Norges siste tabu


Det norske ordskiftet om hvalfangst er preget av følelser, kunnskapsmangel og uvitenskapelighet.

Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.
Email: dag@sgoki.org
Publisert: 2006-08-23

En liten episode fra årets statsministerfilm, «Oljeberget», kan bildelegge hvor symbolsk viktig hvalen er for den norske psyken.

I dokumentarfilmen følges Jens Stoltenberg av regissør Aslaug Holm gjennom tre år, men det er kun én eneste han trenger hjelp av henne: Da han plutselig finner ut at han må kjøpe hvalkjøtt fra en fiskebil i Nord-Norge.

Stoltenberg har bare 200 kroner i kontanter, så han må midt under filmingen gå til det uvanlige skritt å bomme penger av regissør Holm, som egentlig skal være en usynlig, filmende og ikke-deltagende flue på veggen.

Statsministerkandidat Stoltenberg kjøper kjøttet, forbereder det til middag, og uttaler: «Hvalkjøtt er veldig godt.»

Noen måneder senere vant han makten i Norge.

Abonnement halvår kr 450

Episoden kan være et bakteppe for å forstå de sterke emosjonelle og økonomiske kreftene som er involvert i Norges svært omstridte kommerisielle hvalfangst. Og fra i dag til tirsdag kan det komme ny giv i den norske vågehval-iveren. Mye tyder nemlig på at Den internasjonale hvalfangskommisjonens (IWC) årlige møte, i år på St Kitts, nå ligger an til å bli kontrollert av kommersielle og rike hvalfangere. Ikke fordi den internasjonale opinionen har snudd til fordel for hvalfangst, snarere tvert imot, men fordi en langsiktig, taktisk og strategisk stemmesanking fra Norge, Island og Japan nå ser ut til å vinne fram.

For første gang på over tre tiår kan dermed den brede, internasjonale og FN-forankrede begrensningen av hvalfangst bli utfordret av et simpelt flertall i IWC. I første omgang betyr det ikke noen aksept for kommersiell hvalfangst slik Norge ønsker. Årsaken er at dette krever 2/3-dels flertall. Men det åpnes for nye runder om alt fra hemmelig stemmegivning til mindre kontroll med drapsmetodene på verdens største pattedyr.

Samtidig pågår det en nasjonal kampanje for å øke interessen for kjøp av hvalkjøtt blant norske forbrukere. Norge er det eneste landet i verden som driver kommersiell fangst i strid med IWC-forbudet fra 1986. Island og Japan driver i det minste driver forskningsfangst. Med unntak for Færøyene er ingen interessert i å kjøpe det norske hvalkjøttet – Japan vil ikke ha det på grunn av for høyt PCB-innhold. Dermed øker presset på norske forbrukere for å kjøpte kjøttet, som allerede nå er i butikkene etter jaktstarten 1. april.

Fra 1. juni og fram til 12. juli vil rullende «hvalmobiler» reise til 40 …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)