Norge taper kampen om SAS-jobbene

SAS vil si opp 4000 ansatte, og flytte flere hundre norske arbeidsplasser til Kastrup. Danske politikere har oppnådd sine luftfartspolitiske mål, før norske politikere har kommet i gang med debatten og visjonene for Gardermoen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det skulle være en stille flyplass. Ikke høyttalere som skrek ut avganger, forsinkelser og andre beskjeder til de reisende.

Gardermoen ble en stille flyplass. Den åpnet i oktober 1998

Rundt 20 milliarder kroner kostet hele prosjektet inkludert Gardermobanen.

Vi fikk en stille flyplass, men kanskje ikke helt på den måten politikerne, flyselskapene, de ansatte og brukerne hadde trodd.

– Det er en fallitterklæring når ledelsen på Gardermoen må velge å stenge en av rullebanene, fordi det ikke er fly nok til å holde to rullebaner åpne, sier John Lyng, leder i Norsk Kabinforening. Han avviser at krisen i den globale flytrafikken etter 11. september i 2001 er skyldig i at det ikke er mer aktivitet på Gardermoen.

John Lyng står i spissen for over 1300 kabinansatte i SAS. 300 av dem vil miste jobben hvis SAS-ledelsen får viljen sin. SAS vil øke aktiviteten i Kastrup Lufthavn på bekostning av Gardermoen. Sparetiltakene i SAS går hardt ut over de norske delene av konsernet og det legges opp til å flytte viktige faglige miljøer fra Norge til Danmark.

Kampen om arbeidsplassene er en liten – men viktig – del av jobben til John Lyng og de andre fagforeningslederne som organiserer SAS-ansatte på Gardermoen. Arbeidsplassene er bare brikker i et betydelig større spill som handler om SAS fremtid, og det handler om hvilken plass hovedflyplassene i Norden skal ha. De som jobber på Gardermoen kjemper for hele Gardermoens fremtid som en viktig flyplass. I dag føler de at SAS kjemper mot dem, mens norske politikere er opptatte av bonuspoeng.

– Pensjonistruter til Alicante er ok – men det er ikke der kampen kommer til å stå, sier John Lyng.

John Lyng sier at det blant de norske kabinansatte er en situasjon som er preget av samhold og en indre styrke som gir en innbitt og sterk tro på at arbeidsplassene skal reddes. Kampen mot ledlesen skal vi nok klare. Vi er villige til a ta et tak for selskapet, men vi kommer ikke til å gå med på avtaler der vi mister rettigheter og ansatte.

Nettet revner

Kampen om de 300 kabinansatte i SAS som kan bli utflagget til Danmark er en ny spiker i kisten på den sosialdemokratiske samferdselsdrømmen for Norge. Drømmen de gamle politikerne på Stortinget hadde var at alle i hele Norge skulle ha et godt transporttilbud.

De satset på et fullverdig tilbud til alle. Norge skulle knyttes sammen til havs, lands og i luften. Geografien skulle ikke hindre folk i å kunne reise. Langs kysten fikk vi havner og ferger som kunne transportere folk og gods. I tillegg ble et omfattende kortbanenett for fly bygget og i innlandet fikk de gode tilbud på jernbane eller buss. Politikerne godtok at flyselskapene kryssubsidierte rutenettet. Det var greit at SAS, Braathen og Widerøe brukte overskuddet på de beste flystrekningene til å holde liv i de mindre flyrutene. Det var viktig for denne politiske visjonen at folk kunne reise fra Hasvik i Finnmark når de trengte det – med fly eller båt. På samme måten som folk i Oslo kan velge å ta fly eller tog når de skal til Bergen.

– Denne sosialdemokratiske drømmen ble knust på nittitallet, sier Asbjørn Wikestad. Han er leder for SAS Personalklubb som organiserer «alle de du ser på en flyplass.» Det vil si billettselgere, innsjekkere etc.

Ifølge Wikestad skjedde den mest markante endringen da Fornebu ble lagt ned og Gardermoen åpnet. På Gardermoen var mulighetene for konkurranse større. Samtidig som Color Air satset friskt på Gardermoen, valgte Braathens ansatte å streike for lønnsrettigheter.

– Color Air fikk en flyvende start, mens det som skjedde i Braathen sannsynligvis var starten på nedturen som sluttet med at SAS kjøpte opp selskapet – etter at andre kjøpere hadde trukket seg, sier Wikestad.

