Norge går i bresjen for ny Nato-base i Georgia

Mens forholdet mellom Russland og Vesten er verre enn på flere tiår, leder det norske forsvaret oppbyggingen av en ny Nato-base i Georgia, landet som var i krig med Russland i 2008.
Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 21.04.2015

Av: Ragnar Skre Det kan virke som en uriaspost, men Norge ønsket faktisk oppdraget med å anlegge en ny base for Nato like sør for Russland, i et land der russiske tanks tordnet gjennom gatene for mindre enn sju år siden. Regjeringens ønske er grunnen til at oberstløytnant Ole Christian Emaus i Hæren sitter foran oss i baren på gamle Ajara hotell i Tbilisi, et tidligere flyktninghjem, i stedet for å ta en ny «tour» i Afghanistan. Nato vedtok på toppmøtet i Wales i fjor å gi Georgia en såkalt «støttepakke» som et kompromiss – fordi medlemskap ikke er politisk etter at landet var i krig med Russland i 2008. Første bit av «pakken» er en ny Nato-base. Det oppdraget ønsket altså den norske regjeringen seg. Det er ennå ikke bestemt hva den vestlige militæralliansen egentlig skal med en ny base her. Det eneste som er bestemt, er at den skal bygges. Kanskje blir det bare en base på papiret: noen rådgivere på et kontor i det georgiske forsvarsdepartementet. «Er det et senter der folk kommer inn og trener, et stort senter, eller er det et konsept, en tankemåte? Det hersker det stor tvil om,» forklarer Emaus. Han har heller ikke noe svar på hvorfor akkurat Georgia er valgt som sted. Det er noe man må finne ut senere. Vesten viser muskler. Den 15. april har krigen i Ukraina vart i ett år. Vestlige militærinstruktører er i gang med å trene opp landets militære, mens krigen foreløpig er stoppet etter en skjør våpenhvileavtale, «Minsk II». For et par uker siden startet en helt ny øvelse — Atlantic Resolve — for å avskrekke «russisk aggresjon» mot Natos medlemmer og allierte i Øst-Europa. Amerikanske Bradley-tanks, som er spesielt designet for å stå imot atomvåpen, paraderte med heist flagg bare noen hundre meter fra den russisk-estiske grensen. En del av styrkemarkeringen var US Armys Dragoon Ride, som startet og sluttet i Vilseck i Tyskland. Den ble møtt med antikrigdemonstranter både i Praha og i Vilseck. Slike avbrytelser blir det neppe når bradleyene ankommer Georga for å delta i Noble Partner, den georgiske biten av Atlantic Resolve. En talsperson for Det georgiske forsvarsdepartementet kan ikke svare på om bradleyene kommer de til å kjøre langs landeveiene i Georgia, de samme veiene der russiske tanks invaderte og opprettholdt en «buffersone» høsten 2008. Amerikanerne kan, om ønskelig, veive det stjernespekkede banneret innen synsvidde fra grensepostene mot utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Særlig aktuelt er et lite område ikke langt fra Tbilisi som Georgia mistet i krigen, og som nå kalles «Leningor» etter Sovjetunionens grunnlegger. Noble Partner vil foregå ved Vaziani-basen, et av stedene der det  «norske» treningssenteret er vurdert lagt, og vil ha som siktemål å forbedre det georgiske militæres evne til å fungere innen Natos responsstyrke, såkalt «interoperabilitet». Heksegryte. Moskva har advart om at de ikke vil godta at Nato bygger infrastruktur i Georgia eller at det gjøres forsøk på å trekke Georgia inn som medlem i den vestlige alliansen. Forsvarsminister Irakli Alasania, som i mange år har vært amerikanernes favoritt i georgisk politikk, men som mangler politisk  teft, sto etter Wales-toppmøtet stolt opp og forsvarte landets rett til å bygge ut Nato-infrastruktur i strid med Russlands protester. Men i november ble han brått avsatt idet han skulle undertegne en ny avtale med Frankrike om leveranse av luftforsvarssystemer. Krisen førte til at det for første gang er åpen splittelse i georgisk politikk om alliansetilknytning. Et av partiene i regjeringskoalisjonen argumenterer nå for at spenningen rundt krigen i Ukraina, der to atommakter står mot hverandre, gjør at Georgia, som