Norge øker våpeneksporten til Midtøsten

Norge har økt våpen-eksporten til diktaturer som fører en aggressiv utenrikspolitikk. Reglene for norsk våpeneksport fastslår at norsk eksport av militært materiell ikke skal forekomme «til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig», i situasjoner der materialet kan brukes til å «angripe en annen stat» eller til […]

Jemenske menn samler seg rundt et krater fra et flyangrep utført av den saudiledede koalisjonen i Jemens hovedstad Sanaa slutten av november. Koalisjonen har bombet Jemen i snart åtte måneder. Norsk eksport av krigsmateriell til land som Saudi-Arabia doblet seg fra 2013 til 2014. AFP PHOTO / MOHAMMED HUWAIS
Ny Tid

Norge har økt våpen-eksporten til diktaturer som fører en aggressiv utenrikspolitikk.
Reglene for norsk våpeneksport fastslår at norsk eksport av militært materiell ikke skal forekomme «til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig», i situasjoner der materialet kan brukes til å «angripe en annen stat» eller til stater der utstyret kan bli brukt til «intern undertrykking».
Kan man være sikker på at dette alltid følges opp i praksis? Kan det for eksempel være fare for at norskproduserte våpen blir brukt i borgerkrigen i Syria?
Den 30. oktober la Regjeringen frem våpeneksportmeldingen, som gir en oversikt over den norske eksporten av våpen og krigsmateriell i 2014. Rapporten viser at det i 2014 ble eksportert militært materiell og tjenester for totalt 3,6 milliarder kroner, hvorav 2,9 milliarder kroner utgjorde eksport av militært materiell. Av dette sto eksport av A-materiell – som er våpen og ammunisjon – for 2,3 milliarder kroner. Eksport av B-materiell sto for 645 millioner kroner. B-materiell er militært utstyr som ikke regnes som våpen eller våpendeler, eksempelvis overvåkningsutstyr eller kjøretøy. I 2014 var det en nedgang i den totale eksporten på om lag 15 prosent sammenliknet med året før. Samtidig økte imidlertid den norske våpeneks-porten til autoritære stater i Midtøsten som er involvert i krigen i Jemen og sender våpen til væpnede opprørere i Syria.

På avveie? Norge selger ikke våpen til Syria, ei heller til den syriske regjeringens støttespillere, Iran og Russland. Men samtlige av statene som sender våpen til syriske opprørsgrupper, er mottakere av norsk militærutstyr. Ifølge Pieter Wezemann fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI er det umulig å få en sikker oversikt over hvilke stater som har eksportert våpen til opprørere i Syria. «Men USA har åpent erklært at de støtter væpnede opprørsgrupper med våpen og trening, og det er gjentatte ganger rapportert om at Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar og Tyrkia har forsynt opprørsgrupper med våpen,» påpeker Wezemann.
I 2014 mottok disse landene norsk B-materiell til en verdi av til sammen 48,5 millioner kroner. I tillegg mottok USA A-materiell for 831 millioner, Tyrkia for 95,5 millioner og Emiratene for 40,2 millioner. Kan noe av dette ha blitt videreeksportert til væpnede opprørere i Syria?

Flere av statene i Midtøsten som har mottatt norsk krigsmateriell, er også diktaturer som undertrykker sin egen befolkning.

Vi spør Amnesty International. «UDs rapporter forteller bare om produkttyper som er blitt eksportert, men ikke konkret hvilke produkter eller fra hvilke selskaper,» sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i organisasjonen, til Ny Tid. «Dermed kan vi som oftest bare gjette hva det konkrete produktet var, og hvor stor sannsynlighet det er for at norsk materiell er blitt brukt i sammenheng med brudd på menneskerettigheter eller internasjonal humanitær rett.»

Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International
Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International

Ifølge Folkvord burde land som mottar norsk militært utstyr – inkludert NATO-land – i teorien ikke overføre dette videre til et tredjeland uten at Norge er informert. «Men hvorvidt dette følges, vet vi ikke,» sier Folkvord. «Vi vet heller ikke hva norske myndigheter gjør for å sjekke om norsk utstyr blir brukt i strid med folkeretten. Dermed er det heller ikke lett å si hvor sannsynlig det er at norsk materiell på avveie har havnet i Syria.»
Når vi stiller Utenriksdepartementet samme spørsmål, viser kommunikasjonssjef Frode Andersen til UDs retningslinjer for våpeneksport. Disse retningslinjene slår fast at alle land må legge frem «dokumentasjon som godtgjør sluttbruker» for å få motta norske våpen, og at land utenfor NATO og Norden i tillegg til dette også må legge frem en «myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring», der en eventuell reeksport krever godkjennelse fra norske myndigheter.
Våre allierte i NATO og Norden er altså unntatt fra kravet om sluttbrukererklæring. Betyr dette at våre allierte fritt kan reeksportere norske våpen til andre stater som ikke er godkjent som mottakere av norsk krigsmateriell? «Dette er et omfattende og komplisert regelverk,» er svaret fra UDs Frode Andersen. «Hver eksportlisens behandles individuelt, så det er vanskelig å si noe veldig generelt.»
Kan norske våpen ha endt opp i Syria?
«Eksport av A-materiell til Qatar, Tyrkia og USA er gitt på grunnlag av blant annet sluttbrukerdokumentasjon. Det foreligger ingen informasjon om at norske våpen er reeksportert til opprørsgrupper i Syria,» sier Andersen.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL