Norges velsignelse av en krigshisser

Han er ansvarlig for millioner av døde. Nå skal Henry Kissinger sole seg i Nobel-utdelingens glans.

Henry Kissinger. FOTO: AFP PHOTO/JOYCE NALTCHAYAN
Erling Borgen
Filmskaper og skribent. Borgen har laget en rekke viktige politiske dokumentarfilmer, og tidligere jobbet i Nrk. Professor i samfunnskritisk dokumentarisme. Borgen skriver jevnlig i Ny Tid. Epost e-borgen@online.no

Dagen etter utdelingen av Nobels fredspris skal krigshauken Henry Kissinger holde et foredrag på et lukket møte i Norge for 500 utvalgte gjester. Kissinger en av de hovedansvarlige for at millioner av asiater ble drept under Vietnamkrigen – likevel er han altså invitert til Norge av Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo (UiO).

Den 10. desember mottar Colombias president Juan Manuel Santos årets fredspris i Oslo rådhus. Den brutale konflikten i Colombia som har vart i over 50 år, har kostet minst 220 000 menneskeliv. Over fem millioner mennesker ble internflyktninger på grunn av stridighetene mellom gerilja, paramilitære dødsskvadroner og regjeringshæren.

Santos får årets fredspris for sin innsats for å få slutt på den blodige borgerkrigen. Selv om FARC-geriljaen etter min mening burde ha delt prisen med Colombias president, er det all grunn til å tenne fredsfaklene for president Santos.

Mer oppsiktsvekkende er det at det nystiftede debattforumet Nobel Peace Prize Forum Oslo har invitert Henry Kissinger til Oslo samtidig med Santos. Han skal holde et foredrag om «verdensfred etter USAs presidentvalg». Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad sier at de «er veldig stolte» over å ha fått til møtet med Henry Kissinger. Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo sier han er svært glad for samarbeidet som nå er innledet med Nobelinstituttet. Det er faktisk et ubegripelig standpunkt fra universitetets rektor.

Nobels krigspris. Det som dessuten gjør dette besøket og denne invitasjonen ekstra smakløs, er at arrangementet legges i tilknytning til fredsprisutdelingen. Det er nemlig lite som minner om fred når Kissingers politiske meritter og blodige historie skal oppsummeres. Kissinger fikk Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams utenriksminister Le Duc Tho i 1973. Da hadde USA og Kissinger bombet og bombet i Asia. Dette er en av de mest skammelige utdelingene i Nobelkomiteens historie. To av komiteens medlemmer, Helge Rognlien og Einar Hovdhaugen, trakk seg i protest. Le Duc Tho nektet å komme til Norge for å ta i mot prisen. Kissinger kom heller ikke. Hans pris ble mottatt av USAs daværende ambassadør i Oslo Thomas R. Byrne.

Utdelingen var oppsiktsvekkende også langt utenfor komiteens rekker. New York Times døpte fredsprisen om til «Nobels krigspris». Den amerikanske visesangeren Tom Lehrer utbrøt: «Politisk satire ble overflødig den dagen Henry Kissinger fikk Nobels fredspris.» Fire millioner asiater ble drept mens Kissinger var sikkerhetspolitisk rådgiver og utenriksminister for president Richard Nixon. Rundt 100 000 kambodsjanere mistet livet, da Kissingers bombefly angrep. Terrorbombingen la grunnlaget for Røde Khmer og Pol Pots forbrytelser.

Fødselsskader. Jeg har et personlig og følelsesmessig forhold til Kissingers bestialske handlinger. Under Vietnamkrigen sprøytet USA landets rismarker og andre dyrkingsområder med Agent Orange – et kjemisk middel som drepte alt liv på Vietnams dyrkbare jord. Det førte til at så mange som 500 000 barn kom til verden med store fødselsskader. De var blinde og uten armer og ben. Mange hadde så store skader at de aldri kunne få et verdig liv. I 1996 besøkte jeg i den nordlige delen av Vietnam ett av sykehusene som behandlet og oppbevarte de skadede «orange-barna». En sykepleier viste meg rundt. Hun stanset ved en seng. Der lå det et barn uten øyne og uten evne til å snakke. Hun sa én setning: «De var noen dyr. Morderne!»

I fire år dekket jeg Chile som NRKs Latin-Amerika-korrespondent. På nært hold så og skildret jeg brutaliteten til diktator Augusto Pinochet. Tusener døde, titusener ble torturert og hundretusener rømte ut av landet i eksil. USA støttet opp om kuppet med våpen, penger og planer. Kissinger var en av sjefsarkitektene. Han uttalte: «Jeg kan ikke skjønne at vi skal stå og se på at et land blir kommunistisk på grunn av et uansvarlig folk. Dette er altfor alvorlig til at chilenske velgere skal bestemme dette selv.»

Dette er mannen som Nobelinstituttet og UiO gleder seg over å få til Oslo. Dette er krigeren som skal sole seg i Nobel-utdelingens glans. Det er en skam.

---
DEL

1 kommentar

Legg igjen et svar