ligger så nært, bør unngå alliansetilhørighet og heller være nøytralt. Hovedtyngden i koalisjonen står fast på å søke Nato-medlemskap, men det er nå åpen debatt om temaet, noe som var utenkelig under Saakasjvili. Noen krever dertil folkeavstemning om å søke medlemskap i Den eurasiske union, den nye russiskledede handelsblokken (bestående av Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Armenia og Kirgisistan). Nordmennene kommer altså til en region det er vanskelig å orientere seg i. Men det er ikke første gang. I 2004 gikk norske juseksperter inn for å bygge «rule of law». Det gikk ikke så bra. Åtte år senere ble regjeringen kastet av to tredjedeler av velgerne, hovedsakelig fordi de mente rettssystemet var blitt et redskap til politisk undertrykkelse. Emaus og hans sjef, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, får derfor en krevende balansegang å gå. Natos «pakke» skal gi praktisk og symbolsk støtte til et lite land i en ustabil og komplisert region som Norge tidligere har vist liten evne til å forstå, og dette skal gjøres uten å forsterke inntrykket i Kreml av at dette er en form for vestlig ekspansjon. Fersk krigserfaring mot Russland. I løpet av året krigen i Ukraina har vart, har Nato jobbet på spreng med å utforme en ny strategi, en såkalt «readiness action plan». Den ble klar på toppmøtet i Wales sist september, og går ut på å bygge opp en stor mobil «responsstyrke» (NRF), nå oppgradert fra ti til tretti tusen soldater, som kan settes inn på kort varsel. En spydspiss-styrke på fem tusen mann skal kunne sendes innen 48 timer. En mulig lokalitet for å trene disse styrkene er nettopp den nye basen, Joint Training and Evaluation Center (JTEC). Moskva har advart om at de ikke vil godta at Nato bygger infrastruktur i Georgia. «Vi må finne ut hva kan vi gjøre med JTEC i Georgia for å gjøre det interessant for nasjoner å komme hit og trene. Vi må finne noe unikt dette landet kan tilby Nato-land. Da må man se på alt fra reguleringer, tilgjengelighet på områder, mulighet for å skyte døgnet rundt og bruk av teknisk utstyr. Hva har man ikke i dag i Europa?» spør Emaus. Det han ikke nevner, men som det ville vært rart om ikke har vært tema på møtene han har hatt med georgiske kolleger, er at landet nylig var i krig med Russland. Det er kanskje det viktigste alliansens planleggere kan få ut av å holde øvelser nettopp her. Krisen mellom øst og vest som følge av krigen i Ukraina har skapt et nytt «marked» for de militære planleggerne. Hensikten er ikke bare å hjelpe Georgia til å trene og evaluere sine egne styrker opp til Nato-standard, men å gjøre treningssenteret attraktivt for vestlige partnere, mener Emaus. Nesten alle svarene er formulert som nye spørsmål, og likner retorisk på selgerspråk. Teamet hans har nettopp fullført et fact finding mission, og nå skal de hjem til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide for å fortelle hva de har sett. Dette er første bit av «pakken». Den erklærte hensikten er å støtte Georgias forsvarsevne, men det er ingen tvil om at pakken samtidig er noe Nato kan dra nytte av. For det første bidrar den til alliansens pågående styrkemarkering, posture, i Russlands omegn. «Treningssenteret blir Natos mest synlige nærvær i Georgia,» sa visegeneralsekretær Alexander Vershbow da han var innom her i januar. Bokser over sin vektklasse. Midt inn i dette stormaktspillet har Det norske forsvaret kastet seg. Tre stillinger er satt av, og Emaus vil selv flytte til Tbilisi – i første omgang for ett år. Det var regjeringen som ønsket at Norge skulle lede dette. Emaus ble hanket inn som erfaren utenlandsstridende med bakgrunn fra Bosnia, Kosovo og Afghanistan (hvor han har åtte «tours» bak seg), og har ennå ikke rukket å sette seg inn i hva slags militære de har i Georgia. Dette er det første nordisk-baltiske forsvarssamarbeidet, og det er første gang Norge har ledelsen for et slikt prosjekt. Kriging har høy status. Georgias militære er