Norsk idealisme – en revestrek

Orientering 16.mars 1968

Kjell Cordtsen

Få ting er mer hellige for nordmenn en flagget og flåten.

Flagget — det står for frihet, for norskhet, for Norge hurra. Flåten — den symboliserer norsk dristighet og foretaksomhet på de syv hav. Hvert skip under flaggets vift er på det endeløst øde hav et nytt stykke Norge i drift.

Kort sagt: Skål!

Omtrent slik forestiller vi oss en ekte norsk stabelavløpning. Men denne oppfatningen av Norge og nordmenn begrenser seg neppe til Rederforbundets rekker. Den er jo pensum fra folkeskolen og oppover.

Nordmenn har i det hele tatt et rørende og naivt bilde av seg selv. Vi tror for eksempel at vi er blant de mest gavmilde og offervillige i verden. Vi oppretter fredskorps, og vi hjelper utviklingsland. Vi bygger sykehus, og vi stiller mannskap til rådighet for FN. Trygve Lie kom også fra Norge.

Dette bildet fortoner seg ganske annerledes sett med de andres øyne — sett fra den tredje verden.

Flagget — det er en vimpel i imperialismens konvoi på de syv hav. Flåten deltar i en enorm utbytting av de fattige land.

Denne utbyttingen har som forutsetning blant annet eksporten av råvarer fra fattige land til rike, og en strøm av ferdigvarer den motsatte veien. I dette mønster ligger forklaringen på klasseskillet i verdensmålestokk, på forskjellen mellom i-land og u-land.

Norge er med på å opprettholde dette klasseskillet. Norsk skipsfart boikotter de land som har tatt kampen opp for å bryte mønsteret, for eksempel Cuba og Nord-Vietnam.

Norges Rederforbund har dertil inntatt en beinhard forsvarsposisjon for skipsfartsnasjonens privilegier og går dermed inn for å holde fraktprisene på et nivå som i første rekke rammer u-landene. Disse landenes forsøk på selv å bygge opp en flåte, for derigjennom å kunne senke fraktprisene, blir aktivt bekjempet. I «Sjømann», utgitt av Norges Rederforbund og Skibsfartens Arbeidsgiverforening, fortelles det åpent og omsvøpsløst hvordan man på UNCTAD-konferansen gikk inn for å utmanøvrere de fattige land.

Konklusjon: Norsk idealisme er en revestrek.

Ordene stammer fra Georg Johannesen, bevisene kommer mange steds fra.

I 1966 bevilget Norge for eksempel 94 millioner kroner til såkalt u-hjelp. Samtidig ga dette års samlede utviklingshjelp den norske flåte netto fraktinntekter beregnet til 830 millioner kroner.

La oss derfor tale mindre om hjelp, mer om maktforholdene i verden. Og la oss unngå alle fordektige omskrivninger.

Vi står på utbytters side.

---
DEL