Norges solidariske seier

De norske Gaza-legene, med Mads Gilbert i spissen, har bidratt til et mer positiv syn på Norge i den arabiske verden. Her er det mange som nå snakker om en Gilbert-effekt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gaza var under bombeangrep. Tv-er sto på over hele verden. Inn i stua, ikke bare til folk på Otta, i London og New York, men i Beirut, Amman og Beit Hanoun, kom den blonde og blåøyde norske legen som, tydelig berørt, fortalte om sine opplevelser på Al-Shifa-sykehuset på Gazastripen. Han fortalte verden om skadene sivile palestinske menn, kvinner og barn ble påført under det israelske angrepet på Gaza i januar. Han snakket ærlig og direkte. Han roste sine palestinske kolleger på sykehuset og i ambulansetjenestene. Han ville ikke selv være helt. Men det har han likevel blitt.

«Jeg elsket ham (Mads Gilbert, journ. anm.) og jeg elsker nordmenn også», skriver Yasser Mostapha fra Egypt på Facebook denne uka. Han hadde sett Mads Gilbert på den lokale tv-stasjonen.

Via telefon, på sms, i e-postmeldinger og på Facebook har folk i Saudia-Arabia, Emiratene, Libanon, USA og Pakistan takket Gilbert og hans kolleger for innsatsen de gjorde for sivilbefolkingen i Gaza. En ung kvinnelig student fra Syria har fått tak i mobilnummeret til Mads Gilbert og slår på tråden. Hun er beveget, og forteller at det har betydd mye for henne å se Gilbert på tv.

Folkelig engasjement

De norske legenes innsats på sykehuset i Gaza og deres rapporter på all verdens tv-stasjoner får nå betydning ut over vitnefunksjonen og det medisinske og humanitære engasjementet de viste for sivilbefolkningen. Norge er blitt mer kjent i den arabiske verden og nordmenn er blitt arabernes yndlinger.

– Bildet av Norge i den arabiske verden er mer positivt nå etter Gaza-konflikten. Folk har inntrykk av Norge som en mer balansert og rettferdig aktør, men også som en viktig humanitær bidragsyter, sier byråsjef på Al-Jazeeras Norden-kontor i Oslo, Samir Shatara. Han sendte mange positive nyheter om og fra Norge tilbake til den arabiske verden under Gaza-krigen. Han rapporterte om nordmenns deltakelse i de mange demonstrasjonene til støtte for befolkningen i Gaza, om at utenriksminster Støre ba om øyeblikkelig våpenhvile, om at togene stanset i to minutter i protest mot drapene på sivile, og han intervjuet Mads Gilbert og hans kolleger både mens de var i Gaza og etterpå. Shatara tar derfor litt av æren for å ha satt Norge i fokus i den arabiske verden.

I utgangspunktet har Sverige og Danmark vært mer kjent enn Norge i den arabiske verden, forteller Shatara. Nå er Norge for alvor satt på kartet fra Marokko til Tunisia og fra Egypt til Gulfstatene, mener journalisten.

– Mange i den arabiske verden kjenner til Norge på grunn av Oslo-avtalen fra 1993 og mange syntes ikke avtalen var rettferdig for palestinerne. Nå kan det inntrykket være endret, sier Shatara.

Også det faktum at Norge i mars 2007 var det første vestlige landet som normaliserte forholdet til den palestinske samlingsregjeringen, som også hadde medlemmer med Hamas-bakgrunn, har bidratt positivt. Men det er det folkelige engasjement som virkelig har gjort en forskjell, mener Shatara.

– Det utenriksminister Støre sa under konflikten, er ikke så forskjellig fra det andre europeiske ledere har sagt, men det var ikke så mange land der togtrafikken stoppet i to minutter for å minnes ofrene i Gaza. Slikt gjør inntrykk, sier Shatara.

– På alles lepper

Denne uka ble Mads Gilbert sammen med legekollega Erik Fosse tildelt Fritt Ords Honnør for «utrettelig å ha formidlet enestående øyenvitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza», som det heter i begrunnelsen fra Fritt Ord. Og mens legene i Norge blir æret for sin rapportering fra Gaza, er de på langt nær glemt i Gaza.