spesielt, ikke bare ved sin ferske krigserfaring mot russiske militære, men også ved at det er eneste land som har deltatt i de to siste okkupasjonene av Afghanistan – både med Sovjet (1979–1989) og i den siste okkupasjonen under amerikansk ledelse (2001–2014). Det finnes mange Afghanistan-veteraner fra begge de to krigene i georgisk militære, og krig er omgitt av en inngrodd, «positiv» mystikk. Skjørt avtaleverk. Den viktigste avtalen mellom Russland og Nato – Founding Act – forbyr Nato å opprette nye permanente baser i Øst-Europa, men tillater midlertidige deployeringer. Natos nye responsstyrke, som er mobil, omgår slik avtalen, men Russland har protestert stadig sterkere på det som skjer. Nato vil ha kommandostasjoner i randlandene mot Russland som skal være klare til å ta imot responsstyrken, men spørsmålet er hvor mye infrastruktur de vil ha – og om det grenser mot reelle nye baser. Talsperson for russiske UD, Alexander Lukashevitsj, sa 2. april at Natos styrkeoppbygging i øst er «et makeløst farlig steg som bryter med absolutt alle avtaler man kan tenke seg», og henviste spesifikt til Founding Act, som fortsatt er i kraft. Men Ian Anthony, direktør for det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRIs program for europeisk sikkerhet, mener Founding Act i seg selv ikke er til hinider for Natos planer i Georgia, siden landet ikke er medlem, og derfor ikke part i avtalen. Likevel har Russland sendt klare signaler om at Georgia-basen ikke er ønskelig. Russlands Nato-ambassadør Alexander Grusjko kalte den i februar «provoserende». Lavrov advarte måneden før om at Russland vil «iverksette tiltak» hvis det viser seg at Nato prøver å trekke Georgia inn. Da blir opp til strategene i Det norske forsvarsdepartementet å utrede om det er verdt risikoen. Søreides ambisiøse planer. «Senteret skal bidra til effektiv opplæring av Georgias væpnede styrker. Ved å drive trening og opplæring vil allierte styrker bidra til å øke Georgias forsvarsevne og evne til å samvirke med Nato-styrker i fremtidige operasjoner,» skriver Nina Borgen Bakkevoll, leder for seksjon for internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid i avdeling for sikkerhetspolitikk i Forsvarsdepartementet, i en epost. «Vil det nye senteret bety noe fra eller til for Georgias vei mot eventuelt medlemskap i Nato?» «Natos støttepakke til Georgia er et ledd i arbeidet med å forberede Georgia på et fremtidig medlemskap. Treningssenteret er bare en liten del av pakken.» «Hvordan tror dere i Forsvarsdepartementet at dette nye senteret vil oppfattes av Russland?» «Georgia er et viktig partnerland for Nato, og relasjonen går helt tilbake til 1994 da Georgia ble en del av Partnership for Peace»-programmet. Nato–Georgia-kommisjonen ble opprettet i 2008, og er det viktigste forumet for politiske konsultasjoner og om praktisk samarbeid mellom Georgia og Alliansen. NATOs liaisonkontor i Tbilisi ble opprettet i 2010. Altså er Natos støttepakke til landet en naturlig forlengelse av det mangeårige samarbeidet. Dette er Russland godt kjent med.» «Russlands Nato-ambassadør Grusjko sa for en måned siden at planene for et treningssenter i Georgia er provoserende. Er det nødvendig for Nato å drive med trening av styrkene sine akkurat her i Georgia når man vet at Russland oppfatter det slik?» «Alle land står fritt til selv å velge sin egen utenriks- og sikkerhetspolitiske tilnærming. Georgia er en verdsatt partner for Nato. Norge støtter Georgias suverenitet og territorielle integritet. Natos støttepakke til Georgia er basert på georgiske ønsker og initiativ,» skriver Bakkevoll. Hun ønsker ikke å komme med vurderinger om hvorvidt økt Nato-tilstedeværelse i Georgia vil forbedre eller forverre mulighetene for å finne en løsning på de såkalte frosne konfliktene med utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia: «Hvilken effekt Nato-nærværet vil ha i fremtiden, ønsker jeg ikke å spekulere i.»


Skre er frilansjournalist.

Kommentarer