Norge stiller færre krav enn Bush

Mens den amerikanske kongressen har stoppet en frihandelsavtale med ­Colombia på grunn av manglende krav til arbeidstakerrettigheter, har Norge og EFTA signert en tilsvarende avtale der slike krav bare nevnes i forordet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

25. november i år signerte Norge en frihandelsavtale med Colombia gjennom EFTA. Men avtalen, som ble signert i Genève, er omstridt både i Norge, Europa og Colombia

– Vi er svært kritiske til denne avtalen. Dels fordi avtalen vil medføre en bølge av importerte varer som vil konkurrere med colombianske produkter, og dels fordi vi er bekymret for hva det kan medføre for menneskerettighetssituasjonen i Colombia, sier Alberto Vanegas, som leder avdeling for menneskerettigheter i CUT, den største av tre landsorganisasjoner i Colombia.

Colombia har lenge blitt regnet som verdens farligste land for fagorganiserte. Siden 1986 har mer enn 2500 fagforeningsmedlemmer blitt drept. Hittil i år har 42 fagorganiserte blitt myrdet, forteller Vanegas.

– Det er svært vanskelig å drive fagforeningsarbeid i Colombia. De som arbeider for arbeidstakeres rettigheter, utsettes for en bølge av trusler fra paramilitære, og unntakstilstand brukes fra myndighetenes side i konflikter knyttet til fagforeningene, sier han.

Frihandelsavtalen med Colombia skal etter planen legges fram for Stortinget i begynnelsen av 2009. Handelsdepartementet sa nei til Handelskampanjens forespørsel om en høring om avtalen, og begrunnet dette med at den er ukontroversiell.

– Det er oppsiktsvekkende at den norske regjeringen kjører gjennom denne avtalen så raskt, uten å tenke på hva sivile organisasjoner tenker, sier daglig leder Kristina Johansen i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) til Ny Tid.

I EFTA-avtalen er arbeidstagerrettigheter, miljø og bærekraftig utvikling bare nevnt i fortalen, ikke i den juridisk bindende avtaleteksten.

Bush bedre enn Norge

I USA har en tilsvarende frihandelsavtale med Colombia skapt omfattende debatt. Avtalen står for tiden fast i Kongressen, der demokratene har blokkert ratifiseringen på grunn av vold og grove menneskerettighetsbrudd i landet. Barack Obama sa i april i år at han er motstander av avtalen «fordi volden mot fagforeninger i Colombia ville gjøre arbeidstakerrettighetene vi har insistert på at skal inkluderes i denne typen avtaler, til et narrespill», ifølge Wall Street Journal. Gjennom hele presidentvalgkampen stilte Obama seg kritisk til frihandelsavtalen, på grunn av colombianske menneskerettighetsbrudd. Dette på tross av at også den Bush-initierte avtalen går lenger enn Norge og EFTA i å inkludere sivile rettigheter.

– Til og med den opprinnelige Bush-avtalen inneholdt mer om arbeidstakerrettigheter enn EFTA-avtalen, sier James Howard, direktør for avdelingen for økonomisk og sosial policy i International Trade Union Confederation i Brussel, til Ny Tid.

Howard viser til at USA fikk igjennom krav om arbeidsstandarder i avtalen som ennå ikke er godkjent av kongressen. Og han mener presset fra USA i forbindelse med handelsavtalen var en medvirkende årsak til at den colombianske regjeringen i 2007 for første gang la press på de paramilitære for å stoppe drapene på fagforeningsfolk.

Howard mener det er synd at ikke Norge benytter anledningen til å legge tilsvarende press på den colombianske regjeringen.

– Jeg tror ikke at den colombianske regjeringen ville se det som merkelig å inkludere arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter i en slik avtale, i og med at de akkurat har gjort det samme med USA. Det er synd at det ikke står noe om arbeidstakerstandarder i avtaleteksten, tatt i betraktning at tusenvis av fagforeningsfolk har blitt drept de siste årene, sier han.

Kraftig press fra Sveits

André Nerheim, leder for Europa-seksjonen i LO, mener motstanden i USA viser at en handelsavtale med Colombia har problematiske sider.