– Norge er på alles lepper i Gaza om dagen, forteller ordfører i Gaza by og øyelege, Dr. Maged Awni Abu-Ramadan til Ny Tid.

Abu-Ramadan trekker særlig fram intervjuet Shatara hadde med Mads Gilbert på arabiske Al-Jazeera etter at legen kom hjem til Norge. Intervjuet har satt spor.

– Han snakket om massakren og var tydelig berørt. Araberne som så Gilbert gråte på tv, ble rørt. Han var så ærlig. Dette, sammen med at Mads Gilbert og Erik Fosse faktisk var blant de første legene som kom til Gaza, har gjort at bildet av Norge i palestinske og arabiske øyne i dag er enormt forbedret, mener Abu-Ramadan.

Han understreker at forholdet til Norge allerede er og har vært godt, men at det nå er blitt enda bedre. Han forteller at også norske offisielle uttalelser under konflikten ble godt mottatt av befolkningen på Gaza, men at det var Gilbert og Fosse som har hatt den virkelige effekten på befolkningen når de nå har et mer positivt syn på Norge.

– Folk her så både de norske legene og demonstrasjonene i Norge. Det har fått mange til å se på Norge som et sted de ønsker å besøke, handle med og i økende grad stifte bånd til økonomisk og kulturelt. Gilberteffekten er virkelig et fenomen i Gaza nå, sier Abu-Ramadan.

Satt på kartet

Norge har også blitt lagt merke til andre steder i Midtøsten under Gaza-konflikten. Når Ny Tid spør den politiske kommentatoren og direktøren for Issam Fares-instituttet for offentlig og internasjonal politikk ved det amerikanske universitetet i Beirut, Rami Khouri, om han i Libanon har sett noen endret holdning til Norge etter konflikten i Gaza, er det én eneste ting han trekker fram: De norske legene.

– Mange her i Libanon snakker svært positivt om innsatsen til de norske legene. At de ble vist på arabiske tv-kanaler har bidratt til at folk her nå ser mer positivt på Norge, mener Khouri.

Også norske ambassader i regionen forteller at Norges positive omdømme nå er styrket.

– Vi merket med en gang Gilbert og Fosse kom til Gaza og det ble internasjonal oppmerksomhet rundt dem, at libaneserne fikk en enda mer positiv holdning til Norge, sier ambassadør Aud Lise Norheim ved den norske ambassaden i Beirut.

Libanesiske medier har skrevet om de norske legene og ambassaden har fått e-poster der det takkes for Norges innsats. Ambassadøren tror at det er en kombinasjon av oppmerksomheten rundt de norske NORWAC-legene i Gaza og norske myndigheters syn som har bidratt til det positive bildet. Hun understreker samtidig at også før konflikten på Gazastripen nå i år har libaneserne vært positive til Norge, blant annet på grunn av mange års humanitær innsats i landet. Norheim understreker at de ikke bevisst prøver å profittere på det positive bildet mange nå har av Norge.

– Én viktig effekt av Gilbert og Fosses arbeid i Gaza er også at samspillet mellom norske organisasjoner og norske myndigheter kom tydelig fram. Et slik samspill er ikke like opplagt i denne delen av verden, og det er derfor viktig å få fram hvilken positiv rolle dette kan spille i mange sammenhenger. Selv om hjelpeorganisasjonen NORWAC (Norwegian Aid Committee) ikke representerer norske offisielle myndigheters politikk i Midtøsten, har det aldri vært noe spørsmål om ikke å støtte arbeidet deres, og dette er et viktig signal å gi verden, mener Norheim.

I Egypt – der også den norske utenriksministeren deltok i skytteldiplomatiet for å få på plass en våpenhvile mellom partene i januar – har Norge nå blitt satt på kartet.

– Rapportene fra de norske legene på Al-Jazeera har vært av stor betydning for å øke bevisstheten om Norge og landets profil i regionen, mener Rania Al Malky. Hun er sjefredaktør i den engelskspråklige avisen Daily News Egypt.

