Norge og atomvåpen

Jeg har en drøm om at Norge vil vise handlekraft og lederskap igjen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siden sist jeg skrev om atomvåpen i Ny Tid, har Norge stemt nei til progressive FN-resolusjoner om atomvåpen. I tillegg har Regjeringen kuttet all støtte til organisasjoner som jobber for et atomvåpenforbud.
Nei-stemmene i FN og kuttet til progressive krefter som jobber mot atomvåpen, representerer et linjeskifte i norsk politikk. Denne politikken ser også merkelig ut i lys av Høyres eget partiprogram, som sier at Norge må «arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, og støtte utviklingen av nye humanitærrettslige instrumenter for å styrke eksisterende nedrustningsavtaler». Programmet sier videre at «[b]ruk av atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Målet må derfor være en verden fri for atomvåpen».
Dette høres jo flott ut, men er ikke verdt mer enn papiret det er trykket på når Høyre ikke forstår at et internasjonalt forbud mot atomvåpen nettopp innebærer å styrke eksisterende nedrustningsavtaler.

Stagnert. For de nåværende avtalene, som ikkespredningsavtalen, fungerer ikke. Vi har rustet ned omtrent 50 000 kjernevåpen siden høydepunktet under den kalde krigen, men de siste årene har prosessen stagnert – uten at faren for spredning av atomvåpen er blitt mindre. Både India, Pakistan, Israel og Nord-Korea fikk atomvåpen etter at ikkespredningsavtalen trådte i kraft, og i dagens kriger med mange ikkestatlige aktører, utgjør spredning av atomvåpen en reell trussel. Et atomvåpenforbud vil være et jurdisk instrument for å fylle det eksisterende tomrommet i internasjonal lovgivning. Dette vil bare være positivt for ikkespredningsavtalen, som i praksis har stagnert og ikke fører til videre nedrustning.
Videre forklarer Høyre nei-stemmene i FN med at atomvåpenstatene må være involvert, og at Norge ikke uten videre kan jobbe for et atomvåpenforbud utenfor NATO. Det finnes imidlertid ingen juridiske hindre for at NATO-medlemmer ikke kan jobbe for et atomvåpenforbud, selv om NATO har atomvåpen som del av sin sikkerhetspolitiske strategi. I tillegg har Norge tidligere jobbet utenfor NATO i liknende spørsmål. Dette gjelder for eksempel i arbeidet med å få på plass konvensjoner mot mine- og klasevåpen i 2008, hvor Norge spilte en viktig og aktiv rolle.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here