– Kongressen i USA har ventet med å signere av den enkle grunn at de vil bruke avtalen som pressmiddel. De har fått til sterkere referanser til menneskerettigheter enn det EFTA har klart å få til, sier han.

Det var Colombia som i 2006 tok initiativ til frihandelsavtalen med EFTA, som består av Norge, Liechtenstein, Sveits og Island. Avtalen ble undertegnet i forrige måned, etter kraftig påtrykk fra Sveits innad i EFTA.

– Det har utvilsomt vært press fra sveitsiske myndigheter i EFTAs faste komité for å få dette gjennom. Vi skulle ønske regjeringen hadde klart å stå steilt på at vi skulle gå en runde til, sier Nerheim til Ny Tid.

Han har fulgt saken som medlem i EFTAs konsultative komité, og oppfordret på ministermøtet i Lugano i oktober regjeringen til å vente med å signere avtalen, på grunn av overgrep mot fagforeningsfolk i Colombia. Nerheim er sterkt kritisk til handelsavtaleteksten i sin nåværende form.

– Vi er redd for at avtaleteksten vil gi Colombia legitimitet, og for at Colombia skal bruke EFTA-avtalen som brekkstang for å få til andre handelsavtaler. Her må Norge, som den EFTA-stormakten vi er, stå på kravene. Vi må ta en ny runde med Colombia for å få inn referanser til grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter i den bindende avtaleteksten. Det er greit at Sveits har en annen holdning til handelsavtaler, men det bør ikke stoppe Norge, sier Nerheim.

– Grove brudd på menneskerettighetene

Kristina Johansen fra LAG er på sin side i tvil om Norge overhodet bør signere en frihandelsavtale med Colombia.

-Det er betenkelig at norske myndigheter ser ut til å tenke at frihandel er én ting og menneskerettigheter noe annet. Her kan vi bruke det å la være å inngå en avtale som pressmiddel, sier hun.

Johansen peker på at hæren og paramilitære grupper i Colombia har stått bak grove menneskerettighetsbrudd i årevis, og mener det er stor forskjell på den colombianske regjeringens diskurs og praksis.

– Dette handler ikke bare om avtaleteksten. Vi er skeptiske til at det å få med noen setninger om menneskerettigheter endrer situasjonen, sier hun.

– Jeg forstår godt at disse organisasjonene er skeptiske til å undertegne en handelsavtale med Colombia, for det er et krevende land på menneskerettighetssiden, og står overfor store utfordringer, sier statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet.

Hun underskrev avtalen på vegne av Norge, og understreker at handelsavtalen er en EFTA-avtale, og ikke en bilateral avtale mellom Norge og Colombia.

– I EFTA er det fire land: Sveits, Island, Liechtenstein og Norge, sier Lind.

– Er det Sveits som har presset gjennom denne avtalen?

– Det vil jeg ikke kommentere. Men det er klart at EFTA er et firelandssamarbeid der landene har ulike prioriteringer, sier Lind.

Hun sier at EFTA ikke har tradisjon for å inkludere arbeidstakerrettigheter i avtaleteksten..

– EFTAs posisjon til nå har vært å henvise til arbeidstakerrettigheter i fortalen, sier Lind.

Under EFTAs uformelle ministermøte i Genève, der Colombia-avtalen ble undertegnet, fikk Norge gjennomslag for at det skal opprettes en gruppe som skal se på arbeidstakerrettigheter i forbindelse med framtidige EFTA-handelsavtaler.

– Jeg har et håp om at dette skal føre til endringer i forhold til framtidige avtaler, sier Lind.

– Men dette arbeidet får ikke konsekvenser for Colombia- avtalen?

– Nei, den er undertegnet.

Lind mener Norge sendte klare signaler i forhold til menneskerettighetssituasjonen i Colombia i forbindelse med inngåelsen av handelsavtalen.

– Vi holdt blant annet et meget kritisk innlegg foran fem-seks colombianske tv-stasjoner, sier hun.

– Det er positivt at de har satt ned en arbeidsgruppe, men likevel er ikke dette sterkt nok, sier Nerheim.

---
DEL