* Arbeiderne til det norske oljeselskapet DNO i Jemen gikk søndag ut i full streik, i protest mot lønningene: Arbeiderne frykter Al-Qaida-angrep, men skal ennå kun tjene omtrent 5000 kroner måneden – 40 prosent mindre enn i andre selskaper.
* DNO har svart med å sende ut advarsel om at streikende kan bli sparket. – Også nordmenn må respektere fagforeningene, sier fagforeningsleder Reyadh Ahmed til Ny Tid.
Streik. Konflikten mellom arbeiderne og ledelsen i DNO har nå havnet på bordet også til regjeringen i Jemen. 16. juni utnevnte president Hadi så Hussein al-Kaf som oljeminister Den tidligere oljeministeren i Jemen skal allerede ha skrevet to brev til DNO ASA, som har sitt hovedkontor på Aker Brygge i Oslo – samt eget kontor i Jemens hovedstad Sanaa.
DNO har omtrent 1000 ansatte og en omsetning på over tre milliarder kroner årlig, med vekt på investeringer i omstridte land som Kurdistan, Irak, Somaliland og Jemen. Sistnevnte har vært preget av protester mot regimet etter den arabiske våren i 2011.
Søndag 22. juni gikk arbeiderne i Jemen til full streik. Blokadene gjorde at både lisensblokk 32 i Tasour/Godah og blokk 32 i Nabrajah, der operatør DNO eier 57 prosent, ble stengt for produksjon 24. juni. Disse produserer 1600 fat olje per dag.
Arbeiderne frykter nå at de kan miste arbeidsplassene sine for godt:
– DNO sitt omdømme i Jemen er nå lik null. De må respektere noe som heter fagforeninger. Fagforeningene er bindeleddet mellom arbeiderne og bedriften, sier fagforeningsleder Reyadh Ahmed på telefon til Ny Tid.
Konflikten har pågått siden i høst. I desember fikk de som aksjonerte et brev fra Daljit Gill, som da var sjef for DNO Jemen. Der stod det blant annet, i henhold til det Ny Tid har fått tilgang på av informasjon: «Contracts of striking workes will be terminated». Og: «We urge you as a caring DNO employee to vote against the strike and instruct your union leaders to accept the fair and reasonable offer made by us».
Med andre ord at streikende ville få sparken, og at arbeiderne ble oppfordret til å gå mot fagforeningen. Det kom til forhandlinger, og aksjonene ble avsluttet før de ble full streik i desember 2013.
Full streik
Nå har konflikten blusset opp igjen og det ble full streik 22. juni. Fagforeningsleder Ahmed sier:
– Når vi streiker, så ser ledelsen på oss som fraværende og ikke i streik. Hvorfor griper ikke ledelsen til DNO i Norge inn og sørger for at arbeiderne får en rettferdig og fornuftig avtale?
Ny Tid har fått tak i dokumenter som viser at de streikende arbeiderne i Jemen ble bedt om å signere et dokument der det sto: «You are hereby advised that if you should continue to act in such an unprofessional manner within the work situation, further disciplinary actions in accordance with the Labour Law may be taken against you. The record of formal verbal warning letter will be hald in your personell file in the company`s Sanaa office».
Det påstås overfor Ny Tid at ledelsen i DNO mener streik er mot reglene og at de kan gi dem rett til å sparke dem.
Angrep i nærheten
Etter en konflikt med lokalbefolkningen ved et oljefelt i Hadhramaut, ble en militær sjekkpost rundt fire kilometer fra ett av DNO sine anlegg angrepet i januar, og to jemenittiske soldater ble drept.
Al-Qaida er aktive i Jemen, og oljeanlegg som er drevet av vestlige selskaper er sett på som mulige terrormål. Arbeiderne sier at de krever risikotillegg mot Al-Qaida, men at dette har blitt avvist fra DNO-ledelsen. Al-Qaida, ISIL og islamistiske opprørere anses nå på full frammarsj i Midtøsten – som i Irak og Kurdistan, der DNO også er aktive – og frykten øker for nye angrep også i Jemen.
