Norsk laks et regnskog

Avskoginga i Brasil si regnskog aukar. Det skuldast mellom anna ei kraftig auke av soyaimport til Noreg. For norsk oppdrettslaks må ha protein frå Brasil.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Avskoging. Ordskiftet om avskoging blir ofte supplert med nye, triste fakta. Konklusjonane frå rapporten «State of the rainforest, 2014», som Regnskogfondet lanserte førre fredag, er ikkje noko unnatak:

Ifølgje rapporten er halvparten av all regnskog øydelagt sidan 1945. Og fleire land planlegg utbyggingar for dei neste åra som vil oppretthalde tendensen.

– Rapporten gjer innsikt i dei store konsekvensane av avskoginga, både når det gjeld biomangfold, klima og utvikling, seier Dag Hareide, leiar i Regnskogfondet, til Ny Tid.

Dei siste åra har dei klimamessige konsekvensane av avskoginga blitt framheva, men avskoginga har òg andre konsekvensar. Rapporten legg blant anna vekt på rolla regnskogen har for fattigdom, utviklingsarbeid og matproduksjon.

– Skog gjev nesten like mye inntekt for verdas fattige som jordbruk. I Indonesia åleine er over 50 millionar menneske avhengige av regnskogen. Avskoging har òg alvorlege konsekvensar for flom og regnfall, og påverkar dermed landbruket i nærområda, seier Hareide.

Palmeolje ned, soya opp

Rapporten stadfestar at dei viktigaste drivkreftene bak avskoging er etterspørsel etter forbruksvarer. Ein av dei største syndarane er det industrielle jordbruket, som ryddar areal for å auke produksjonen av blant anna palmeolje og soya.

Palmeoljeindustrien har vore den viktigaste drivkrafta bak avskoging i Søraust-Asia, og i Indonesia planlegg myndigheitene ein dobling av produksjonen innan 2020. Norske matprodusentar har tidligare vore storforbrukarar av palmeolje, men dei siste åra har denne importen blitt redusert. Både argument om miljø- og helsemessige konsekvensar har gjort at store delar av den norske næringsmiddelindustrien har kutta palmeoljebruken dei siste åra.

Trass i at soyaindustrien er ei av drivkreftene bak avskoginga, har det vore få tiltak for å redusere bruken av soya i Noreg. Totalimporten har auka med 30 prosent sidan 1990. I fjor blei det importert over 400.000 tonn soya til Noreg, i hovudsak frå Brasil. Soyaprodukta blir brukt i kraftfôr i jordbruket og i oppdrettsnæringa. Soya har dei siste åra blitt den viktigaste kjelda til protein for norsk kylling, storfe, svin, oppdrettslaks og oppdrettsaure.

Få tiltak

I høve den nye rapporten har Ny Tid prøvd å klarleggje kva tiltak som finst for å finne alternativ til soyaimporten. Sjølv om fleire aktørar er urolege for konsekvensane av soyaimporten, er det få tiltak til å spore blant norske matprodusentar og i forvaltinga.

– Gjennom kampanjane våre mot palmeolje og tropisk tømmer har me sett at norske forbrukarar er svært opptekne av avskogingsspørsmålet. Soyaproblematikken er likevel vanskeleg, blant anna fordi det handlar om utforminga av norsk landbruk, meiner Dag Hareide.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), som organiserer norske oppdrettsføretak, meiner ikkje at reduksjon i soyaimporten er svaret for oppdrettsnæringa. Dei vil heller sørge for ansvarlege kontrollrutinar

– For FHL er det derfor viktig å stille krav til leverandørene om at soya som kjøpes, er dyrket på områder som faller innenfor miljøkravene generelt og spesielt i forhold til å stoppe avskoging. Det er selvfølgelig like viktig at det foreligger troverdig dokumentasjon på at så er tilfelle for de soyaprodukter man kjøper, seier Henrik Stenwig, direktør for helse og kvalitet i FHL.

Eirik Nedrelid, leiar for kommunikasjon og samfunnskontakt i bransjeorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke, meiner at soyaimporten er eit problem. Han meiner at utviklinga er eit resultat av dei politiske føringa som er lagt på norsk landbruk.

– Når det blir ført eit race mot stadig lågare prisar på maten, er det ein faktor som pressar soyaimporten opp. Eit svar må vere å effektivisere tollvernet, seier han til Ny Tid.

Nedrelid påpeiker at eit av dei viktigaste tiltaka er å finne alternativ til soya som proteinkjelde. Norsk Landbrukssamvirke ønsker difor å opprette eit forskingssenter for utvikle nye proteinkjelder basert på norske ressursar.

– Bransjen har blant tatt initiativ til forskingsprosjektet «Foods of Norway», fordi me ønsker å finne norske proteinkjelder som kan erstatte soyaen. Her kan blant anna tang og tare bli aktuelle erstatningar, og me håpar det offentlege vil bli med på eit slikt spleiselag.

Etterspørsel avgjer

Brasil har lenge vore sett på som best i regnskogklassen, fordi landet i fleire år har bremsa tempoet i avskoginga. Men i 2013 auka avskoginga i landet, og den brasilianske storgodslobbyen har i fleire år pressa myndigheitene for å få opna fleire område til jordbruk. Ifølgje London-baserte Financial Times er aukande lønnsemd i soya- og kjøttproduksjon blant årsakene suksesshistoria har tatt ei uventa vending.

Regnskogfondet meiner utviklinga må møtast med større kontroll av selskapa og områda dei jobbar i.

– Noreg er ein del av ein globalisert økonomi, og her finn ein òg årsakene til avskoginga. Det tyder at ansvaret kviler på statane og næringslivet, men forbrukarane kan òg spele ei viktig rolle, meiner Dag Hareide.

Ny Tid var i kontakt med Christina Hæraas, kommunikasjonsrådgjevar i fiskefôrprodusenten EWOS. Ho hadde ikkje høve til å kommentere soyabruken i norsk fiskefôr.

---
DEL