Bestill sommerutgaven her

Norsk strålevern hviler på hardt kritisert stiftelse

Avatar photo
Therese Lucile Engh
Engh er lokallagsleder for Follo i Folkets Strålevern.
DEBATT / Hva er det Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ser bort ifra, ifølge dette innlegget?

(Debattinnlegget er skrevet sammen med Debora Atwood.)

Vi som har skrevet dette innlegget er de to el-overfølsomme som er omtalt i NRK-saken om stråleflyktninger den 17. mai. I den, og i seniorrådgiver Lars Klæboe sitt innlegg i Ny Tid 24. juni, bedyrer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) at alt er i sin skjønneste orden med måten de forvalter ansvaret sitt på.

Vi ønsker å komme til orde med vesentlig informasjon som DSA ikke nevner: DSA viser til ekspertgrupper som årlig går gjennom all forskningen på stråling og helse – dvs. ikke-ioniserende stråling (stråling som ikke har nok energi til å bryte kjemiske bindinger i biologisk materiale) fra alminnelig trådløs teknologi. DSA presiserer også på egne Facebook-sider at det ikke ligger i deres mandat å vurdere forskningen. DSA hevder at mandatet deres kun er å videreformidle kunnskapsstatus basert på ICNIRP og som bekreftes av WHO, EU og andre.

Faktum er at DSA – etter egne forslag ved forskriftsendringer – har sørget for å låse seg til den tyske, private stiftelsen ICNIRP når strålegrenser for mobilteknologi skal bestemmes.

Det DSA ser bort ifra, er at både ICNIRP, WHO og EU kun gir referanseverdier for å sikre mot oppvarmingsskader, og disse skal ifølge strålevernforskriften bare brukes når ikke andre utredninger av helsevirkninger legges til grunn. Verken WHO eller EU hindrer land i å sette strengere grenseverdier. Det betyr at Norge står fritt til å gjøre egne, nasjonale vurderinger og sette forsvarlige grenseverdier basert på forskning.

En rekke land i EU har forstått dette, og har bestemt grenseverdier som ligger på brøkdeler av ICNIRPs referanseverdier.
Når DSA ikke følger opp forskningen for å sikre trygge strålegrenser for befolkningen, er det nødvendig å kikke nærmere på rådgiverne de stoler sånn på.
DSA viser til ekspertgrupper organisert av WHO og EU, samt den svenske strålevernmyndighetens ekspertutvalg. Dette kan jo høres betryggende ut. Men det er misvisende. Disse ekspertene er i all hovedsak knyttet til den private stiftelsen ICNIRP, hvor nye medlemmer utnevnes av de sittende.

DSAs eksterne rådgivere – ekspertgruppene de lener seg på – hva bør vi kunne kreve av dem? Tre ting: 1. Relevant fagkompetanse. 2. Åpenhet. 3. Habilitet.

  1. Det er noe som skurrer. WHOs «The International EMF Project» utgjøres overraskende nok av en antennespesialist uten medisinsk bakgrunn og hennes sekretær. Når WHO skal kvalitetssikre forskningen på stråling og helse, henter antennespesialisten eksperter fra den nevnte «kommisjonen» for strålevern, ICNIRP. ICNIRP ledes av en psykolog. De 14 medlemmene er vesentlig fysikere og ingeniører med lite relevant vitenskapelig produksjon.
    Hvor er den biologiske og medisinskfaglige kompetansen?
  2. ICNIRP har møtt hard kritikk også for sin mangel på åpenhet. Gravejournalistene i Investigate Europe har beskrevet ICNIRP som en ensidig, lukket klubb som kun slipper til fagfolk som mener det samme som dem selv – altså at den ikke-ioniserende strålingen umulig kan skade helsa.
  3. Videre kritiseres ICNIRP for å se bort ifra store mengder solid forskning som finner skadevirkninger. Og de er under massiv kritikk for grove interessekonflikter og bindinger
    til telekombransjen
    .

Nordmenn har stor tillit til sine myndigheter. DSAs rådgivere, som i realiteten heter ICNIRP, enten de holder til i WHO eller i det svenske strålevernets rådgivende utvalg, er ikke denne tilliten verd.

Samtidig varsler flere tusen nordmenn om helseplager fra stråling, men blir ikke trodd av myndighetene. Basert på undersøkelser fra andre land i Europa anslår Dag Markus Eide ved Folkehelseinstituttet at mellom 1 og 10 prosent av befolkningen merker symptomer de knytter til stråling (selvrapportering).
I hvilke andre sammenhenger tar man så lett på symptomer som så mange i befolkningen melder ifra om?

DSAs håndtering og medias manglende søkelys gjør temaet tabubelagt, og forårsaker et manglende rom for kunnskapsbygging. Det må folkehelsa lide for, der hvor man ellers kunne forebygget sykdom. Og skattebetalerne må betale, for eksempel i form av økte utgifter til sykefravær og uførhet: I en britisk studie fra 2019, fant man at andelen som blir ekskludert fra arbeidslivet eller opplever at tilgangen til jobb begrenses på grunn av el-overfølsomhet utgjorde 0,65 prosent av totalbefolkningen. I Norge sitt tilfelle vil det utgjøre omkring 35 000 individer.

Til sammen utgjør den manglende håndteringen en systemsvikt.

Internasjonalt bør ICNIRP skrotes og uavhengige, transparente organer opprettes på strålevernområdet. Nasjonalt bør DSA styrkes med kompetanse og ressurser dedikert til ikke-ioniserende stråling.
Det er ikke forsvarlig å legge et folkehelsespørsmål i bransjelojale ICNIRPs hender.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Den større skogsbiotopen av gjensidig avhengige arter

Natur: Hva med verdens siste fem megaskoger og de som lever i dem? De intakte skoglandskapenes har uvurderlig betydning for klimaet.

Hvorfor der er noget og ikke bare intet

Venedig: Dette års kunstbiennale i Venedig føles som afslutningen på en menneskecentreret tid, en tid hvor mennesket med sin usårlighed, selvtilstrækkelighed, den hvide mand som verdens centrum er under angreb. Nu er det kvindens tur til at stille de store spørgsmål, om livets hellighed, om forbundethed, om menneske og teknologi, om hvad der kommer efter «mennesket».

Rabulist, litteraturforsker, politiker og dikter

Biografi: «Den som ikke er gal på sin egen måte, må delta i den kollektive galskapen.» Dette er en av Georg Johannesens (1931–2005) mest treffende selvkarakteristikker, skriver Alfred Fidjestøl i en ny biografi om dikteren, politikeren og retorikkprofessoren.

Periferien urbaniseres

Bilaget: Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.

Kvinnelige arbeidere i uformell sektor

WIEGO: Den uformelle økonomien stigmatiseres ofte som en «skyggeøkonomi» og karakteriseres som illegal og uetisk. Slik generalisering er urettferdig overfor den store majoriteten av to milliarder uformelle arbeidere som prøver å tjene til et verdig liv.

Bykrig og manglende sosial stabilitet

Konflikt: At arbeidsledig urban ungdom går inn i narkotikaomsetning, gategjenger, milits og sekteriske politiske organisasjoner, overrasker ikke. Likevel kan noe annet være viktigere enn kriminalitetsforebygging og kontraterrorisme.

Planetær urbanisering

Globalisering: Villmark forsvinner; kontinenter knyttes sterkere til hverandre; skillet mellom by og bygd blir mer uklart; og urban ulikhet tiltar.

Planeten er urbanisert

By og land:Antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32 siden 1975. Urbanisering er i dag ikke lenger begrenset til byer.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.