Etter angrepet i januar så fortsatte DNO driften av oljefeltet, men halverte bemanningen, får Ny Tid opplyst fra fagforeningene. Fagforeningen mener at de gjenværende arbeiderne, som må jobbe mer og lengre dager, bør få tillegg, men sier dette kravet har blitt avvist.
– Kravene våre har vært de samme siden forrige streik. Vi ønsker å heve de veldig lave lønningene våre. DNO er det nest dårligst betalte selskapet i Jemen. Vi ønsker et lønnsnivå som Dove Energy, eksempelvis. Vi har fått oljeministerens støtte for dette, og regjeringen har skrevet to brev til DNO som støtter dette, sier Reyadh Ahmed til Ny Tid.
Han viser til Dove Energi, som er et canadisk selskap, basert i Calgary, som også driver i Jemen. En satiretegning fra aviser i Jemen viser hvordan norske DNO latterliggjøres som det dårligst betalende selskapet.
Krever arbeidere tilbake
Fagforeningstalsmann Ahmed sier han er kritisk til DNO Jemen sin håndtering av konflikten og streiken som har blitt trappet gradvis opp:
– Da vi hadde delvis streik, så kalte ledelsen hver og en arbeider inn og spurte om de streiket. Om svaret var ja, så ble de bedt om å ikke komme på jobb. De som jobbet ute i felten ble bedt om å dra hjem, sier leder av fagforeningen, «Arbeidere i DNO», Reyadh Ahmed.
Konflikten mellom ledelsen i DNO Jemen og arbeiderne har pågått siden november i fjor og det ble delvis streik i desember 2013. Konflikten har bakgrunn i at arbeiderne mener DNO gir for lav generell lønn og for dårlige tillegg. De ble også protestert på at åtte arbeidere fikk sparken. Arbeiderne mener disse ble sparket som en reprimande og i strid med lovene.
Høsten 2013 så grep Jemens oljeminister inn og påla DNO å heve lønnsnivået og å gi de sparkede arbeiderne jobbene sine tilbake. To av disse har ikke fått jobbene i Sanaa tilbake ennå.
– Vi har fått beskjed om at så lenge vi nevner disse to sparkede arbeiderne, så nekter de å diskutere alle andre krav, påstår Reyadh Ahmed overfor Ny Tid.
Ny Tid får opplyst at DNO ga arbeiderne et felttillegg på 14 kr dagen og et «ørkentillegg» på 112 kr dagen i januar. Grunnlønna var på 3417 kroner måneden og skal nå være hevet til 5100 kr. Arbeiderne sier nå at det mangler et system med lønnsstige som justerer lønnen etter ansiennitet, og de sier de vil ha dette på plass. I tillegg vil de ha en høyere generell lønn: De viser til at en vanlig lønn for en vakt som jobber for andre oljeselskaper i Jemen får minst 7000 kroner måneden, nesten 40 prosent mer.
Mister 1600 fat om dagen
Stengingen av feltene i Hadramowt gjør at DNO Jemen går glipp av rundt 1600 fat olje om dagen. Det er felt 32 og 43 som er stengt og DNO Jemen skriver i en pressemelding:
«Fagforeningene satte i gang med unilaterale aksjoner og at det førte til produksjonsstopp i blokk 32 og 43, inkludert administrativ bemanning.»
Videre så skriver de at DNO har erklært «force majeure», noe som er vanlig å gjøre ved store uforutsette hendelser som jordskjelv, flom krig eller opprør eksempelvis. «Force majeure» betyr at DNO ikke kan klandres for å ikke oppfylle deres deler av kontrakten med myndighetene, om de godtar erklæringen.
Det var i høst i 2013 ledelsen i DNO Jemen sendte ut brevet der det stod svart på hvitt at streikende arbeidere vill få sparken. Arbeiderene forteller at de har fått beskjed om det samme igjen.
DNO I JEMEN
• DNO har produsert olje i Jemen siden 2000. DNO har 269 arbeidere i landet.