– Det vi ser i lufttrafikken er det samme som skjer i hele samfunnet. Det viktigste er å tjene mest mulig penger. Et tilbud skal ikke lenger bygges opp for å betjene noen brukere, det skal bygges opp for at noen skal tjene penger på det. Tjener de ikke penger på det, da blir det lagt ned. Vi står i en situasjon der store deler av samferdselstilbudene må begrenses eller legges ned fordi de ikke gir økonomisk overskudd. Det er ikke viktig lenger å tilby innbyggerne i hele Norge et transporttilbud, sier Wikestad som er forundret over at disse gjennomtrengende endringene på samferdselsområdet har skjedd i praksis uten at det har vært debattert på Stortinget. Det bare skjer.

Hvorfor blir det sånn?

Gardermoen Hovedflyplass er historien om en av de lengste og vanskeligste lokaliseringsdebattene i norsk historie. Fornebu var ved å sprenges, og nødvendig var å finne et sted der en kunne bygge en ny hovedflyplass. Flyplassen skulle ligge i et område der det skulle være mulig å utvide i fremtiden. Prognosene for flyaktiviteten var lysende. Til slutt valgte et flertall på Stortinget Gardermoen. Prognosene for flyplassen var så lyserøde at flere mente at Gardermoen ville bli for liten etter kun få år.

Fordel Kastrup

Tidligere toppsjef i SAS, Jan Carlson, uttalte seg tidlig på nittitallet om lokaliseringsdebatten i Norge. Etter hans mening ville Hurum bli et godt valg for Norge, mens Gardermoen ville bli et godt valg for Kastrup. Han mente at Gardermoen ligger for langt unna Kastrup, og at det derfor blir enklere for Kastrup å konkurrere med Gardermoen.

Det er denne spådommen mange i norske luftfart nå er redde for er ved å gå i oppfyllelse. Fra politisk side har det ikke vært gjort noe for å sikre trafikken til Gardermoen og enn mindre at denne trafikken skal øke.

Da konsernsjefen i SAS, Jørgen Lindegaard, før påske offentliggjorde at konsernet skal kutte budsjettet med seks-åtte milliarder svenske kroner i løpet av de neste 20 månedene – da lå det også en skjult kritikk av Norge og norske politikere i dette utspillet.

Det er selvfølgelig mulig å påvirke SAS-ledelsen i en lokaliseringsdebatt, og de vil velge det alternativet de føler de får mest igjen for. I dag er det tydelig at dansk næringsliv og danske politikere er de som er flinkest til å åpne dører i SAS-systemet. Derfor vinner de den interne lokaliseringsdebatten i SAS.

Dansk pengemaskin

Kastrup er en gigantisk pengemaskin for den danske staten. Denne pengemaskinen har vært mulig å bygge opp blant annet gjennom SAS økende aktiviteter på flyplassen.

– Kastrup er ikke bare dansk, den er i aller høyeste grad både norsk og svensk interessefelt gjennom SAS. Utgiftene for arbeidsplassene er omtrent de samme om de ligger på Arlanda, Gardermoen eller Kastrup. Denne kampen handler ikke om økonomi og sparing i første rekke. Dette handler om arbeidsplasser og ressurser, sier John Lyng.

De som startet SAS mente at man må få noe igjen for å være med i SAS. I dag er fordelingen av aksjepostene i SAS fordelt med 3/7 til Sverige 2/7 til Norge og 2/7 til Danmark.

Både Arlanda og Kastrup har oppnådd en størrelse der flyplassene selv greier å skape vekst. Arlanda har i dag tre rullebaner, en fjerde er under prosjektering og forberedelsene til å sikre seg tilgang på nok areal til en femte rullebane er i gang. Dessuten har de utvidet terminalene. På Kastrup har de i flere ti år jobbet med å posisjonere lufthavnen som en av de store i Europa. Både Arlanda og Kastrup har langt på vei oppnådd sine mål så langt, men dette skjer på bekostning av blant annet Norge og Gardermoen.

Kastrup jobber intenst for å sikre egen posisjon, og ser ingen fordel i tettere samarbeid med Gardermoen. I stedet har de valgt å gå inn i Rygge flyplass i Østfold. Den ligger nærmere Kastrup og kan blant annet brukes til å la fly overnatte der Det er rimeligere enn på Kastrup. Men her åpnes det samtidig for direkteruter mellom Rygge og Kastrup. Det vil neppe komme Gardermoen til gode.

