Norge deltar i utformingen av EU-hæren

Den danske regjeringen må spørre folket om lov til å delta i en felles EU-hær. Norge sendte en statssekretær som ga beskjed om at Norge deltar aktivt i denne planleggingen. Uten at Stortinget eller folket har sagt sitt.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU legger nå til rette brikkene som om 6-7 år skal bli en felles EU-hær. Danmark har ikke mulighet til å delta for fullt, men Norge har sagt at de gjerne blir aktivt med.

I 2010 skal EUs væpnede styrker stå klare til å forsvare EU-landene og delta i krig der det er behov for dem. Det uttalte den italienske forsvarsministeren Antonio Martino etter møtet mellom forsvarsministrene i EU i forrige uke.

På det samme møte ble det enighet om opprettelsen av et felles våpenbyrå i 2004.

Antonio Martino sa til det italienske nyhetsbyrået ANSA etter møtet at dette våpenbyrået er en viktig forutsetning for at EU i 2010 kan ha en egen EU-hær.

Statssekretær Gunnar Heløe i det norske forsvarsdepartementet var til stede under møtet i Brussel. Han uttalte etter at forsvarsministrene i EU hadde vedtatt det nye byrået, at det er viktig for Norge å delta i det videre arbeidet med byrået. Til NTB sa Heløe:

– Dette blir et viktig organ med mangfoldige oppgaver, og det er veldig viktig for Norge å bli inkludert i de videre planene.

Gunnar Heløe sier videre at det skjer store endringer i EU nå..

– Det har skjedd mye, særlig de siste to årene. Det er denne utviklingen som nå reiser flest spørsmålstegn ved Norges utenforskap i EU, understreker Gunnar Heløe.

Gjentatte forsøk på å få Gunnar Heløe eller andre i ledelsen hos forsvarsministeren til å utdype disse uttalelsene har vært resultatløse. Uttalelsene til Gunnar Heløe har blitt siterte i hele EU og konklusjonen er entydig at Norge ønsker å ha en viktig rolle i utviklingen av en EU-hær.

Det nye byrået European Defence Agency (EDA), får ansvaret for å koordinere EU-landenes kjøp, utvikling av og forskning på forsvarsmateriell. Med dette vil EU vise sine militære muskler gjennom en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Danmark ikke med

Noe av det viktigste med det nye byrået er at det skal sikre felles standarder slik at EU-hæren vil fungere optimalt i krig. Formålet er en bedre koordinering av det militære samarbeidet og en harmonisering av medlemslandenes våpeninnkjøp og av forskningen på nye våpensystemer.

Med dette byrået får europeisk våpenindustri også en gylden mulighet til å bygge et indre marked for utvikling og kjøp av våpen.

Mens en norsk statssekretær var til stede i Brussel og lovte norsk deltakelse i byrået, må Danmark foreløpig ikke delta for fullt i samarbeidet. Danmark kan ikke uten en ny folkeavstemning gå inn i et forpliktende militært samarbeid i EU.

Tidligere generalsekretær i NATO, Javier Solana, går fra «utenriksministerjobben» i EU og over i jobben som lederen av EDA. Han har uttrykt at det viktigste de nærmeste årene blir å bygge en militær industri som kan ta opp kampen mot de store amerikanske våpenprodusentene. Solana regner med at EU-landene vil øke sine militære ambisjoner og være villige til å investere betydelig mer i våpenindustrien.

Norske soldater

EDA og senere en EU-hær er en videreutvikling av det militære samarbeidet som EU har startet i år. EDA skal i første omgang blant annet koordinere de felles fredsoperasjonene unionen skal delta i. Her har Norge allerede lovt å bidra med noen tusen soldater.

Danmark kan ikke uten videre delta i byråets arbeide fordi Danmark er fritatt for samarbeidet i det militære samarbeidet i EU.

Bakgrunnen er at byrået legges direkte under EUs felles utenriks- og forsvarspolitikk.. For dansk industri er dette dårlige nyheter, men for norsk våpenindustri er det bra at Norge ønsker å bruke mye tid og ressurser på dette samarbeidet.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, så er det mulig å bidra på annen måte. Men vi får ikke mulighet til å sitte i ledelsen av byrået, der er det kun plass til EU-landene. Men dette hindrer ikke Norge i aktivt å delta i utviklingen av samarbeidet.

SV og USA enige

SV ser ikke noen grunn til at det skal bygges opp to parallelle militære strukturer i Europa, både NATO og en EU-hær.

SVs forsvarspolitiske talsmann Kjetil Bjørklund, sier til Ny Tid at han ikke har fått satt seg inn i hva statssekretær Gunnar Heløe har lovet EU-ministrene, men at han i utgangspunktet ikke ser noen grunn til at Norge skal delta i oppbyggingen av en hær i regi av EU.

– En ny hær i Europa med en ny kommandostruktur er ikke løsningen på de utfordringene vi står overfor, sier Kjetil Bjørklund.

USA er heller ikke så begeistret for det som skjer i EU. Selv om EUs forsvarsministre har tydelig understreket at EU-hæren ikke skal være en konkurrent til NATO, så er USA ikke helt sikker på hva de skal mene.

USA er særlig lite begeistret for diskusjonene om at EU skal opprette et operativt hovedkvarter uavhengig av NATO. Amerikanerne liker heller ikke ideen om å utvikle en våpenindustri som skal være konkurransedyktig mot den amerikanske industrien.

---
DEL

Legg igjen et svar