Norge og atomvåpen

Jeg har en drøm om at Norge vil vise handlekraft og lederskap igjen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siden sist jeg skrev om atomvåpen i Ny Tid, har Norge stemt nei til progressive FN-resolusjoner om atomvåpen. I tillegg har Regjeringen kuttet all støtte til organisasjoner som jobber for et atomvåpenforbud.
Nei-stemmene i FN og kuttet til progressive krefter som jobber mot atomvåpen, representerer et linjeskifte i norsk politikk. Denne politikken ser også merkelig ut i lys av Høyres eget partiprogram, som sier at Norge må «arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, og støtte utviklingen av nye humanitærrettslige instrumenter for å styrke eksisterende nedrustningsavtaler». Programmet sier videre at «[b]ruk av atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Målet må derfor være en verden fri for atomvåpen».
Dette høres jo flott ut, men er ikke verdt mer enn papiret det er trykket på når Høyre ikke forstår at et internasjonalt forbud mot atomvåpen nettopp innebærer å styrke eksisterende nedrustningsavtaler.

Stagnert. For de nåværende avtalene, som ikkespredningsavtalen, fungerer ikke. Vi har rustet ned omtrent 50 000 kjernevåpen siden høydepunktet under den kalde krigen, men de siste årene har prosessen stagnert – uten at faren for spredning av atomvåpen er blitt mindre. Både India, Pakistan, Israel og Nord-Korea fikk atomvåpen etter at ikkespredningsavtalen trådte i kraft, og i dagens kriger med mange ikkestatlige aktører, utgjør spredning av atomvåpen en reell trussel. Et atomvåpenforbud vil være et jurdisk instrument for å fylle det eksisterende tomrommet i internasjonal lovgivning. Dette vil bare være positivt for ikkespredningsavtalen, som i praksis har stagnert og ikke fører til videre nedrustning.
Videre forklarer Høyre nei-stemmene i FN med at atomvåpenstatene må være involvert, og at Norge ikke uten videre kan jobbe for et atomvåpenforbud utenfor NATO. Det finnes imidlertid ingen juridiske hindre for at NATO-medlemmer ikke kan jobbe for et atomvåpenforbud, selv om NATO har atomvåpen som del av sin sikkerhetspolitiske strategi. I tillegg har Norge tidligere jobbet utenfor NATO i liknende spørsmål. Dette gjelder for eksempel i arbeidet med å få på plass konvensjoner mot mine- og klasevåpen i 2008, hvor Norge spilte en viktig og aktiv rolle.

Seig materie. Høyre har sagt at de vil ha en atomvåpenfri verden, og de har støttet det humanitære initiativet knyttet til de enorme konsekvensene atomvåpen har for mennesker, miljø og klima. Samtidig har de ikke noe ønske om å gå videre i prosessen for å forby atomvåpen og på denne måten få til en reell nedrusting. Hva er poenget med å ha et mål uten å jobbe for å nå det? Høyre har et mål om en atomvåpenfri verden, men vil hverken bidra til internasjonale avtaler som kan sikre dette, eller bidra til å støtte organisasjoner som jobber for atomvåpenforbud.

Hva er poenget med å ha et mål uten å jobbe for å nå det?

Alle som har jobbet for et forbud mot atomvåpen, er klar over hvor seig denne materien er. Her ligger det så mange innlærte oppfatninger og myter om atomvåpen som et «nødvendig onde» for avskrekking, maktbalanse og sikkerhetspolitikk. Denne materien er vanskelig å trenge gjennom. Heldigvis begynner mytene å slå sprekker, mye på grunn av en økende bevissthet om de enorme humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Bør gå i bresjen. For atomvåpen er ikke noe overnaturlig. De er skapt av mennesker, og kan ødelegges av mennesker. Men for å få fremgang i prosessen trenger vi politikere som tar sin rolle som folkevalgte på alvor. Det er disse menneskene vi har valgt til å være med i forhandlinger, møter og allianser hvor avgjørelsene blir tatt. Nåværende regjering har dessverre vært svært skuffende på dette området, og jeg håper virkelig at Norge vil vise handlekraft og lederskap igjen. Norge burde ha en aktiv pådriverrolle for et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

---
DEL