– Gardermoen er en av verdens beste flyplasser, men det er trist å se at den har problemer med å bruke mer enn en rullebane.Gardermoen står i fare for å bli et gigantisk luftfartspolitisk monument som ikke klarte å finne sin plass i flykonkurransen. Politikerne brukte mye energi og store summer å få til flyplassen på Gardermoen, men etter at den åpnet har de ikke greid å forme en visjon for Gardermoen, sier John Lyng

Interesserte politikere

Fra Norden er raskeste reiserute til USA å ta av fra Keflavik på Island eller Gardermoen i Norge. Til Østen er det raskest å fly fra Arlanda i Sverige eller Vanda i Finland. For eierne i SAS blir Arlanda og Gardermoen de to flyplassene som ligger nærmest. Likevel går nesten alle langdistanseflyene fra Kastrup. Gardermoen har en avgang til New York. Arlanda har et par avganger til Østen.

– Forskjellen mellom særlig Danmark og Norge er at i Danmark har de et næringsliv og et politisk miljø som er fullt oppdatert på luftfartspolitikk. Danske politikere oppsøker flyselskapene, flyplassene og andre innen luftfart for å få innspill. I Norge er den interessen nærmest fraværende. Ja på den politiske arenaen finnes knapt politikere som er opptatt av norske luftfartspolitikk og Gardermoen i et globalt perspektiv, mener John Lyng.

– Norsk luftfartsdebatt har i den senere tid kun handlet om bonuspoeng eller ikke på innenriksfly. Det er en avsporing av en mye viktigere debatt. Denne kampen handler om noe mye mer enn bonuspoeng. Dette handler om SAS sin plass i kampen om verdens flypassasjerer. I den globale kampen om flypassasjerene får snille gutter ingenting. Her må det kjempes, for dette handler om ressurser, produksjon og for et land ikke minst arbeidsplasser og skatteinntekter, sier John Lyng.

Det skal bygges opp en ny hovedteknisk base i SAS. Denne skal blant annet også huse lager for komponenter og deler. For det landet som får denne basen betyr dette milliardinntekter de neste mange årene. Det har betydning for nasjonaløkonomien i det landet som får basen. Samtidig betyr det at de to landene som ikke får denne hovedtekniske basen tapte milliardinntekter.

– Politikerne må ha en klar oppfatning om hva som de mener er viktigst

Kampen om rettigheter

De kabinansatte har sagt ja samtlige krav fra SAS-ledelsen med et unntak. De aksepterer blant annet at lønna ikke skal øke i 2003, men de vil ikke gi fra seg retten til å jobbe på langdistanseflyene til SAS. Siden 1995 har de kabinansatte hatt en avtale med SAS om at de tre landene Sverige, Danmark og Norge skal representeres likt blant kabinpersonalet på alle langfartsrutene til SAS.

De danske kabinansatte har siden avtalen kom i 1995 jobbet for å få bort denne klausulen, og har nå lyktes i å få ledelsen i SAS med på dette kravet. Avtalen fra 1995 er underskrevet av både de ansatte og SAS-ledelsen, og kan ikke sies opp uten at begge parter er enige.

Og Norsk Kabinforening avviser blankt å si opp avtalen.

– Vi kjemper for våre arbeidsplasser. Hvis SAS-ledelsen får det som den vil, så mister 300 av våre norske ansatte jobben, og jobbene flyttes til Kastrup og overtas av danske kabinansatte. Vi kommer ikke til å gi fra oss denne avtalen, sier John Lyng og fortsetter:

– Det vi ser er et politisk show satt i scene av våre danske kollegaer og ledelsen i selskapet. Vi godtar ikke dette spillet og krever respekt for våre avtaler. Vi lar ikke våre arbeidsplasser flagge ut til andre land. Norge er en av eierne i SAS. Det bør være det minste kravet å oppfylle at vi får igjen noe for dette eierskapet, blant annet ansatte som igjen kan betale skatt til det norske samfunnet. Flyttes alt til Kastrup så mister folk jobben på Gardermoen og Norge mister inntekter, mens Kastrup utvider antall ansatte og den danske staten kan gledelig ta imot skattepengene fra de overførte norske jobbene, sier Lyng.

