X-47B
X-47B kan utstyres med droneteknologi. Foto: Erik Hildebrandt/US Navy

Norge er en sinke i arbeidet med å regulere autonome våpen


Hva gjør Regjeringen for å bidra til å utvikle nye politiske og juridiske reguleringer for å sikre menneskelig kontroll over drapsroboter (autonome våpen)?

Grimstad er journalist i NY TID, og styremedlem i Norges Fredslag.
Email: grimstadlene@gmail.com
Publisert: 2019-02-07

«Bevæpning av kunstig intelligens reiser en rekke bekymringer […] – og kan trigge et nytt våpenkappløp,» sa Guterres. Han oppfordret til økt innsats og henviste til pågående arbeid med FN-konvensjonen om inhumane våpen, der et forbud mot fullt autonome våpensystemer kan utarbeides.

Presedens for forbud

FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW) trådte i kraft i 1983 som et tillegg til Genèvekonvensjonene. Konvensjonen er en internasjonal nedrustningsavtale og består av fem protokoller. Protokoll I gjelder splintbomber som ikke kan oppdages ved røntgen. Protokoll II regulerer bruken av landminer (protokollen virker parallelt med Ottawakonvensjonen, som forbyr bruk av landminer.) Protokoll III gjelder brannvåpen, protokoll IV blindende laservåpen og protokoll V opprydding av eksplosive fragmenter etter krigshandlinger. 103 stater har ratifisert konvensjonen.

De ratifiserende statene anerkjente tidlig at folkeretten kunne forsterkes i møte med ny teknologi. Da spesialrapportør Christof Heyns i 2013 advarte FNs menneskerettighetsråd om utviklingen av autonome, ble derfor CCW det naturlige stedet å starte samtalen. Fra 2014 til 2016 ble det holdt uformelle samtaler i Genève. Det banet vei for den formelle prosessen som ble innledet i 2017, der tekniske løsninger kunne forhandles fram. Til nå har to tekniske løsninger blitt lagt på bordet: et forslag om forbud, fremmet av Østerrike, Brasil og Chile, og et forslag om å forhandle fram en politisk erklæring, fremmet av Tyskland og Frankrike. Det siste forslaget er svakere, men har fått tilslutning fra flere europeiske stater og kan betraktes som et kompromiss mellom statene som ikke har ønsket regulering, og de til nå 28 statene som har ønsket et forbud.

Konsensusstyrt arbeid

Hvert år holder CCW-landene sitt årlige statspartsmøte, der de legger framdriftsplanen for neste år. I november så vi USA, Israel, Sør-Korea, Australia og Russland blokkere forslag om både forbud og politisk erklæring. For første gang ble det satt av mindre møtetid til 2019. Et fattig resultat, som belyser svakheten i CCWs beslutningsprosess.

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)