Norge står alene

Den norske utgaven av Svalbardtraktaten gir Norge eiendomsrett. Det gjør ikke originalen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[jus] Oljefunn på Svalbard kan føre til trøbbel for Norge. For hvem har egentlig eiendomsrett til øygruppa og havområdene rundt?

Norske myndigheter har definert det arealet som ikke er privateid på Svalbard som «statens grunn». Denne formuleringen brukes i den norske oversettelsen av Bergverksordningen, et tillegg til Svalbardtraktaten. I den originale franske versjonen kalles disse områdene «Le domaine public». Det betyr offentlig område. I den engelske teksten heter det «the public Lands».

Dersom den franske og den engelske versjonen legges til grunn, mister staten blant annet muligheten til å gå inn i ethvert prosjekt og kreve 25 prosent av inntektene. I dag gir denne såkalte deltakerretten Norge større mulighet til å kontrollere virksomhet i området.

– Det er ingen av signaturmaktene som har godtatt dette. Og det har mye å si for utenlandske selskap. For oss vil det ikke utgjøre noen stor forskjell, fordi vi er et norsk selskap, og uansett må underordne oss norske lover, sier Asbjørn Skotte, jurist, styremedlem og største aksjonær i Norwegian Petroleum Group (NPG), som har drevet oljeleting på Svalbard i 20 år.

– På 1970-, 1980- og 1990-tallet var ingen interessert i Svalbard, men nå, når oljeprisen stiger over 60 dollar fatet, blir det en helt annen interesse, sier Skotte. Han tror Norge er ille ute.

– USA og Russland er jo blitt tettere partnere, og EU er en stor aktør, så i realiteten står Norge uten venner på Svalbard, sier han.

Professor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo har skrevet doktoravhandling om Svalbardtraktaten. Han mener traktaten setter forbud mot å forskjellsbehandle traktatlandene når det gjelderl utøvelsen av eiendomsretten, og at staten ikke kan kreve deltakerrett. Denne problemstillingen ble satt søkelys på av professor Johs. Andenæs da han i 1962 laget en utredning for det amerikanske oljeselskapet Caltex. Rapporten ble aldri offentliggjort. Kjell Fjørtoft peker på dette i sin bok fra 1972, Rapport fra Svalbard.

Fra Nærings- og Handelsdepartementet får vi bekreftet oversettelsesproblematikken – og at problemstillingen aldri ble satt ordentlig på spissen etter Andenæs. Professor Ulfstein mener det er den norske varianten av Bergverksordningen som gjelder, men at den franske og engelske kan være nyttige «tolkningsmomenter».

Skotte er imidlertid uenig.

– Det er Frankrike som er protokollfører, det betyr at det er den franske ordlyden som teller, sier han.

Kontrollerer russerne

[miljø] Norske myndigheter vil nå kontrollere russisk virksomhet opp mot Svalbardmiljøloven. Dette til tross for at Russland aldri har anerkjent loven som ble innført i 2002. Ifølge Statens forurensingstilsyn slippes det ut 500-1000 tonn svovel fra kullkraftverket i Barentsburg hvert år, noe som utgjør rundt fire prosent av det samlede norske utslippet.

Nylig fikk russerne pålegg om å rydde opp i forurensing i den nedlagte gruvebyen Pyramiden, i tillegg til å slukke en brann i en kulltipp. SFT vurderer også å pålegge dem å søke godkjenning for kraftverk og gruvedrift.

– Svalbardmiljøloven åpner for at norske myndigheter kan forby næringsvirksomhet med henvisning til miljøet. Dette mener russerne strider mot Svalbardtraktaten. Uoffisielt har diverse russiske myndighetspersoner mer enn antydet at loven er politisk og ikke miljømessig begrunnet, og at hensikten er å presse russerne bort fra hele Svalbard, sier forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Jørgen Holten Jørgensen.

Det har ikke lyktes Ny Tid å få svar fra Barentsburg.

Svalbardtraktaten

  • Norge fikk «overhøihet» over Svalbard i 1925. 39 land har skrevet under Svalbardtraktaten, som innskrenker norsk suverenitet, blant annet ved å gi alle traktatland rett til å drive virksomhet på øygruppen. Norge kan innføre lover og regler og håndheve disse så lenge de ikke strider mot traktaten.
  • Bare syv prosent av Svalbards totale areal på 62.000 km2 er privateid.
  • Ny Tid skrev for to uker siden om signaturlands motstand mot norsk politikk rundt Svalbard. Både vernesonen, sokkelen og tolkning av Svalbardtraktaten diskuteres.

AV SIGRI SANDBERG M. og JÓGVAN H.GARDAR

sigri@nytid.no, jhg@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar