Norge ut av NATO


Kampanjen Norge ut av NATO har som mål for Norges utenrikspolitikk å sikre landets uavhengighet, bidra til avspenning, nedrustning og fred og å jevne ut kløften mellom rike og fattige folk. Regjeringens meldinger om henholdsvis fortsatt medlemskap i NATO ut over 1969 og ny forsvarsplan for årene 1969-73 bekrefter at kampanjens høyverdige mål er uforenelige med fortsatt medlemskap i NATO.

Email: kari@orientering.no
Publisert: 2018-07-02

Orientering 15. juni 1968

Innledningsvis presiseres i forsvarsplanen at «målet for norsk sikkerhetspolitikk i korthet er å trygge vår egen fred og frihet og samtidig gjøre hva vi kan for å bidra til en fredelig utvikling i verden for øvrig». Heller ikke denne målsetting kan realiseres som medlem av NATO. Medlemskapet undergraver vår frihet i betydningen demokratiske avgjørelsesprosesser. Mangelen på sannferdig og tilstrekkelig informasjon om de gjensidige forpliktelser som er etablert gjennom NATOs traktat og integrasjon svekker grunnlaget for klok handling i et demokrati. En velinformert opinion er en forutsetning for demokratiske avgjørelser.

Forsvarsplanen bebuder økt militær aktivitet, økt integrasjon i NATOs styrker, i kontroll-, varslings- og sambandssystemer og NATO-utbygging av militære anlegg i Norge – som satellittsambandsstasjon i Sør-Norge. Disse tiltak er ikke i Norges og Nordens sikkerhetspolitiske interesse, men utgjør provoserende bombemål og øker spenningen på Nord-kalotten.

Forsvarsplanens uttalte mål om «å bidra til en fredelig utvikling i verden for øvrig» er uforenlig med planens utgangspunkt som er at vår nabo Sovjet-Unionen utgjør en trussel mot Norge og at bare NATO kan avverge denne trusselen. På tross av historiske kjennsgjerninger innstilles det psykologiske forsvarsberedskap på en mental
opprustning av norsk opinion rettet mot «fienden» – «angriperen» – «stormakten» som beskyldes for å ha strategisk behov for norsk territorium. Denne vurdering av vår nabos hensikter og mål er unnfanget i NATOs staber og kommandoer, hvor den militære planlegging i 19 år har vært rettet mot den felles, utpekte «fiende». Uten hensyn til de naboforhold som alltid har hersket mellom Norge og stormakten i øst følger regjeringen NATOs vurderinger.

Det kan ikke godtas at vårt medlemskap, samt NATOs virksomhet på norsk territorium, framstilles som nødvendige tiltak utelukkende i den hensikt å komme «oss til hjelp». Gjennom paktens artikkel V og de avtaler, forpliktelser og arrangementer som integrasjonsprosessen i NATO har brakt med seg, er Norge – på en måte som er ganske bindende – forpliktet til eventuelt å gå i krig. Dette betyr en ganske sterk innskrenkning av vår råderett. Når det så i forsvarsplanen hevdes at «vårt militære forsvar er innrettet for å kjempe i vårt eget land», så sier det at oppfyllelsen av Norges forpliktelse til eventuelt å …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal