«Norges plass er i Europa»
Publisert: 01.11.2019
medforfatter: Paal Frisvold
Eva Joly (75) er først ut i Ny Tids serie med europeiske politiske kvinners tanker om Europas framtid – Norge inkludert. Det dreier seg blant annet om EUs «Green New Deal» og nasjonalisme.
Norsk-franske Eva Joly fortalte nettopp forsamlingen i Universitetets gamle festsal i Oslo: «Jeg er ikke noen optimist for i dag eller i morgen, men en optimist for det 22. århundre og hva som er igjen av dette.» Hun talte her som «2019 Arne Næss-professor» (ved Senter for Utvikling og miljø, SUM, se faktaramme) med tradisjonen fra Arne Næss – den betydelige økofilosofen. Hun nevner ham som sitt forbilde, en hun lærte filosofi av for lenge siden. Men ikke minst understreker hun betydningen av det å tenke langsiktig, inn i framtiden. Hun ender sitt foredrag med at vi alle må ta vår del, for det er håp.
Joly har nå bak seg ti år i Europaparlamentet som folkevalgt for De Grønne (Europe Écologie – Les Verts) i Frankrike. Ny Tid har tidligere intervjuet henne om kampen mot korrupsjon og skatteunndragelse. Ifølge Joly må korrupsjon bekjempes om vi skal komme noen vei i miljøsaken. Korrupsjon forhindrer svake stater fra å bygge seg opp og bryter ned utviklede land.
Green New Deal for Europe
Mange har med den nye presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, og hennes nye våpendragere forventninger om endringer for EUs politikk i framtiden. Eller rettere sagt om hvordan Europa kan bli et bedre sted å være. Von der Leyens Green New Deal for Europe er en ambisiøs og pragmatisk plan for overgangen til nullutslipp av drivhusgasser. Green New Deal for Europe skal reflektere klimaendringene på alle EUs politiske områder. Men skal man nå EUs mål om et klimanøytralt Europa i 2050, kreves drøye 2000 milliarder kroner årlig investert i grønn teknologi – ifølge Europakommisjonen. Dette utgjør fem prosent av BNP brukt på blant annet jordbruk, infrastruktur, industri samt å skape millioner av nye jobber – uten å øke skattene. (Se gndforeurope.com)
«Klimamerking» kan få betydning for Norges gassproduksjon gjennom EØSavtalen.
Samtidig har EU et økonomisk vekstkrav og en grense for nasjonal utenlandsgjeld
– henholdsvis 3,5 og 60 prosent. Da vi spør, er dette ifølge Joly et hinder for grønne investeringer: «Dette er en svært byråkratisk teknologisk måte å tenke på i en tid der vi trenger et skifte over til en ny grønn økonomi. Investeringer i grønn energi – med mulig underskudd og økt gjeld – bør kunne trekkes ut av dette regnestykket.»
Europakommisjonen ønsker nå å skille mellom grønne og svarte investeringer og gjennomføre en såkalt klimamerking. Eksempelvis klassifiseres gassproduksjon uten karbonfangst/-lagring som en «skitten» framfor «ren» energi. Dette kan få betydning for Norges gassproduksjon gjennom EØS-avtalen. Dessuten kommer det opp et lovforslag om å forby banker å finansiere fossil teknologi. Den europeiske investeringsbanken tok i oktober opp nye retningslinjer om å avvikle all investering i fossil energi.
Ifølge Joly betyr dette å «etablere et nytt skattesystem. Men kan vi ikke se for oss nye regler der du bruker sykkelen for å hente ditt brød? Regler for ikke å fly til Thailand i juleferien? Eller at korte flyreiser – der toget tar bare 2–3 timer mer, som mellom Paris og Genève – forbys».
Joly krever at skolen tar ansvar for å informere om hva som vil skje i framtiden med stigende temperaturer – med Golfstrømmen, for eksempel. Hun etterlyser også respekt for vitenskapen, slik medisinere bruker konsensus: «Behandlingen du får for høyt blodtrykk, er man enige om. Jeg vet at noen mener vitenskap er nonsens og at du bare trenger å spise mer vegetarmat. Men du skal være ganske kunnskapsrik om du går imot vitenskapen.»
Industri eller klima?
Debatten om å satse kraftig grønt har sine alarmister og skeptikere. Vi spør Joly om hennes syn på debatten: «Jeg liker ikke mennesker som mener at alt er slutt, at vi bare skal vente på avslutningen. Dette er mennesker som heller vil dø enn å legge på svøm – og vil at verden skal dø samtidig med dem. Dessuten har jeg både forakt og avsky for mennesker som ikke bryr seg om fakta, som ikke leser noe, men bare plukker opp ting for skeptisk å påstå at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes.»
Rett etter Jolys foredrag i Oslo iscenesatte SUM en seanse med argumenter for å beskytte arbeidsplasser og industri på den ene siden, og naturens primære beskyttelse på den andre. Naturens rettigheter mot sosiale rettigheter. Flere hundre millioner mennesker har som kjent kommet ut av ekstrem fattigdom via en miljøødeleggende industri. Dilemmaet mellom arbeidsplasser og miljøbeskyttelse kjenner ethvert Arbeiderparti til:
Når kullosen stiger sørøst i Europa og videre østover, må en Green New Deal dreie seg om mer enn vårt eget kontinent: «Kina er også et problem, da nær halvparten av utslippene kommer derfra», sier Joly.
«Når kullosen stiger sørøst i Europa og videre østover, må en Green New Deal dreie seg om mer enn Europa.»
… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
