Norge trekker seg fra EFTA-forhandlinger

Norge har trukket seg fra EFTA-forhandlingene med India om patentrettigheter, får Ny Tid opplyst. Dette kan sikre India billige medisiner, men rokke ved EFTA-samarbeidet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet bekrefter at Norge har trukket seg fra de omstridte forhandlingene om patentrettigheter, som er en del av handelsavtalen som nå forhandles fram mellom EFTA og India.

– Her har vi valgt å trekke oss ut av forhandlingene. Vi har en annen politikk enn de andre EFTA-landene på dette området. Dette har ikke vært problematisk så langt, men har utkrystallisert under forhandlingene med India, sier statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet til Ny Tid.

At Norge ikke deltar i denne delen av forhandlingene, var ett av temaene under tredje forhandlingsrunde mellom EFTA og India, som fant sted i New Dehli 23.-26. februar 2009. Norge satt på gangen under forhandlingene om patentrettigheter, som nå vil fortsette mellom India og de tre andre EFTA-landene Sveits, Liechtenstein og Island.

Seier for utviklingsland

At Norge nå har valgt å gå ut av forhandlingene om patentrettigheter i EFTA, er et tegn på at EFTA-samarbeidet er preget av indre uenighet. André Nerheim, leder for Europa-seksjonen i LO, mener det er oppsiktsvekkende at Norge trekker seg.

– Dette er en skrekkblandet fryd. LO er opptatt av et velfungerende EFTA for å holde på EØS-samarbeidet. Sveits er utenfor EØS, og EFTA-medlem utelukkende på grunn av frihandelsaspektene. Det som nå skjer er en grunnleggende endring i det samarbeidet. Samtidig er det veldig bra at Norge stiller krav til forhandlingspartnerne, og i dette tilfellet gjør man helt rett i å sette ned foten, sier han.

Camilla Houeland, Afrika-rådgiver ved Internasjonal avdeling i LO, er begeistret.

– Dette er veldig gode og sterke signaler fra den norske regjeringen. Det er et kjempeviktig skritt, som innebærer at Sveits kan bli stående alene i disse sakene Dette er en seier både fordi det vil svekke forhandlingsposisjonen til Sveits, og fordi det er en politisk seier for utviklingsland, sier hun.

India regnes som medisindepot for utviklingsland:

– Halvparten av aids-medisinene som brukes i utviklingsland i dag, og 80 prosent av Leger uten grensers aidsmedisiner kommer fra India. Hvis Sveits får gjennom endringer i patentsystemet, kan det gå ut over blant annet afrikanske arbeidere, sier Houeland.

Splittelse innad i EFTA

Norge har også tidligere signalisert at disse aspektene ved forhandlingene om en frihandelsavtale mellom India og EFTA er problematiske. India har nemlig en stor medisinindustri som leverer medisiner til en rekke utviklingsland. Dette er muliggjort gjennom en moderat lovgiving rundt patentrettigheter.

Nettopp patentrettigheter er viktig for Sveits, som har en omfattende legemiddelindustri. Den sveitsiske legemiddelprodusenten Novartis har allerede prøvd å forandre Indias patentlovgivning, og gikk til 2005 til rettssak mot indiske myndigheter. Novartis påsto at Indias lovgivning ikke var i tråd med reglene som var bestemt av WTO, men tapte saken. Derfor har Sveits i dag interesse av å presse gjennom patentlovgiving i India som gir mindre rom for produksjon av kopimedisiner.

Dette er imidlertid i strid med Soria Moria-erklæringen. Lind sier den rødgrønne regjeringen har vært tydelig på at det ikke er aktuelt å kreve sterkere beskyttelse av patentrettigheter enn det som følger av WTOs avtale om patenter og immateriell eiendomsrett (TRIPS).

– Norsk politikk er derfor at utviklingsland ikke skal presses til å godta bestemmelser som innskrenker deres handlingsrom etter TRIPS når det gjelder disse formene for immaterielle rettigheter, sier Lind.

Hun understreker at Norge først vil ta endelig stilling til om man vil signere den delen av handelsavtalen som dreier seg om patentrettigheter når denne er ferdigforhandlet.

– Hvis resultatet blir slik at Norge ikke kan slutte seg til, vil dette bli en bilateral avtale mellom de tre andre EFTA-landene og India, utenfor EFTA-samarbeidet, sier Lind.

Hun mener de store linjene i EFTA-samarbeidet fortsatt står fast.

– Jeg vil understreke at vi har et godt samarbeid i EFTA, der vi har ulike oppfatninger på enkelte områder. Vi trenger EFTA. Norge er ekstremt avhengig av handelsavtaler så lenge vi ikke har et godt WTO-regime, sier Lind.

Sveits merker presset

Det har den siste tiden vært mye strid knyttet til EFTA, på grunn av den omstridte handelsavtalen med Colombia, som ble signert før november. I denne avtalen ble krav om arbeidstakerrettigheter bare nevnt i forordet i avtalen, som også går lenger enn Verdens handelsorganisasjon (WTO) med hensyn til patentering. Sveits skal ha presset på for å få Colombia-avtalen gjennom.

Stortingsrepresentant Ågot Valle (SV) ser avgjørelsen om å trekke seg fra deler av India-forhandlingene i sammenheng med Colombia-avtalen.

– Jeg er veldig glad for dette, fordi Sveits sitt kjør her truer interessene til utviklingsland. Det kan se ut som de diskusjonene som har vært rundt Colombia og EFTA, har hatt en effekt. Nå forventer jeg at dette blir linjen vår framover når vi forhandler med lavinntektsland, sier hun.

Også Thomas Braunschweig i den sveitsiske organisasjonen The Berne Declaration, som jobber for mer demokratiske nord-sør-relasjoner, jubler over Norges beslutning.

– Dette er et veldig viktig steg fra Norges side. For første gang innrømmer man behovet for å gi utviklingsland handlingsrom når det gjelder patentrettigheter, sier han.

– Legger dette press på resten av EFTA?

– Dette betyr at én av de to store partene i EFTA har trukket seg ut av forhandlingene om patentrettigheter. Sjefsforhandleren fra Sveits sa at dette var uproblematisk, men jeg håper dette kan føre til endringer på sveitsisk side også. Men for å være ærlig vet jeg ikke. Det er veldig sterkt press på sveitsiske myndigheter fra legemiddelindustrien, sier Braunschweig.

– Hva er egentlig igjen av EFTA?

– Det er et godt spørsmål. Vi har allerede avtaler mellom enkeltlandene, i tillegg til avtalene mellom EFTA og forhandlingspartnerne. Nå kommer det altså en ny type avtale mellom tre land og India. Neste gang kan det være Island som reserverer seg. Jeg lurer virkelig på hvordan de vil takle den typen kompliserte avtaler framover, sier Braunschweig.

---
DEL