– Norge må kutte handelsrestriksjonene

250 barn dør som følge av den tredje verdens gjeldsbyrde mens du leser dette intervjuet. Økonom Noreena Hertz (36) bruker 223 sider på løsningen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I boka Gjeldens historie tar Noreena Hertz et kraftig oppgjør med det hun kaller «historien om visse grupper som beriker seg til skade for massene». Historien om den statlige utlånspolitikken etter andre verdenskrig er en motbydelig historie om hvordan USA og Sovjetunionen brukte utlån til å skaffe seg lydige sjakkbrikker under den kalde krigen. Det er historien om hvordan private banker, spekulanter, korrupte diktatorer, våpenfabrikanter og multinasjonale selskaper har fylt lommene med penger som skulle gå til verdens fattigste. Og det er historien om hvordan gjeldsbyrden eroderer samfunnsstrukturer og tvinger regjeringer til å til å redusere bevilgninger til skoler, sykehus og sosiale tjenester. Noe som igjen fører til en oppblomstring av epidemier, miljøødeleggelser, ekstremisme og til syvende og sist terrorisme, mener Hertz.

Verdens fattigste land har en gjeld på 458 milliarder dollar, mens 19 av de 27 landene som mottar gjeldslette bruker fremdeles over ti prosent av statsinntektene til tilbakebetaling av gjeld. Hver time dør 1500 barn fordi penger som kunne ha vært brukt til å beskytte deres helse, blir brukt til betjening av gjeld, hevder Hertz. Hun nøler ikke med å male fram bibelske undergangsprofetier.

– Jeg starter like greit med Bibelen.

– Det er alltid et godt sted å starte.

– Du beskriver problemene og løsningene i gjeldsspørsmålet i bibelske vendinger. «Den økonomiske apokalypsens tre ryttere» er Grådighet, Nærsynthet og Selvbedrag, mens gjeldslette, u-hjelp og handel er «den hellige treenighet», som må til dersom utviklingslandene skal greie å reise seg igjen.

– Det kan være bra å støtte seg til en bestselgende bok som Bibelen, og boka innledes faktisk med et sitat fra tredje mosebok. Det er faktisk ikke så bevisst tenkt, men i ettertid har jeg innsett at bibelske referanser kan være en stor fordel både språklig og for politikere i sine respektive valgkretser. USA spiller for eksempel en viktig rolle i den globale kampen om gjeldslette, og en av hovedutfordringene er å få overbevist de mektige kristne miljøene til å stige ombord. Gjeldsspørsmålet avgjøres i stor grad av folk som identifiserer seg med Bibelen, og da må man til en viss grad bruke deres eget språk og deres egen retorikk

– Og hva med selve metaforbruken?

– Den hellige treenighet er definitivt løsningen. Dagens u-hjelp er som en stor bøtte med hull, der u-hjelpen renner ut like fort som den kommer inn. Vi trenger både gjeldslette og økt u-hjelp, fordi uten grundige investeringer i helse, utdannelse og infrastruktur står flere stater i fare for å kollapse. Når det gjelder handel er det viktig for Vesten å tenke over hvem man kjøper varer fra. Norge kjøper for eksempel 75 prosent av sukkeret sitt fra den kjente sukkerprodusenten Danmark. Det var svært overraskende for meg, når sukkerhandel faktisk handler om liv og død for mange beboere i u-land. Når det gjelder apokalypsens tre ryttere, handler historien om gjeld om nettopp grådighet, nærsynthet og selvbedrag. Historien om gjeld handler om kortsiktige interesser for små grupper, istedenfor langsiktige strategier for hele verden.

– Boka ble skrevet før presidentvalget i USA, og du skriver at du var full av forhåpning for at presidenten, enten det ble Kerry eller Bush, ville finne den politiske viljen til å gjøre det riktige. Er du fortsatt like optimistisk?

