Norsk fattigdomsgap på Europa-toppen

Gapet mellom fattige og rike vokser i Norge, samtidig som det har gått ned i Europa. Norge har nå størst lavinntektsgap i Vest-Europa.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tirsdag 9. mars åpnet arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) Det europeiske fattigdomsåret 2010 i Norge.

Rett i forkant av åpningen utga Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin nye rapport «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper, 2009». Den årlige rapporten, utført på oppdrag fra Arbeidsdepartementet, belyser økonomi og levekår for ulike grupper som faller utenfor levekårsutviklingen i Norge. Årets rapport viser at spesielt Norge har noe å gripe fatt i for å tette lavinntektsgapet.

Dette lavinntektsgapet er et mål på hvor «fattig» de «fattige» er – hvor mye ekstra inntekt de trenger for å komme over lavinntekstgrensen, som er 60 prosent av befolkningens medianinntekt.

Rapporten viser for det første at lavinntektsgapet i Norge har økt de siste årene. Mens lavinntektsgruppen i 2003 trengte en vekst på 18 prosent for ikke å bli definert som fattig, hadde dette økt til et behov for 22 prosent vekst i 2007, det siste året med tilgjengelige tall. Økningen kom i årene rett etter at den rødgrønne regjeringen tok over.

Utviklingen kan se ut til å fortsette inn i 2008, selv om lavinntektsgapet for dette året først blir offisielle til høsten.

‒ Våre tall viser en liten økning også i 2008, sier seniorrådgiver Jon Epland i SSB.

10,2 prosent av den norske befolkningen vil for dette året bli registrert med en inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Det er en økning på 0,6 prosentpoeng siden 2005.

Mindre i EU

Men økningen i lavinntektsgapet i Norge står i kontrast til utvikklingen i EU-land flest. Fra 2004 til 2007 har lavinntektsgapet i EU-25 gått ned fra 23 til 21 prosent.

Dermed har Norge ifølge statistikken som SSB har offentliggjort en større jobb å gjøre enn EU-land flest for å heve de fattigste opp på gjennomsnittsinntekten. Mens Norge i 2003 var blant de landene i Europa med minst gap, er Norge nå klart bak land som Sverige, Danmark, Belgia, Irland, Tsjekkia, Kypros og Ungarn. SSB påpeker i rapporten at «lavinntektsgapet er høyere enn i de andre nordiske land» og at Norge ligger «på nivå med EU totalt sett».

Mens EU-land flest har hatt en positiv lavinntektsgaputvikling i en periode med sterk økonomisk vekst, er Norge og Romania blant de få land som har hatt en tydelig negativ utvikling.

‒ Det økende lavinntektsgapet skyldes blant annet den sterke økonomiske veksten vi har hatt i landet i løpet av de siste årene. Veksten har ført til at medianinntekten – det vil si det generelle inntektsnivået i samfunnet – er høyere i Norge enn de andre europeiske landene. Noe som igjen gjør det vanskelig for de i lavinntektsgruppen å helt holde følge med inntektsveksten til «gjennomsnittshusholdningen», sier seniorrådgiver Jon Epland i SSB.

Han påpeker at det i Norge er innvandrere som kommer verst ut på statistikken. Verken Eurostat eller Europakommisjonen ønsker overfor Ny Tid å kommentere den voksende forskjellen i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Årsaken er at Norge ikke er del av EU metodiske koordinering.

«Selv om Eurostat samler inn data om Norge, og Norge deltar i Det europeiske året for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon, deltar Norge ikke i «Open Method of Coordination». Som et resultat av det analyserer vi ikke den sosiale situasjonen, og vi er derfor ikke stand til å gi noen kommentarer på det økende gapet i Norge sammenlignet med andre europeiske land», skriver Cristina Arigho i en e-post til Ny Tid. Hun er talsmann for sysselsetting, sosiale saker og inkluderingsdepartementet i Europakommisjonen.

Les mer i papirutgaven av Ny Tid

---
DEL