelp av atomkraftverk.

– Andelen kjernekraft i den norske forbruksmiksen ligger på omtrent 17 prosent, viser våre beregninger, uttaler forsker Hans Petter Kildal sa den gangen

Han forklarer at jo flere europeiske bedrifter og enkeltpersoner som kjøper garantibeviser på norsk ren kraft, jo større vil atomandelen bli i den norske strømforbruksmiksen. Ordningen gjør det også lettere for europeiske bedrifter å «kjøpe seg fri» fra deres i utgangspunktet skitne energiforbruk – enten det er atomkraft eller kullkraft.

Tar med salg

Kildal jobber for tiden for Bergen Energi, men er også involvert i et nytt forskningsprosjekt, «Energi, handel og miljø 2020», som blant annet prøver å beregne hvor mye atomavfall som kommer av kraftproduksjon. Han forklarer hvorfor forskernes anslag på 17 prosent atomkraft i er høyere enn NVEs på omtrent 3,5 prosent:

– Vi tar utgangspunkt i EU-direktivet når vi gjør våre beregninger. At NVE sine tall er lavere enn våre, skyldes at de bare ser på den fysiske strømmen som blir importert. Våre beregninger tar imidlertid inn over seg at Norge selger sin vannkraft på det internasjonale markedet. Derfor mener vi at våre beregninger er riktigere, avslutter Kildal.

14 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon er basert på atomkraft. Siden produksjon av atomkraft ikke skaper klimagasser er denne prosentandelen ventet å stige i fremtiden. Uansett hvilke måter man regner på, vil noe av denne atomkraften også havne i norske stikkontakter.

---
DEL