Al Malky forteller Ny Tid at de vanligvis hører lite om Norge i Egypt, verken som aktør i Midtøsten eller som en humanitær nasjon. Det er stort sett snakk om de store – EU, USA og Storbritannia. Og selv om Norge under Gaza-konflikten har fått mer positiv eksponering enn vanlig, har hun liten tro på at det vil være av politisk betydning for Norge.

Takknemlige islamister

Mens israelske styrker gikk lenger og lenger inn på Gazastripen, og samme dag som de norske legene, Mads Gilbert og Erik Fosse, landet på Gardermoen etter 11 dagers innsats for å redde palestinske liv på Gazastripen, fikk den norske ambassaden i Jordans hovedstad Amman besøk av representanter for det islamistiske partiet Den islamske aksjonsfront (IAF). Som tidligere omtalt i Ny Tid, takket islamistene Norge, så vel som Tyrkia, for deres ståsted i konflikten. Ambassaden har også fått takkeblomster fra naboen vegg i vegg. I Jorden er om lag 60 prosent av befolkningen av palestinsk opprinnelse.

Ambassadesekretær og nestleder ved ambassaden, Christina Eikeland, syntes det var interessant å høre hva IAF hadde å si. IAF er det politiske partiet til Det muslimske brorskapet i landet, og fikk 5,5 prosents oppslutning ved parlamentsvalget i 2007.

– Norge ønsker dialog med alle, og vi har ikke fått noen negative reaksjoner på møtet. Jeg tror Norge har ganske stor troverdighet på det utenrikspolitiske feltet, og mange land i Europa ønsker nok å kunne føre en mer uavhengig politikk i forhold til Israel/Palestina-konflikten slik vi kan, sier Eikeland.

Generelt mener hun Gaza-konflikten har bidratt til å forsterke bildet av Norge som en humanitær aktør og som et balansert vestlig land.

– Er de norske legenes Gaza-engasjement god norgesreklame?

– Jeg har ikke tenkt på det slik. Men det synliggjør det norske folkets engasjement i Israel-Palestina-konflikten. Hver gang verden ser nordmenns altruisme – slik de norske legene viste – er det veldig positivt for Norges omdømme. Men det betyr ikke at vi har planer om å bruke det som norgesreklame, sier Eikeland.

Ambassadør Aud Lise Norheim i Beirut har heller ikke merket økt interesse for Norge som turistdestinasjon eller som handelspartner, og synes foreløpig det er vanskelig å si om det kan bli en effekt av oppmerksomheten.

Made in Norway

I Gaza har ordfører Abu-Ramadan imidlertid blitt kontaktet av flere palestinske forretningsmenn som ønsker handelsforbindelser med Norge. Folk uttrykker overfor ordføreren ønske om sterkere bånd til Norge både når det gjelder turisme, handel, landbruk og industri. Andre igjen spør om han kan hjelpe dem å finne muligheter for utveksling med norske skoler og universiteter.

– Før hørte folk lite om Norge, nå er det mange som har spørsmål. Et tema som går igjen blant palestinerne nå er boikott av amerikanske produkter. Folk spør om hvordan de i stedet kan handle med Norge som sto ved vår side og støttet oss i denne konflikten, sier Abu-Ramadan.

Også journalist Shatara ved Al-Jazeeras Norden-kontor har tro på at norske produkter kan bli en vinner i denne konflikten.

– I den arabiske verden er det mange følelser. Etter at Muhammed-tegningene ble publisert for tre år siden, var det mange som var raskt ute med å boikotte danske produkter. Vær sikker på at folk nå i større grad vil kjøpe produkter der det står «made in Norway» eller «made in Turkey», sier Shatara.

Så enkelt er det ikke, mener imidlertid Shankar Narayan som gjennom konsulentselskapet Nordic Associates bistår norske og skandinaviske selskaper med å etablere seg i Midtøsten og India og vice versa.

