Norge sier ja – Tyskland og Frankrike har ingen hast

Men EU-land som Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia ikke har noen planer om å åpne for patent på live-direktivet, vil den norske regjeringen ha direktivet raskest mulig inn i norsk lov.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Statsminsietr Kjell Magne Bondevik har i høst valgt å gå imot et solid flertall i egen regjering. Han har valgt å ta dissens i det omstridte direktivet om patent på liv. Det er svært uvanlig at lederen av en regjering ikke følger flertallet i en sak.

Før valget 2001 gikk Kjell Magne Bondevik ut i valgkampen og ga Høyre og Arbeiderpartiet klar melding om at Kristelig Folkeparti aldri vil godta direktivet om patent på liv. I Stortinget har SV, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stått samlet i sin motstand mot direktivet. For Kristelig Folkeparti handler direktivet om mer enn forskning og gener – det handler om å tukle med «Guds skaperverk» og det går dermed direkte imot det partiet bygger sin politikk på. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å følge EU-kommisjonen og gjøre direktivet til norsk lov. Med et solid flertall mot det statsminister Bondevik mener, synes det greit for KrF å ta dissens i regjeringen og siden fortsette som oim ingenting hadde skjedd.

Leder i KrF, Valgerd Svarstad Haugland mener at det er greit at Bondevik fortsetter som statsminister, selv om partiet skal forvalte en lov som griper inn i det mange kristne hevder går mot hele grunntanken til partiet og det de står for.

Svarstad Haugland mener at siden partiet under Sem-forhandlingene sa i fra at de ville stemme imot dette direktivet, så er det ikke noen bombe at KrF tar dissens i saken og fortsetter i regjering.

– Kristelig Folkeparti har hele tiden tydeliggjort sin motstand mot direktivet som åpner for patent på liv. Så alvorlig er det for KrF at statsministeren blir den første som benytter seg av retten til offentlig å gå mot et regjeringsvedtak som sendes videre til Stortinget, mener Valgerd Svarstad Haugland.

– Patentdirektivet er en vanskelig sak for KrF. Vi har markert vår motstand, men har ikke Stortingets flertall med oss. Det er svært beklagelig, men det må vi leve med, er konklusjonen til Valgerd Svarstad Haugland.

Lang vei

«Direktivet om lovbeskyttelse for biotekniske oppfinnelser», eller patentdirektivet, har vært rundt i EU-systemet i mer enn ti år. Motstanden mot direktivet har hele tiden vært betydelig blant politikere og velgere. Patent på levende organismer oppleves som noe langt mer alvorlig enn patent på en tannbørste eller andre tekniske oppfinnelser.

Første gang Kommisjonen kom med dette forslaget var i 1988, men først i 1995 var forslaget klart til å legge for EU-parlamentet. Her ble det stemt ned. Parlamentet ba om et nytt direktiv som tok mer hensyn til de etiske sidene ved patent på bioteknologiske oppfinnelser. Kommisjonen kom med et nytt forslag som etter nye runder i systemet kunne Unionsrådet i juli 1998 vedta direktivet med stort flertall. Men skepsisen var fremdeles stor i flere medelmsland. Nederland stemt imot forslaget, Italia og Belgia avholdt fra å stemme. Våre naboer Finland, Sverige og Danmark stemte for direktivet.

Høsten 1998 valgte den nederlandske regjeringen å klage direktivet inn for EF-domstolen. Nederland hevdet at direktivet er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold – en konvensjon samtlige EU-land har undertegnet. I 1999 valgte Italia å støtte den nederlandkse klagen. Fra norsk side jobbet både Sentrumsregjeringen og Stoltenberg-regjeringen aktivt for å støtte Nederland i domstolen. I oktober 2001 faller dom. EF-domstolen velger å sette konvensjonen om biologisk mangfold til side, og Nederland taper saken.

Men direktivet var fremdeles ikke spiselig for alle EU-landene. I 2000 protesterte det tyske parlamentet mod den delen av direktivet som åpner for at det kan tas patent på sekvenser av de menneskelige genene. Frankrike støtter de tyske innvendingene.

I februar i år valgte parlamentet i Luxemburg å stemme imot patentdirektivet. Regjeringen i Luxemburg fikk beskjed om å kreve reforhandling av direktivet.

Norge for

Den norske regjeringen har brukt noe tid på å få direktivet til endelig godkjenning i Stortinget, men kritikerne hevder at regjeringen godt kunne gjort mer for å støtte de EU-landene som fremdeles ønsker å stoppe direktivet i den utformingen det har i dag. Bondevik II hevder at de har tøyd tiden langt når det gjelder implementering i forhold til EUs framdriftsplan for gjennomføring av direktivet.

Bondevik I, sentrumsregjeringen, støttet prosessen til Nederland som prøvde saken for EUs domstol. Nederland tapte saken, men har likevel ikke gitt opp motstanden. Hittil har seks av EUs femten land godkjent direktivet (Finland, Storbritannia, Danmark, Irland, Spania og Hellas). I løpet av høsten har fire land varslet at det går mot godkjenning av direktivet, det er Sverige, Italia, Belgia og Portugal.

Patentdirektivet var ført opp på listen over saker regjeringen skulle sende over til Stortinget i løpet av våren 2002. Den står nå på listen over saker som vil bli behandlet i slutten av høstsesjonen.

Regjeringens viktigste samarbeidspartner, Fremskrittspartiet, har ettyrlyst en raskere framdriftsplan for direktivet. Blant annet har helsepolitisk talsmann for Frp, John Alvheim, gitt tydelig beskjed om at direktivet for lengst burde vært en del av norsk lov.

Mens den norske regjeringen i dag jobber aktivt for å få gjort direktivet til norsk lov har de store EU-landene Tyskland og Frankrike ikke startet sin prosess. Skepsisen erstor i disse to landene. Heller ikke Belgia, Nederland og Luxemburg har startet sin prosess. I Østerrike er situasjonen uavklart. Der har en valgt å vente til etter høstens parlamentsvalg.

---
DEL

Legg igjen et svar