«Norge har blitt en krigsnasjon» 

Filosof Jon Hellesnes kommenterer Norges bidrag i NATO.
Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.
Email: ykaisa@hotmail.com
Publisert: 01.10.2018

«Norge er ingen fredsnasjon, men har blitt en krigsnasjon. Det er bare sutleprat å kalle Norge en fredsnasjon,» sier professor emeritus i filosofi, Jon Hellesnes, til Ny Tid.  

Han er aktuell med foredraget «NATO: Ein stadig farlegare allianse», som finner sted på Litteraturhuset i Bergen den 5. oktober. Ifølge Hellesnes opphørte Norge å være en fredsnasjon i 1999, da Norge støttet krigen i Kosovo: «Det var en krig uten FN-mandat,» sier han. 

«’Våpenindustrien vil ha permanent krig. Det er det de lever av.’»

Hellesnes sier til Ny Tid at størrelsen på Trident Juncture-øvelsen i Norge tilsier at Norge er en aggressiv deltager, i det han omtaler som «den nye kalde krigen». Han påpeker at det er en grenseløs vilje til å rette seg etter alt USA eller NATO finner på: 

«Det er jo ikke i Norges interesser å være engasjert i den syriske borgerkrigen eller bombe sønder et afrikansk land som Libya.» 

Dette er det Hellesnes vil snakke om i Bergen denne måneden.

«Det er alltid risikabelt for et lite land å være alliert med en stormakt. Det har vært kjent fra gammelt av og var allerede tema i det store verket om Peloponneskrigen [431–404 f.Kr.] av Thukydides. Denne kunnskapen har også støtte i strategiske analyser fra senere tid.» 

Hellenes understreker at en stormakt og et lite alliert land kan ha svært ulike sikkerhetsinteresser. 

«Et lite alliert land kan ofres i det strategiske spillet. Det er som et lurt bondeoffer i sjakk, der man ofrer et lite alliert land og slår uventet til fra et annet hold.» 

USA – et oligarki. USAs forsøk på å dominere verden møter også sterk kritikk innad i USA. Hellesnes trekker frem fire svært forskjellige amerikanske samfunnskritikere, men hvor analysene av USAs aggressivitet sammenfaller. En av dem er oberst Lawrence Wilkerson – en republikaner som har fartstid i den amerikanske hæren, men som også har vært stabssjef i utenriksdepartementet under Colin Powell. Hellesnes kaller Wilkerson «en skuffet høyremann»: 

«Etter Powells tale i FN om Iraks masseødeleggelsesvåpen snudde han og ble en hard kritiker av USA – når det gjelder både deres forsøk på å dominere verden og våpenlobbyens innvirkning på amerikansk politikk.»

Hellesnes trekker også frem kritikken fra Noam Chomsky, Richard D. Wolff (økonom) og Ray McGovern (tidligere mellomleder i CIA): 

«Det er alltid risikabelt for et lite land å være alliert med en stormakt.»

«Alle mener de at de store multinasjonale selskapene har kjøpt det politiske systemet, der det er blitt mulig for de superrike å finansiere valgkamp i USA. Disse skaffer seg støtte fra senatorer, kongressrepresentanter og presidenter som gjengjelder tjenester og får rikelig betalt for dette. På den andre siden finner vi den fattige amerikanske arbeiderklassen, uten representanter.»

Hellesnes påpeker at politisk korrupsjon i praksis er avkriminalisert i USA, og refererer igjen til Wilkerson, som svarte følgende på spørsmålet «hvem bestemmer utenrikspolitikken i USA?»: 

«Det er som i Russland, det er oligarkene, naturligvis.»

Ifølge Wikipedia koster det amerikanske forsvaret 5000–6000 milliarder kroner årlig. 

«Det er kostbart for staten, men det er fryktelig lukrativt for våpen- og krigsindustrien. Mest mulig krig gir jo enorm rikdom til Lockheed Martin og de andre store våpenleverandørene.» 

Igjen refererer Hellesnes til Wilkerson: 

«I og med at ikke alle oligarkene er interesserte i krig, er det et visst spillerom for politikk. Men våpenindustrien vil ha permanent krig. Det er det de lever av.» 

 

Se også mobiliserer…

Gratis prøve
Kommentarer