Norge kunne ha gjort mer

Etter jordskjelvet i Haiti holdt Norge tilbake både redningsfolk og helsepersonell. Nå skal den norske innsatsen gjennomgås av Utenriksdepartementet.

Mens andre land sendte sine redningslag, ventet norske myndigheter på at humanitære organisasjoner skulle trå til. Heller ikke helsepersonell som meldte seg til innsats, ble sendt i statlig regi. Nå skal Utenriksdepartementet vurdere om dette var fornuftige beslutninger.

– Det blir en gjennomgang av det humanitære arbeidet med Haiti. Målet er å få ned på papiret hvordan vi har jobbet, hvilke beslutninger som er tatt, begrunnelsen for disse, når ting er blitt gjort og så videre. Vi håper å kunne starte med dette neste uke og holde på til begynnelsen av mars. Dette er mest for egen lærings skyld, sier avdelingsdirektør Susan Eckey.

Klare på kort tid

Under en time etter at jordskjelvalarmen gikk, meldte redningsteamet NORSAR seg til tjeneste. Men den norske gruppen på 40 redningsfolk og ni søkehunder ble sittende igjen hjemme. Utenriksdepartementet ville ikke sende dem.

– Det er enorm frustrasjon ute i teamet. Her har vi trent i årevis og brukt både fritid og egne penger på å forberede oss for slike situasjoner. Og vi har jobbet som noen helter for å bli sertifisert av FN. Likevel ble vi ikke sendt ut. Hvis vi ikke blir brukt i slike situasjoner, når skal vi brukes da, spør teamleder Ove Syslak.

Han mener teamet kunne ha vært på vingene allerede morgenen etter jordskjelvet. Nå skal han i møte med Utenriksdepartementet for å vurdere om situasjonen ble håndtert på riktig måte. Der håper Syslak å få en forklaring på hvorfor teamet ikke fikk reise.

– Jeg var veldig overrasket over beslutningen om å holde oss tilbake. Vi var tidlig ute og kunne ha vært der ettermiddagen eller kvelden etter skjelvet, sier han.

Den offisielle begrunnelsen for å holde teamet tilbake var at det ville ta lang tid å sende det til Haiti, og at redningsgrupper fra andre land ville nå det kriserammede landet først. Likevel klarte et team fra Island å reise til Haiti i løpet av et døgn, og flere dager etterpå var det stadig behov for flere redningsfolk. Derfor setter Syslak spørsmålstegn ved Utenriksdepartementets avgjørelse.

– Det er derfor vi har denne gjennomgangen. Vi skal se på hvilke beslutninger som ble tatt, når og på hvilket grunnlag de ble fattet. Da får vi en helhetlig vurdering av dette arbeidet, sier Susan Eckey.

Sykehus mobiliserte

Like etter jordskjelvet 12. januar ble også norske helseforetak spurt om de kunne stille opp med personell. Ved St. Olavs hospital i Trondheim meldte ansatte seg umiddelbart til innsats.

– Det har vært en overveldende respons, og nå er over 80 personer registrert på listen. Men det er fattet en overordnet beslutning om at disse teamene ikke skal aktiveres i denne omgang, konstaterer beredskapsleder Håkon Gammelsæter.

Begrunnelsen for å holde dem hjemme er dels den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Haiti, dels at helseteamet ikke er forberedt på slike oppgaver.

– Disse teamene er ikke hundre prosent selvhjulpne. En organisasjon som reiser ut på denne type oppdrag, må helst være selvforsynt med medisiner, mat, klær og lignende. Slik er ikke dette teamet satt opp, og derfor ville vi ha vært avhengig av støtte fra for eksempel Røde Kors, FN eller det amerikanske militæret, sier Gammelsæter.

Bare for nordmenn?

I utgangspunktet er slike helseteam opprettet for å kunne hjelpe nordmenn ved kriser i andre land, en ordning som ble innført etter tsunamien i 2004. Situasjonen i Haiti har vist at beredskapslagene kanskje bør være bedre utstyrt, mener Gammelsæter.

– Man kan jo spørre seg i ettertid: Hva om et stort norsk reisefølge hadde vært i Haiti og blitt rammet av jordskjelvet? Da kunne vi ikke ha skjøvet det hele fra oss og sagt at de nærmeste landene heller måtte ta seg av innsatsen. I en gjennomgang må man spørre seg om teamene er godt nok utstyrt for å kunne reise ut i en situasjon som den vi har sett i Haiti, sier han.

Hans inntrykk er at mange leger og helsearbeidere er innstilt på å hjelpe – også når det ikke er snakk om nordmenn i nød.

– Folk er klare til å kaste det de har i hendene for å hjelpe. Mange vil nok oppleve det som riktig at helsepersonell fra det rike og trygge Norge bidrar i en slik situasjon, sier han.

Han understreker at mange i det norske helsevesenet også arbeider i ulike nødhjelpsorganisasjoner

– Mange føler nok på at vi her hjemme behandler mye som er «mindre viktig» enn det man har behov for i en slik krisesituasjon, sier Gammelsæter.

Satser på organisasjonene

– Norges profil når det gjelder humanitær bistand til Haiti, er at vi i all hovedsak velger å jobbe gjennom etablerte humanitære organisasjoner, spesielt FN, framfor å ha en egen statlig nødhjelpsenhet. Dessuten har vi ekspertbasen NORCAP, som administreres av Flyktninghjelpen, og som tilbyr personell til FN. Vi har også eksperter i Direktoratet for sivil beredskap, som akkurat nå er i Haiti for å bygge opp og jobbe i en nordisk drevet stabsleir for FN, sier Utenriksdepartementets Susan Eckey.

En annen mulighet for direkte statlig innsats ville være å sende helseteamene, som opprinnelig var ment for å hjelpe nordmenn i utlandet, til områder med behov for nødhjelp. I så fall må de utstyres bedre, slik at de kan takle vanskelig feltarbeid uten å være for avhengig av støtte fra andre. Håkon Gammelsæter ved St. Olavs hospital mener dette nå bør vurderes.

– Det har ikke vært planen at disse teamene skal konkurrere med de frivillige organisasjonene. Likevel kan jo dette diskuteres. Burde det norske helsevesenet kanskje ha mulighet til å sende team som kan bistå ved humanitære kriser i andre land? Dette er et viktig, overordnet politisk spørsmål, sier beredskapslederen.

Må vedlikeholde kompetansen

Det er viktig at Norge også sender redningsfolk til kriseområder som Haiti, ikke bare på grunn av ofrene i den enkelte situasjon, mener Ove Syslak. Ved å stille opp i slike hjelpeaksjoner får Norge nemlig verdifull kompetanse.

– Norge taper nasjonalt på at teamet ikke sendes ut. For å bygge kompetanse på denne type situasjoner må vi være til stede der det skjer. Dette er ikke ferdigheter vi kan vedlikeholde bare ved å holde oss hjemme i Norge, sier Syslak.

At andre land sendte redningsgrupper til Haiti, mener han ikke duger som argument for å holde det norske teamet tilbake. Det var nemlig behov for enda flere redningsarbeidere og søkehunder i dagene etter skjelvet.

– Det er snakk om døgndrift i et område med flere millioner mennesker. Det kan fort ta 10-15 timer å hjelpe en eneste person ut av ruinene. Ikke bare må det borres gjennom betong, klippes armeringsjern og så videre, men hele tiden må sikkerheten ivaretas. Her er det behov for et stort antall kompetente redningsarbeidere. ■

---
DEL