• Rundt 200 streiker nå og 160 av dem jobber i felten. De har så langt produsert over 100 millioner fat olje.
• De opererer i seks oljefelt i Jemen og 20 totalt i verden.
• Fire av de seks feltene var fra før ikke i drift, nå er det full stopp
• DNO har nylig testet et nytt funn som kan produsere 5900 fat olje om dagen.
Det norske oljeselskap (DNO)
• DNO ASA er morselskapet i et internasjonalt olje- og gasskonsern som fokuserer på Midtøsten og Nord-Afrika (MENA).
• Selskapet har eierandeler i olje- og gasslisenser i ulike stadier av leting, utvikling og produksjon både onshore og offshore i den kurdiske delen av Irak, Jemen, Sultanatet Oman, De forente arabiske emirater, den tunisiske republikk og Somaliland.
• DNO har hovedkontor i Oslo og et nettverk av kontorer over hele MENA-regionen.
• Styreleder er Bijan Mossavar-Rahmani. Adm. dir. er Bjørn Dale.
• Omsetning 2013: 2,942 milliarder kroner.
– Jobber for å løse situasjonen
DNO sier at de nå jobber sammen med myndighetene og fagforeninger i Jemen for å løse situasjonen.
AV WOJOUD MEJALLI
Imøtegåelse. Etter gjentatte henvendelser lyktes det ikke Ny Tid å få til et intervju med konsernsjef i DNO, Bjørn Dale. Men han har via via kommunikasjonssjef Henrik Schwabe, på vegne av Dale, sendte flere uttalelser på epost.
På spørsmål om hvorfor DNO skal ha truet streikende arbeidere med sparken, så ble det svart på epost:
«Vi noterer at det verserer uriktig informasjon i lokal media. Det er imidlertid ikke riktig for DNO å kommentere pågående diskusjoner med myndigheter og fagforeninger. Vårt fokus er å løse situasjonen snarlig», skriver Dale.
Det står i Jemens Arbeidslov, artikkel 148, at det er ulovlig å sparke eller å straffe arbeidere som streiker. Men det skal være at DNO tolker reglene på en annen enn arbeiderne. Flere direkte spørsmål fra Ny Tid om hvorfor de sparkede arbeiderne ikke fikk jobbene tilbake, blir ikke besvart. I eposten med uttalelser fra Dale så står det blant annet:
«Vårt hovedfokus er å sørge for forsvarlig og trygg drift, herunder at vi ivaretar sikkerheten til våre ansatte og våre anlegg i Jemen. Produksjonen ved blokk 32 og blokk 43 er midlertidig nedstengt inntil streiken er avsluttet.»
– Begrenset effekt
Den samme dagen som streiken ble kjent, falt DNO sin aksjekurs med to prosent. Dale svarer på spørsmål om hvor alvorlig streiken er for DNO:
«Den bortfalte produksjonen tilsvarer ca. 60 prosent av vår produksjon i Jemen og har begrenset økonomisk effekt for DNO. Vi har i en periode opplevd at både planlagte produksjonsnivåer og utviklingsprosjekter har vært under press som følge av sikkerhetssituasjonen i landet,» skriver Dale og fortsetter videre:
«Force majeure-erklæringene er gjort i henhold til produksjonsdelingsavtalene vi har med myndighetene. Formålet er å sikre rettighetene i lisensene inntil hindringene for trygge, sikre og stabile operasjoner er fjernet. Vi er i dialog med myndighetene og fagforeningene for å løse situasjonen, og vi er bestemt på å gjenoppta operasjonelle aktiviteter i Jemen.»
Dette er uttalelsene i sin helhet som kom fra DNO. Spørsmål som hva slags kompensasjon de arbeiderne som jobber ekstra får, hvorfor de mener streiken er ulovlig, hvorfor de to arbeiderne ikke skal ha fått jobbene sine tilbake i Sanaa, og hva de mener arbeiderne burde gjort annerledes, ble ikke besvart direkte. Ny Tid henviste til uttalelsene om DNO fra Leif Sande i Industri Energi, uten å få svar.