– Norge har alltid hatt et stabilt omdømme i Midtøsten og jeg tror ikke en begrenset oppmerksomhet rundt norske leger og norsk ståsted i Gaza-konflikten verken kan skade eller hjelpe norske selskaper med å gjøre forretninger. Det gjøres forretninger fordi det er lønnsomt, ikke fordi Mads har vært i Gaza, sier Narayan til Ny Tid.

Han har indisk bakgrunn og har bodd mange år i den arabiske verden før han kom til Norge. For én uke siden var han i Dubai og der fikk han ikke inntrykk av at folk hadde fått noe mer positivt syn på Norge etter Gaza-offensiven.

– Folk har et klart skille mellom USA og Europa, og for dem hører Norge til det europeiske bildet. Det er sjelden Norge blir trukket særlig fram, sier Narayan.

Malingsprodusenten Jotun ett norsk selskap som er veletablert og har en viktig del av markedet i Midtøsten. Denne uka var divisjonsdirektør i Jotun Dubai, Erik Aaberg, i Egypt. Der fikk han høre at det norske myndigheter hadde sagt og gjort under Gaza-konflikten, var blitt godt mottatt. I Gulflandene har Aaberg ikke registrert noen økt oppmerksomhet om Norge. Under samtalen på telefon fra Egypt, kommer han inn på problemene Jotun opplevde i forbindelse med Muhammed-striden for tre år siden. Det var den gang flere kunder, blant annet i Saudi-Arabia og Egypt, som ikke ville ha noe med dem å gjøre.

– Men det er ikke de samme grupperingene som nå eventuelt har forandret mening. Derfor tror jeg ikke at norske posisjoner og norsk legehjelp i Gaza-konflikten hjelper for oss, sier Aaberg.

Ved Norges Handelshøyskole i Bergen skriver Elin Bolann doktorgrad om omdømmeproblematikk. Hun ser på hvordan et lands image kan endre holdinger til produktet som selges. Om det knyttes positive assosiasjoner til et land, er det noe det kan spilles videre på, sier hun. Men da må man tenke langsiktig.

– Når det skjer ting som bidrar til å øke folks oppmerksomhet rundt Norge som land, og oppmerksomheten er positiv, kan det ha en positiv effekt for salg av produkter knyttet til Norge. Men å bygge et lands omdømme tar mange år og det holder ikke å bygge på én begivenhet, sier Bolann til Ny Tid.

Hun mener at det i dette tilfellet er vanskeligere å nyte godt av et slikt omdømme fordi det hele er politisk ladet, og det kan være uenighet om graden av positivitet i ulike land.

Gaza-effekt

Mads Gilbert selv gjør alt han kan for å få fokus vekk fra sin egen person. Noen Gilbert-effekt vil han ikke snakke om.

– Jeg liker ikke den personfokuseringen dette har fått. De virkelige heltene er de palestinske helsearbeiderne og de frivillige i Gaza, ja hele den palestinske befokningen, gjentar Gilbert overfor Ny Tid.

Han mener det verden har sett, snarere er en Gaza-effekt der mange, både i Norge og verden, nå har skjønt hvor brutal den israelske okkupasjonen er og har vært. Gilbert har jobbet regelmessig som lege i Gaza de siste tiårene, og har alltid opplevd å bli tatt godt i mot som nordmann. Han ser sin egen og de andre norske helsearbeideres innsats som en fortsettelse av en norsk tradisjon som går tilbake til 70-tallet, og tror det engasjementet har bidratt til å forbedre Norges omdømme i arabiske land generelt og blant palestinere spesielt.

– Jeg tror denne typen praktisk medisinsk bistand er en nyttig del av solidaritetsarbeidet. Det handler om å komme noen som er undertrykket, til unnsetning, sier Gilbert og forteller en historie som illustrerer synet på nordmenn i Gaza i dag. Før Gilbert skulle gå på scenen under en støttekonsert for Gaza på Nationaltheatret i Oslo 25. januar, ringte han sin legevenn Nafez for å høre om han hadde noe han ville si til det norske folk. Han svarte: «Min bror. Fortell dem at alle i Gaza elsker Norge». ■

---
DEL