Hvor den tekniske hovedbasen skal ligge vil bli klart i løpet av kort tid, kanskje allerede i mai, men rimelig sannsynlig er at den avgjørelsen tas før sommerferien. Denne avgjørelsen får store konsekvenser for den regionen som får basen. Her er det store beløp i omløp og mange arbeidsplasser. Det får selvfølgelig også betydning for de to flyplassene som ikke får disse arbeidsplassene, som også må si farvel til en rekke arbeidsplasser som de har i dag.

Gardermoen har i dag en meget dyktig teknisk stab som blant annet har ansvaret for vedlikeholdet av MD-flåten til SAS. Flytypen selskapet har flest fly av og som blant annet brukes til innenriks flygninger og på rutene mellom Gardermoen, Arlanda og Kastrup. Hva skjer med de ansatte hvis SAS velger å flytte vedlikeholdet av disse flyene til Kastrup. Det betyr at folk mister jobbene og at Gardermoen mister en meget dyktig teknisk stab som det vil ta lang tid å bygge opp igjen.

Norge kan bli taperen

– Norge kan bli taperen i restruktureringen av SAS. Den omleggingen som pågår nå er så stor at den vil legge strukturene for selskapet for flere ti-år frem i tid. Denne omleggingen er ikke noe som blir gjort igjen i løpet av de neste mange årene, fordi dette er uhyre kostbart å gjennomføre.

– Den luftfartspolitiske debatten er fraværende i Norge. De politiske partiene har ikke noe i programmene som sier hva de vil med norsk luftfartstrafikk. De sier noe om kortbanenettet og at det er viktig å sørge for at innenriksnettet opprettholdes. Men de har ingen visjoner om at Gardermoen skal spille en viktig rolle i den globale flykampen.

– Hvis ikke politikerne ønsker å kjempe for å øke aktiviteten på Gardermoen, da vil vi se at betydningen av flyplassen blir mindre med årene. Gardermoen kan få økende konkurranse fra både Torp og Rygge.

Politikerne må på banen

– Fremtidens viktigste næringer blir olje, fisk og reiseliv. Derfor må norske politikere våkne og kjempe for at vi får et flytilbud her i landet som vi kan være stolte av. Vi skal ha flere store fly til Gardermoen, sier John Lyng, og med det mener han at Gardermoen skal bygge seg opp til å bli en viktig flyplass også for de store flyene som transporterer folk over verdensdelene til Amerika eller Asien.

– Reaksjonene fra SV og Arbeiderpartiet opplever de SAS-ansatte som et sjeldent lyspunkt fra Løvebakken. Regjeringen har blitt beskyldt for ikke å følge med i timen, men det har kommet en rekke reaksjoner i Høyre på situasjonen, og det er ting som tyder på at partiet er ved å våkne. De ser at det nå kommer til å forsvinne arbeidsplasser ut av Norge. Ikke på grunn av en nedgangskonjunktur i flyindustrien, men fordi norske myndigheter ikke har kjent sin besøkelsestid i forbindelse med å legge til rette for at Gardermoen har fått muligheten til å bygge seg opp til en viktig flyplass som SAS og andre flyselskaper ser som et knutepunkt for trafikk i Norge, Norden, Europa og globalt, mener John Lyng.

– Stortinget kan ikke sitte og se på det som skjer. Kampen for norske arbeidsplasser i SAS er knapt begynt. De 300 årsverkene vi kjemper for kan raskt bli til flere tusen arbeidsplasser når viktige miljøer på Gardermoen rives opp ved rot og flyttes til andre land.

– Min drøm er en hovedflyplass full av liv, tilpasset den veksten som kommer i fremtidens lufttrafikk – særlig i et globalt perspektiv. Jeg ser for meg at vi på Gardermoen skal få inn flere store fly – gjerne med SAS-logoen – som skal frakte folk på langfart ut i verden og andre inn til Norge. Hvis SAS skal være stor nok til å kjempe i gigantenes luftfartskamp så må vi få et sterkt SAS som har styrke i Norge, Sverige og Danmark. Først må vi vinne kampen om det nordiske markedet og det europeiske markedet før vi kaster oss ut i gigantenes globale kamp, sier John Lyng

---
DEL

Legg igjen et svar