Norge ut av NATO

Kampanjen Norge ut av NATO har som mål for Norges utenrikspolitikk å sikre landets uavhengighet, bidra til avspenning, nedrustning og fred og å jevne ut kløften mellom rike og fattige folk. Regjeringens meldinger om henholdsvis fortsatt medlemskap i NATO ut over 1969 og ny forsvarsplan for årene 1969-73 bekrefter at kampanjens høyverdige mål er uforenelige med fortsatt medlemskap i NATO.

Avatar
Email: kari@orientering.no
Publisert: 02.07.2018

Orientering 15. juni 1968

Innledningsvis presiseres i forsvarsplanen at «målet for norsk sikkerhetspolitikk i korthet er å trygge vår egen fred og frihet og samtidig gjøre hva vi kan for å bidra til en fredelig utvikling i verden for øvrig». Heller ikke denne målsetting kan realiseres som medlem av NATO. Medlemskapet undergraver vår frihet i betydningen demokratiske avgjørelsesprosesser. Mangelen på sannferdig og tilstrekkelig informasjon om de gjensidige forpliktelser som er etablert gjennom NATOs traktat og integrasjon svekker grunnlaget for klok handling i et demokrati. En velinformert opinion er en forutsetning for demokratiske avgjørelser.

Forsvarsplanen bebuder økt militær aktivitet, økt integrasjon i NATOs styrker, i kontroll-, varslings- og sambandssystemer og NATO-utbygging av militære anlegg i Norge – som satellittsambandsstasjon i Sør-Norge. Disse tiltak er ikke i Norges og Nordens sikkerhetspolitiske interesse, men utgjør provoserende bombemål og øker spenningen på Nord-kalotten.

Forsvarsplanens uttalte mål om «å bidra til en fredelig utvikling i verden for øvrig» er uforenlig med planens utgangspunkt som er at vår nabo Sovjet-Unionen utgjør en trussel mot Norge og at bare NATO kan avverge denne trusselen. På tross av historiske kjennsgjerninger innstilles det psykologiske forsvarsberedskap på en mental
opprustning av norsk opinion rettet mot «fienden» – «angriperen» – «stormakten» som beskyldes for å ha strategisk behov for norsk territorium. Denne vurdering av vår nabos hensikter og mål er unnfanget i NATOs staber og kommandoer, hvor den militære planlegging i 19 år har vært rettet mot den felles, utpekte «fiende». Uten hensyn til de naboforhold som alltid har hersket mellom Norge og stormakten i øst følger regjeringen NATOs vurderinger.

Det kan ikke godtas at vårt medlemskap, samt NATOs virksomhet på norsk territorium, framstilles som nødvendige tiltak utelukkende i den hensikt å komme «oss til hjelp». Gjennom paktens artikkel V og de avtaler, forpliktelser og arrangementer som integrasjonsprosessen i NATO har brakt med seg, er Norge – på en måte som er ganske bindende – forpliktet til eventuelt å gå i krig. Dette betyr en ganske sterk innskrenkning av vår råderett. Når det så i forsvarsplanen hevdes at «vårt militære forsvar er innrettet for å kjempe i vårt eget land», så sier det at oppfyllelsen av Norges forpliktelse til eventuelt å gå i krig vil medføre bruk av norsk territorium. Heri ligger den strategiske betydning av vårt område som NATOs nordflanke. Utviklingen innen NATO har ført til en militær-strategisk utnyttelse av vårt territorium som gjør de avgitte atom- og base-erklæringer helt illusoriske. Den intime integrasjonen har større verdi i det store NATO-perspektivet enn en stasjonering av tusenvis av allierte soldater i Norge ville ha hatt. Det er utillatelig når meldingene unnlater å vurdere den betydning det har for NATOs framskutte strategi at amerikanske ubåter med Polaris-raketter, hvorav en del er overført til Europa-kommandoen allerede i fredstid, opererer i umiddelbar nærhet av norsk og sovjetisk territorium. NATOs og USAs sjømilitære integrasjon og strategi har vært bestemmende for art og omfang av de fellesfinansierte anlegg i Norge – anlegg som utnytter de strategiske muligheter både geografisk og topografisk. Sprengt inn i norske fjell er det ifølge NATO-LETTER plassert sjømilitære anlegg, ubåtstasjon og minelagre, krigshovedkvarter for NATO, sambandsanlegg, hangarer og ammunisjonslagre. Det er utilstedelig å se bort fra at norsk territorium, gjennom NATO-anlegg og i kombinasjon med felles kommandosystem og strategi, vil bli slagmark i tilfelle krig. Disse forhold er ukjent for norsk opinion, og dermed unndratt folkets demokratiske kontroll.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer