Bestill sommerutgaven her

Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?

KRONIKK: Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Jeg har nylig lansert boken Du skal lide for fellesskapet – hvordan norsk jantelov har ført til 800 000 innbyggere med sosial angst. Jeg tar for meg jantelov og norsk konformitet. Mye forskning peker i samme retning – norsk kultur er en av de trangeste i verden, og nordmenn flest er redde for å bruke ytringsfriheten sin, av frykt for å bli sosialt utestengt. I boken henviser jeg til forskning, statistikk og faglitteratur. Jeg presenterer også 12 dybdeintervjuer med både fagpersoner og mennesker som selv har blitt utsatt for Janteloven.

Norsk kultur er en av de trangeste i verden.

Noen av disse er etnisk norske personer som av ulike grunner blir sett på som «annerledes». De møter på utstøtingsmekanismer som skal «sette dem på plass». Innvandreres opplevelse av å flytte til Norge er også et sentralt tema i boken. Fellesnevneren for disse historiene, er at de møter på en kultur som mener seg å være bedre enn alle andre.

Venstresidens nasjonalisme

Det er verdt å legge merke til at innvandrere møter nasjonalisme både fra den kulturkonservative høyresiden og venstresiden som hyller den norske stat og de norske løsningene. Et godt eksempel på venstresidens nasjonalisme, er Harald Eias programserie Sånn er Norge, som sendes på NRK. Her slår han fast at Norge er «verdens mest vellykkede samfunn», og Atle Antonsen kommer innom i program fem av første sesong og stiller spørsmålet: «Vi er best. Hvorfor gjør ikke alle som oss?» Den norske uavhengigheten fra foreldre, det motsatte kjønn, slekten, folk i kollektivtrafikken og så videre fremstilles som «riktig», uten noen erkjennelse av at dette også kan ha noen problematiske sider. Forskning fra Pew Research Center viser at nordmenn kommer på Europa-toppen i nasjonalisme. Eia konkluderer ett av programmene med at man «kan være selvgod og tolerant samtidig» – men lite tyder på at toleranse er et resultat av norsk selvgodhet.

Stigmatisering av innvandrere

I Du skal lide for fellesskapet møter vi blant annet russeren Janna Johnsen, som har bodd i Norge siden 1993. Hun forteller at hun har blitt helt knekt fordi hennes bakgrunn stadig blir rakket ned på: «Jeg tror at nordmenn har et unyansert negativt bilde av Russland. Det meste som skrives om Russland er jo svartmaling. Det blir jo ikke sagt ett pent ord om Russland. (…) man blir egentlig nedbrutt til slutt.» Johnsen forteller om russiske velferdsordninger som er langt mer lukrative enn de norske, og prøver å minne oss om at alle land har positive og negative sider – også Norge.

- annonse -

Den amerikanske familieterapeuten Alicia Partee føler at hun må kjempe for å beholde sitt særpreg i møte med norsk kultur. Hun mener at nordmenn forventer assimilering, altså at innvandrere må legge vekk sin egen kultur og verdier for å bli «norske»: «Mange ganger stigmatiseres og svartmales kulturer som ikke har de samme verdiene som det norske samfunnet. For å få til en virkelig integrering, må man huske på at det er en toveis læringsprosess», mener hun. Hun betegner det norske samfunnet som konformt, og sier at hun nærmest «brekker nakken på å prøve å passe inn».

Tsjekkiske Nicol Mard slet så lenge med å få jobb her i Norge, at hun til slutt startet sin egen bedrift – som arbeider med å sysselsette innvandrere. Norske nasjonalistisk indoktrinerende 17. mai-taler og hylling av «den norske nasjonen» minner henne om Sovjet-tiden i Tsjekkia.

«Fredsnasjon»

I Du skal lide for fellesskapet analyserer psykiater Fred Heggen norsk kultur: Norge gikk på få tiår fra å være fattig og med mindreverdighetskomplekser, til overmot og et totalt urealistisk syn på egen nasjon som verdens beste, fredsnasjon og global redningsmann. Heggen beskriver en rekke mislykkede internasjonale meklinger og operasjoner, der man ikke har evnet å ta selvkritikk i etterkant. Han omtaler norsk kultur som gruppenarsissistisk – og anbefaler at man bør jobbe med å få et sannere og mer balansert selvbilde.

Professor Nina Witoszek skriver i Verdens beste land. En Pamflett (2009) at nordmenn over flere århundrer har bygget opp en historie om seg selv som den nøkterne streberen som til slutt fikk sin belønning: «Først skaper man en karismatisk historie om den beste, mest jomfruelige og fredelige stamme i Europa. Man forsterker den med et folkeeventyr om flaks og rikdom som belønning for å være god og snill. Så gjentar man begge fortellinger til kjedsommelighet. Til slutt, det at nordmenn belønnes med oljerikdom og fredsnasjon i verden, oppfattes som en selvfølge.» Man har prøvd å utvikle et samfunn som er «bedre» enn andre europeiske modeller for å vise sin særegne godhet. Witoszek peker også på logiske brister i Norges syn på seg selv som en fredsnasjon og menneskerettighetsforkjemper: «Det spiller ingen rolle at Norge har brukt dobbelt så mye penger på krigføring som på fredsskaping i Afghanistan. Og det er uvesentlig at vi undres over tabbene til norske freds- og bistandseksperter på Sri Lanka eller i Bangladesh. Vårt – og omverdenens – ønske om å se Norge som et land som legemliggjør alt det beste – fred, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og demokrati – er så stort, at nordmenn har vært nødt til å bli verdens mekka for koselig dydighet.»

Trange sosiale rammer

Til tross for det norske selvbildet om en uvanlig snill nasjon, forteller både forskning og de jeg har intervjuet om trange sosiale rammer og et strengt samfunn. Dette bekreftes av den franske juristen, forfatteren og bloggeren Lorelou Desjardins. I en kronikk som ble publisert på NRK i desember 2020, mener hun at streng sosial kontroll i Norge er et godt smittevern: «I Norge er det viktig å følge alle regler til punkt og prikke. Nordmenn blir gjerne sosialpoliti for alle rundt seg. (…) Nordmenn tyster på naboen. Sosial kontroll er Norges beste smittevern. (…) Den sosiale kontrollen er mye høyere i Norge enn i noe annet land jeg har bodd i.»[1]

Også kanadiske Julien S. Bourrelle, som har gitt ut bøker med strektegninger om norsk kultur, beskriver Norge som et krevende land å flytte til. I boken Nordmenn (2017) fortelles det om Bourelle at han har bodd i seks andre land og tilpasset seg deres livsstil og kultur, men å flytte til Norge har hittil vært den «mest kulturelt utfordrende opplevelsen i hans liv».

Lette, glade, positive og lekne

Etter å ha reist mye og bodd i Australia, Uganda og Sør-Sudan, har jeg for min egen del konkludert med at den norske kulturen er spesiell: På verdensbasis er det normalt å hilse på folk, selv om du ikke kjenner dem. Man skal ikke lenger enn til Tyskland eller Frankrike, før man selvfølgelig hilser på folk når man kommer inn på et venterom – istedenfor å late som om man ikke ser at det er mennesker der. Det er normalt at tilfeldige samtaler med folk er lette, glade, positive og lekne. Det er normalt å kunne ta en oppglødd diskusjon over et tema, uten å miste vennskap fordi man har forskjellige meninger. Det er normalt å være religiøs, og ikke særlig problematisk å tilhøre ulike religioner.

Når vi utfordres av ulikhet, kan vi innse at mennesker fra andre kulturer har mye å lære oss om fellesskap og om det å trives sammen. Det betyr ikke at vi trenger å utslette oss selv.

De beste møtene mellom mennesker skjer når alle parter kommer som seg selv. Jeg oppfordrer nordmenn til å løse opp på en konform kultur med så smalt normalområde at det ikke blir plass til verken nordmenn som er «annerledes», eller folk med en annen kulturell bakgrunn. Som familieterapeut Alicia Partee påpeker, kan en salat med mange ulike ingredienser bli bedre: «Du kunne bruke bare salatblader, men hvis du legger til tomater, løk og flere andre ting, så smaker det mye bedre.»

[1] Desjardins 2020, Da jeg ble karantenepoliti, NRK Ytring, 28. desember, sett 8. januar 2021,

Miriam Ekelund
Ekelund er samfunnsviter, lektor, journalist og forfatter.
UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte