Norge langt fra likestilt

Ikke alt går framover i likestillingsparadiset Norge. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker, og de kvinnelige topplederne blir færre.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norge er det mest likestilte landet i verden, ifølge den ferske kåringen til World Economic Forum (WEF). Men under overflaten er kjønnsforskjellene fortsatt store, både når det gjelder utdanning og arbeidsliv. Det viser likestillingsregnskapet SaLDO 2008, som ble lagt fram torsdag 27. november.

– Denne rapporten viser at det ikke er noen grunn til å hvile på sine laurbær når det gjelder likestilling bare fordi Norge er kåret til nummer én i verden. Den seieren sier mer om måten WEF-undersøkelsen ble gjort på enn om våre utfordringer, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås til Ny Tid.

Hun peker på at mange av konklusjonene i SaLDO-rapporten er lite oppløftende:

* Kvinner tjener 16 prosent mindre enn menn per time, og forskjellen øker.

* Fedre tar bare 11 prosent av den samlede fødselspermisjonen.

* Andelen kvinnelige toppledere har sunket fra 21 til 17 prosent.

Gangås mener SaLDO-rapporten slår hull på myten om det likestilte Norge.

– Vi pakker oss inn i en forestilling om at vi er så likestilte. Det er veldig viktig å vise fram faktagrunnlaget, og vise hvem som egentlig sitter i maktposisjoner, sier hun.

Myte om utdanning

I World Economic Forums likestillingsrapport fikk Norge full score på utdanning, fordi flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. I SaLDO-rapporten får Norge bare seks av ti poeng på dette feltet.

– Kvinner i Norge tar høy utdanning, så hvis man bare ser på det, kommer vi godt ut. Men ser vi nærmere på feltet er det slett ikke så jevnt. Kvinner utdanner seg til lavere betalte jobber, og blant professorene er bare 18 prosent kvinner, sier Gangås.

Det norske utdanningsmønsteret er ekstremt kjønnsdelt, ifølge SaLDO-rapporten. Dette gjelder særlig yrkesfaglig utdanning. På helse- og sosialfag utgjør jenter 90 prosent av elevene, mens hele 96 prosent av elevene som velger bygg- og anleggsteknikk er gutter.

På universitetet er det kvinneflertall, og i 2007 var det for første gang like mange kvinner som menn som tok doktorgrad. Men fortsatt er mindre enn én av fem professorer kvinner.

Kvinner taper på gratisarbeid

Norge er kjent som en likestillingssuksess, blant annet fordi norske kvinner jobber mye, og samtidig føder mange barn. Baksiden av medaljen er at de velger tradisjonelle kvinneyrker i offentlig sektor, og er på deltidstoppen i Europa. Menn med barn under 16 år jobber på sin side mer enn noensinne.

– En av de tingene vi er nødt til å få gjort noe med er fordelingen mellom menn og kvinner når det gjelder ubetalt omsorg, sier Gangås.

Hun mener økt foreldrepermisjon for menn er et viktig virkemiddel for å oppnå økt likestilling på dette feltet. I fjor økte fedres uttak av foreldrepermisjon med bare én prosent.

– Menn og kvinner har ikke like rettigheter så lenge forskjellene er så store når det gjelder hvem som tar ut foreldrepermisjon og jobber deltid. Dette henger nøye sammen med likelønn og maktposisjoner i samfunnet, sier Gangås.

SaLDO-rapporten peker på at hvite menn mellom 45 og 60 år er overrepresentert på alle politiske nivåer. Også i næringslivet dominerer hvite menn i lederstillinger. Makt og ledelse er det området der likestillingen har kommet kortest, ifølge rapporten. To av tre ledere er menn, og andelen kvinnelige mellom- og toppledere synker.

Mangler statistikk på diskriminering

SaLDO-rapporten, som kartlegger likestilling og diskriminering i Norge, er ikke like omfattende på alle områder. For der Norge har omfattende statistikk som påviser manglende likestilling mellom kjønnene, er etnisk diskriminering langt dårligere dokumentert.

– Vi har ingen dokumentasjon på noen ting i Norge. Det er for eksempel helt påtakelig hvor dårlig Norge ligger an i forhold til andre land i Europa når det gjelder dokumentering av hatvold, sier informasjonsleder Henrik Lunde ved Antirasistisk senter.

Han trekker fram den aktive holdingen til svenske myndigheter når det gjelder dokumentasjon av etnisk diskriminering, og peker på at tilsvarende statistikk mangler i Norge.

– Vi har så mange erfaringer når det gjelder kjønnsdiskriminering. Det er helt klart mange metoder fra den forskningen som kan brukes for å dokumentere etnisk diskriminering også, sier Lunde.

Mangelen på offentlig statistikk om etnisk diskriminering er tema for et seminar i regi av Antirasistisk senter og Likestillings- og diskrimineringsombudet i Oslo 4. desember.

Gangås peker på at det er vanskelig å måle diskriminering.

– Men ingen skal bruke det som unnskylding til ikke å gjøre noe med problemet, sier hun.

---
DEL