Norge og verden

Det smalt i uka som gikk. Et tegn i den nye tiden? «Vi tror det er mange som vil slutte opp om en avis som ubundet av parti- og prestisjehensyn vil drøfte tidens brennende spørsmål.» Slik lød konklusjonen på retningslinjene til bladet Orientering, vedtatt på generalforsamlingen 28. januar 1953. Et halvt århundre senere opplever også […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det smalt i uka som gikk. Et tegn i den nye tiden?

«Vi tror det er mange som vil slutte opp om en avis som ubundet av parti- og prestisjehensyn vil drøfte tidens brennende spørsmål.»

Slik lød konklusjonen på retningslinjene til bladet Orientering, vedtatt på generalforsamlingen 28. januar 1953. Et halvt århundre senere opplever også vi i Ny Tid, hvori opptatt Orientering, en positiv reaksjon på vår radikale omlegging. I forrige uke ble nemlig Ny Tid Norges første avis i magasinformat. Vi er glade for de mange positive tilbakemeldinger vi har fått fra abonnenter, avisanmeldere og nye lesere.

Viktigere enn formatet er likevel innholdet. Og med våre tekster og bilder ønsker også vi å ta tak i tidens brennende spørsmål. Riktignok er den kalde krigen passé, men det 21. århundrets varme konflikter er ikke noe mindre utfordrende. Verken for oss i pressen, for nordmenn flest eller for verden som sådan.

Forrige ukes Ny Tid-oppslag, om de forsvunne dokumentene fra Oslo-kanalen i 1993, er et eksempel på hvordan vi ønsker å sette søkelyset på Norge i verden og verden i Norge. Saken ble referert til i en rekke medier. Og ikke uten grunn, slik denne ukes oppfølger i Agendaseksjonen viser. Oslo-avtalen er Norges største utenrikspolitiske prestisjeprosjekt. Og den omstridte avtalen går rett inn i verdens mest brennbare konflikt, i Midtøsten.

Også denne ukes oppslag, om norske mineryddere i Afghanistan, mener vi lever opp til Ny

Tids tradisjon med avslørende journalistikk.

Den siste uka har imidlertid også vært et eksempel på hvor galt det kan gå når ytringsfriheten blir brukt til å skjende andres tro. Jyllandsposten og det kristne Magazinets trykking av harselerende Muhammed-tegninger førte, ikke uventet, til at danske og norske flagg ble brent på åpen gate i Gaza by.

Slik kan det også gå. Så dypt har vi altså sunket.

Sterke krefter i våre samfunn oppildner til konflikt ved å gjøre det de kan for å nære opp under verdensbålet. Dette er en av årsakene til at vi i denne utgaven bruker ekstra plass på temaer som kretser rundt den siste ukas tegn i tiden. For oss er det viktig å hente inn nye stemmer til den norske offentligheten. Al-Jazeeras kommentator Soumaya Ghannoushis kronikk om Europa og muslimene er et eksempel i så måte.

Fortsatt god lesning.

---
DEL

Legg igjen et svar