Norge svikter Snowden

Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt leide til å motta Ossietzkyprisen i november. Det er duket for et rettslig oppgjør som vil få betydning langt utover kravet i stevningen.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

 

Snowdens eksil i Russland er allerede en geopolitisk betent sak, og søksmålet mot Norge kan få betydning både for hans rettslige status, for varslerinstituttet som sådan og for overvåkningsstatens makt. Ny Tid har snakket med William Nygaard, styreleder i Norsk PEN, om bakgrunnen for at Edward Snowden fikk tildelt Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre ham for hans uavhengighet og integritet, og hans vilje til å gjøre noe som koster ham mye uten noen annen agenda enn å følge sin egen samvittighet,» sier Nygaard. «Hans klarsyn, det at han ser konsekvensen av hva en slik utøylet overvåkning kan gjøre med samfunnene våre, er svært viktig, og det må synliggjøres.»

PEN er partshjelp i Snowdens søksmål, og har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner. «Anklagene mot ham er at han har forrådt sitt land – men dersom lovbruddene han søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,» forklarer Nygaard.

Den norske staten forsøker på sin side å få Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for at en sak om utlevering må behandles etter reglene i utleveringsloven,» sier advokat Christian Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det innebærer blant annet at personen må befinne seg i Norge og at saken etter utleveringsloven skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,» fortsetter han. Staten anfører også at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering til USA, slik Snowdens stevning hevder. Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører saken på vegne av Snowden, er uenig i Statens tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets myndighetsutøvelse, og vi mener det er full anledning til å gå til søksmål på det grunnlaget. Dette handler om kontroll med forvaltnings-
vedtak, og det har ingenting med påtalemyndigheten eller straffeprosess å gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid. Han mener også det er feil at det ikke foreligger en begjæring om utlevering fra USA. «Det foreligger en konkret note fra amerikanerne der de ber om pågripelse og fengsling med sikte på utlevering til USA,» sier han. En slik note er å regne som en begjæring om utlevering etter utleveringsloven, ifølge Helle.

«Det vil bryte med det beste i norsk tradisjon å nekte en person å motta en viktig pris her, fordi vi er redd for reaksjonene til en stormakt.»

«Krigsrettslig lovparagraf.» Snowdens bekymringer over å bli utlevert til USA er etter alt å dømme velfundert. Andre amerikanske varslere har de siste årene blitt utsatt for harde sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning, som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold i forvaring, og som for øyeblikket soner en 35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske ambassadedokumenter. Presidentkandidat Hillary Clinton er en av flere sentrale amerikanske politikere som har omtalt Snowden som skyldig etter siktelsen, til tross for at det ikke finnes noen rettskraftig dom i saken. «Den amerikanske regjeringen og Obamas regime forholder seg til den såkalte Espionage Act, som stammer fra så langt tilbake som første verdenskrig,» forklarer Nygaard. «Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar. Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel med soningsforhold som vi i Norge neppe kan forestille oss.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL