Norge mer tiltrekkende enn Sverige?

Det er kommet langt flere østinnvandrere til Norge enn til hele resten av Norden. Men så garanterer vi norske lønns- og arbeidsforhold for mange av dem.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Alle EØS-borgere har rett til å søke arbeid i Norge. Derfor var det diskriminering da Norge for et år sia innførte en overgangsordning som bare skulle gjelde arbeidsinnvandrere fra åtte nye EU-land i Sentral- og Øst-Europa.

Overgangsordningen innebar at folk fra øst ikke ville få arbeidstillatelse hvis de ikke kunne legge fram en arbeidskontrakt som sikra dem norske lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsinnvandrere fra vestlige EU-land trenger ikke arbeidstillatelse – men har til gjengjeld ikke noen garanti for at de får norske lønns- og arbeidsvilkår.

Men dreide det seg om en positiv eller en negativ diskriminering av arbeidsinnvandrerne fra øst? Det ble det en debatt om med ideologiske overtoner.

Tallas tørre tale tyder på at overgangsordningen har vært positiv for polakker og baltere.

Tallet på individuelle arbeidsinnvandrere fra øst har økt betydelig etter utvidelsen av EU 1.mai 2004. I 2004 ble det gitt arbeidstillatelse til 16.035 fra Polen, 6.044 fra Litauen, 1.165 fra Latvia og 724 fra Estland. Det var en økning på nesten 40 prosent i forhold til 2003. Men i 2003 gjaldt 90 prosent av arbeidstillatelsene sesongarbeid under tre måneder. (UDI: Tall og fakta 2004).

Etter 1.mai 2004 søker de fleste arbeidsinnvandrerne fra øst arbeid for mer enn tre måneder. I 2004 ble det gitt oppholdstillatelse til rundt 10.000 arbeidsinnvandrere med arbeidskontrakter på mer enn tre måneders varighet. I Sverige var tallet 4.000 og i Danmark og Finland bare 2.000. Det kom altså flere slike arbeidsinnvandrere til Norge enn til de tre andre nordiske landa til sammen.

Men hvorfor til Norge – det nordiske landet som ligger lengst fra Polen og Baltikum? Det er kjent at Finland plages ekstra mye av svart arbeid fra Estland, slik at det virkelige tallet der er mye høyere enn 2.000. I Danmark har – i følge Bygge- Anlægs- og Trækartellet (BAT) – nesten 4.000 jobba illegalt på danske byggeplasser etter utvidelsen av EU østover. Men mange jobber svart også i Norge.

Det som likevel kan slås fast, er at de norske overgangsreglene ikke har stengt ute arbeidsinnvandrere fra de nye EU-statene. Garantien om norske lønns- og arbeidsvilkår kan ha oppmuntra polakker og baltere til å søke arbeid i Norge!

Langt mer problematisk er alle de som kommer hit som «tjenesteinnvandrere» – eller det som EU kaller «utstasjonerte arbeidstakere». Det er folk som kommer hit fordi de er ansatt i utenlandske selskap som har oppdrag her i Norge.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) meldte i februar at det i 2004 var en femdobling av polske og baltiske firma med oppdrag i Norge. Slike firma kan godt være norsk eid sjøl om de er registrert i Polen eller Baltikum.

I 2003 var det registrert 49 slike selskap med 1.700 ansatte på jobb i Norge, mens det i 2004 var 251 selskap med 4.000 ansatte. I følge SFU-direktør Tor Helge Langfeldt er det virkelige tallet langt større. Slike selskap har plikt til å registrere seg når de får et oppdrag i Norge, men fins ingen god kontroll med at alle slike selskap faktisk registrerer seg.

Disse tjenesteinnvandrerne omfattes ikke av overgangsordningen – og har derfor ingen garanti om norske lønns- og arbeidsvilkår. Snarere tvert i mot.: arbeidsgiveren deres får ofte oppdraget i Norge ved å underby alt som fins av norske standarder.

---
DEL

Legg igjen et svar