Norge svikter Snowden

Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt leide til å motta Ossietzkyprisen i november. Det er duket for et rettslig oppgjør som vil få betydning langt utover kravet i stevningen.
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.
Email: tori.aarseth@gmail.com
Publisert: 16.06.2016

 

Snowdens eksil i Russland er allerede en geopolitisk betent sak, og søksmålet mot Norge kan få betydning både for hans rettslige status, for varslerinstituttet som sådan og for overvåkningsstatens makt. Ny Tid har snakket med William Nygaard, styreleder i Norsk PEN, om bakgrunnen for at Edward Snowden fikk tildelt Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre ham for hans uavhengighet og integritet, og hans vilje til å gjøre noe som koster ham mye uten noen annen agenda enn å følge sin egen samvittighet,» sier Nygaard. «Hans klarsyn, det at han ser konsekvensen av hva en slik utøylet overvåkning kan gjøre med samfunnene våre, er svært viktig, og det må synliggjøres.»

PEN er partshjelp i Snowdens søksmål, og har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner. «Anklagene mot ham er at han har forrådt sitt land – men dersom lovbruddene han søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,» forklarer Nygaard.

Den norske staten forsøker på sin side å få Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for at en sak om utlevering må behandles etter reglene i utleveringsloven,» sier advokat Christian Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det innebærer blant annet at personen må befinne seg i Norge og at saken etter utleveringsloven skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,» fortsetter han. Staten anfører også at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering til USA, slik Snowdens stevning hevder. Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører saken på vegne av Snowden, er uenig i Statens tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets myndighetsutøvelse, og vi mener det er full anledning til å gå til søksmål på det grunnlaget. Dette handler om kontroll med forvaltnings-
vedtak, og det har ingenting med påtalemyndigheten eller straffeprosess å gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid. Han mener også det er feil at det ikke foreligger en begjæring om utlevering fra USA. «Det foreligger en konkret note fra amerikanerne der de ber om pågripelse og fengsling med sikte på utlevering til USA,» sier han. En slik note er å regne som en begjæring om utlevering etter utleveringsloven, ifølge Helle.

«Det vil bryte med det beste i norsk tradisjon å nekte en person å motta en viktig pris her, fordi vi er redd for reaksjonene til en stormakt.»

«Krigsrettslig lovparagraf.» Snowdens bekymringer over å bli utlevert til USA er etter alt å dømme velfundert. Andre amerikanske varslere har de siste årene blitt utsatt for harde sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning, som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold i forvaring, og som for øyeblikket soner en 35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske ambassadedokumenter. Presidentkandidat Hillary Clinton er en av flere sentrale amerikanske politikere som har omtalt Snowden som skyldig etter siktelsen, til tross for at det ikke finnes noen rettskraftig dom i saken. «Den amerikanske regjeringen og Obamas regime forholder seg til den såkalte Espionage Act, som stammer fra så langt tilbake som første verdenskrig,» forklarer Nygaard. «Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar. Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel med soningsforhold som vi i Norge neppe kan forestille oss.»

Dette er andre gang Snowden ber om fritt leide til Norge for å motta en pris. I fjor ble han tildelt Bjørnson-prisen, men uten de nødvendige garantiene fra den norske staten, ble prisen delt ut med en tom stol i salen og Snowden på video fra Moskva. Også i fjor unnlot den norske stat å ta stilling til spørsmålet. «Advokatfirmaet Schjødt utarbeidet den gangen en betenkning som klart konkluderte med at det her er tale om politiske lovbrudd, og at utlevering av den grunn er utelukket både etter den norske utleveringsloven og etter utleveringstraktaten mellom Norge og USA,» sier Helle. Nygaard mener Snowdens søksmål følger av departementets holdning i fjorårets sak. «Svaret som ble gitt i fjor, var at dette må prøves i retten, og det er det vi nå gjør,» sier Nygaard. «Når staten nå prøver å umuliggjøre en rettslig prosess ved å ta de grepene de gjør i tilsvaret, er det like mye en politisk som en rettslig unnamanøver. Det er alvorlig.»

Politisk betent. Norsk PEN har som mål at prisutdelingen og søksmålet skal bidra til å sette varsling på agendaen, og på sikt bedre kårene også for norske varslere. «Det vil være en viktig presedens om Snowdens søksmål vinner frem,» sier Nygaard. «Det vil være en ivaretakelse av rammene for varslere i sin alminnelighet, og vil virke inn på både praksis og utforming av norsk som internasjonal lovgivning når det gjelder varslere.» Nygaard håper også at prisen vil føre til fornyet debatt om overvåkning nasjonalt og internasjonalt. «Det er et tydelig behov for å få løftet dette frem som en internasjonal debatt. Her burde partene ha felles interesser,» sier Nygaard. Temaet er spesielt aktuelt etter Regjeringens forslag om å gi politiet tillatelse til å ta i bruk nye og sterkt inngripende overvåkningsmetoder.

Bård Vegard Solhjell (SV) støtter kravet om å gi Snowden fritt leide til Norge for å motta Ossietzy-prisen. «Norske myndigheter må sikre at Snowden kan komme til Norge og motta prisen som en trygg mann, og reise fra landet som en fri mann,» sier Solhjell til Ny Tid. «Det vil bryte med det beste i norsk tradisjon å nekte en person å motta en viktig pris her, fordi vi er redd for reaksjonene til en stormakt.» Potensielt sett kan Snowdens søksmål bli en betent sak i Norges forhold til USA. Norge er nemlig også medlem av den nest innerste sirkelen av informasjonsutveksling mellom etterretningstjenestene, de såkalte ni øynene. Ny Tid spør Helle om justisdepartementet har anledning til å tilsidesette beskyttelsen for varslere som ligger i lovverket, dersom det står grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske interesser på spill. «Overhodet ikke. Grunnlaget for søksmålet er bestemmelsene i utleveringsloven §5, som utelukker ulevering til andre stater så lenge det er tale om påståtte lovbrudd av politisk karakter,» slår Helle fast.

Kan Snowden stole på Norge? I en spørretime i stortinget høsten 2013 avviste statsminister Erna Solberg at Snowden kan kalles en varsler. Ifølge Solberg burde Snowden ha brukt interne kanaler for varsling. Det er de samme kanalene tidligere assisterende generalinspektør i Pentagon John Crane nylig har avslørt store problemer med. Ifølge Crane, som sto frem på nyhetsprogrammet Democracy Now! i slutten av mai, har det amerikanske forsvarets egen avdeling for å ivareta varslere en historie med å straffe interne varslere, avsløre identiteten deres og dysse ned de kritikkverdige forholdene det blir varslet om.

Regjeringsadvokaten argumenterer for at Snowden må befinne seg i Norge før det kan avgjøres rettslig om utlevering kan finne sted. Ifølge Nygaard er ikke dette godt nok for Snowden. «Det er åpenbart at staten vil fare med resolutt hånd i denne saken, så det må fremkomme grunnleggende garantier for at utlevering ikke skjer. Dette er en sak med stor personlig risiko for varsleren Snowden. Jussen er ikke fortolket tidligere. Derfor behøves en fastsettelsesdom,» sier Nygaard. «Regjeringen vil mobilisere med juridiske grep for å avverge at dette blir en rettsak. Dessverre var ikke det overraskende. Men vi mener det vil være demokratisk selvsensurerende og svært uheldig om denne saken ikke blir prøvd i retten.»

 

Kommentarer