– Jeg tror fattigdoms- og gjeldspørsmålet ikke handler om høyre eller venstre i politikken. Jeg tror heller ikke at vi er avhengig av noen religiøs tro for å se hva som er rett og galt på det moralske kompasset i denne saken. Jeg har nylig vært tre måneder i USA i forbindelse med lanseringa av boka, og da var det stor interesse fra kristne radiostasjoner og talkshows. Hovedproblemet med USA er at Bush-administrasjonen helt klart ikke aksepterer multilaterale regimer som FN og lignende, mens jeg også er redd for at etterdønningene av Katrina skal spise opp store deler av bistandsbudsjettet.

– Tilbake til gjeldens historie: Du trekker linjene mellom bitterheten som oppsto i Tyskland etter første verdenskrig fram og situasjonen i den tredje verden i dag. Vesten har ikke vunnet noen konvensjonell krig over den tredje verden, men ser vi den samme utarming av «de beseirede» som vi så i mellomkrigstida?

– Når vi snakker om gjeld, helt klart. Stor gjeld kan føre til både intern uro og økende motstand og motvilje mot kreditorene. Dette handler ikke bare om moral, men også om egeninteresse. I en global verden står vi side ved side, og det er godt mulig å se sammenhengen mellom gjeld og fattigdom på den ene siden og terrorisme, miljøødeleggelser og epidemier på den andre siden. Fattigdom og uvitenhet gir god grobunn for ekstremisme.

– Og i bakgrunnen spøker det militær-industrielle komplekset?

– Helt klart. Afrika sør for Sahara har rundt 200 milliarder dollar i gjeld, like mye som USAs militære utgifter i Irak i fjor. Nedskrives denne gjelden, vil det koste kreditorene nye 24 milliarder – like mye som 16 stealth-bombefly. Det totale våpensalget i fjor var på 900 milliarder dollar. Det er stort sett våpenfabrikanter og vestlig industri som har tjent penger på u-hjelp og utlånspolitikken. U-hjelp må også være smart, for dette handler ikke bare om penger, men om hva vi støtter. Om det betyr at lån må gå gjennom internasjonale fond eller andre mekanismer er ikke så viktig, det som gjelder er at vi sørger for at pengene når dem som trenger dem.

– Du har allerede oppfordret den påtroppende norske regjeringen til å jobbe for at Pengefondet (IMF) og Verdensbanken skal anerkjenne at en del av fattiges land er illegitim, det vil si gitt på feil grunnlag. Du har også oppfordret til å gjøre noe med de økonomiske betingelsene som følger med gjeldslette og bistand. Har du flere innspill til vår nye rødgrønne regjering?

– Det er et radikalt og modig valg å bekjempe den ideologiske dominansen til IMF og Verdensbanken. Går vi videre, tror jeg handelsrestriksjonene kommer til å bli den tøffeste utfordringa for den norske regjeringa, men her har Norge et stort ansvar. Alle land i verden bør få mulighet til å kjempe seg ut av fattigdommen på sin egen måte. Og når det kommer til den norske proteksjonismen, må regjeringa tenke på alle de som rammes ute i verden. Disse handelsrestriksjonene kommer til å forsvinne uansett, det er ikke snakk om at det internasjonale samfunnet vil tillate slike subsidier og restriksjoner som Norge opererer med. En endring vil tvinge seg fram i løpet av fem-ti år uansett. Så hvorfor ikke være i forkant? Invester i organisk og nytenkende jordbruk, som kan selges på et stadig mer krevende og kritisk marked. Det er fundamentalt galt at fattige land ikke kan selge sine produkter til oss. Norge må åpne markedene sine, og stimulere nytenkning i jordbruket. Vi kan ikke forhindre handel med fattige land, og i det lange løp er dette også til Norges fordel.

– Går vi nå i rett retning på verdensbasis?

– Gjeldsletten vi har opplevd de siste årene, samt den britiske regjeringens innrømmelse om at deler av gjelden er illegitim, er et lite steg i rett retning. Men når det fortsatt handler om at et barn dør hvert 3,5 sekund istedenfor hvert tredje sekund, blir det klart at vi ikke gjør nok. Det er som om vi skulle ha vært fornøyd med en plan for at 15 prosent færre mennesker skulle bli drept i tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Det er selvsagt ikke bra nok!

---
DEL

Legg igjen et svar