Norge med i Arf!

Dropp EU- og USA-debatten. Norge bør alliere seg med Asia isteden.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Etter et Toronto-besøk i sommer skrev den britiske forfatteren Timothy Garton Ash en omdebattert artikkel i The Guardian: Han foreslo der at EU inviterer Canada til å bli medlem i den europeiske unionen! Årsaken er at knapt noe land i verden – ja, knapt noen av de kommende øst-europeiske medlemslandene – ville oppfylle EU-kravene bedre enn det rike, tolerante og fredsæle landet i Nord-Amerika.

Forslaget til Ash kan virke noe vel spenstig og framsynt, men om ikke annet medførte det hundrevis av engasjerte leserinnlegg.

Overført på norske forhold: Hvor bør utenforlandet Norge søke nye økonomiske og kulturelle allierte i det 21. århundre? Et EU-medlemskap er i første omgang ikke aktuelt: Etter over 40 års debatt og to folkeavstemninger er den norske motstanden fremdeles sterk mot å gå med i en europeisk union. Og innen Norge eventuelt klarer å samle seg om en søknad, ligger faktisk selv EU an til an til å spille annenfiolin på verdensbasis med dagens økonomiske utvikling.

Men hvor skal så internasjonalt orienterte nordmenn vende seg, som et alternativ til den snevre ja eller nei til EU-debatten, nå som også WTO-forhandlingene mellom brøt sammen i juli?

I best Ash-ånd burde svaret på sikt være åpenbart: ASEAN, som står for Association of Southeast nations. I dag har det økonomisk-politiske samarbeidet Asean 10 kjerne-medlemsland, med Singapore, Indonesia og Thailand som opprinnelige drivkrefter. Men både Australia, New Zealand, Japan, India, Kina og Sør-Korea er nå blitt såkalte dialogpartnere. Og dermed omfattes store deler av verdens befolkning, for ikke å si en stadig større andel av verdensøkonomien.

Norge er allerede sterkt preget av Asean-tilnyttede land: Thailand er Norges fremste oversjøiske feriested. Australia er nordmenns mest populære studiested. India og Punjab er hjemstedet til Norges mest sentrale innvandrergruppe. Kina har gått forbi USA som Norges største importland utenfor nord-Europa. Mens Japan produserer nordmenns favorittbiler og tv-er, samtidig som de også sørger for Playstation, Pokemon, manga og andre uttrykk for den viktigste barne- og ungdomskulturen av i dag.

Det eneste som i praksis mangler for Norges del, er en formell tilknytning til de viktigste land i det 21. århundre. For slike formål kunne Norge i første omgang melde seg inn i sikkerhetssamarbeidet ARF – de 25 landene i Aseans regionale forum. Her deltar også eksempelvis Canada, som på Aseans 13. konferanse i Malaysia 28. juli undertegnet en anti-terrorismeavtale med organisasjonen.

Så langt har Norge valgt å stille seg utenfor, men det taper nok Norge mer på enn det som synes å bli de viktigste land i det 21. århundre.

Det kan nok virke usannsynlig at det offisielle Norge skal begynne å vende blikket mer østover enn vestover. Omtrent like sannsynlig som hvis noen i 1989 hadde spådd at den ukjente sovjetiske enklaven Latvia innen kort tid skulle bli Nato- og EU-medlem. Det er på tide å tenke stort.

---
DEL

Legg igjen et svar