Norge – egoistisk og prinsippløs

Regjeringen har satt fart på utlysningen av nye blokker for oljeleting i Barentshavet – i ren desperasjon etter å holde liv i en døende næring, mener Truls Gulowsen i Greenpeace.

A view of the oil derricks on the shore of the Caspian Sea just outside the capital Baku, 06 October 2005. AFP PHOTO / MLADEN ANTONOV
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

I november skal Norges første klimarettssak føres for Oslo tingrett. Spørsmålet som skal avgjøres er om Norge kan fortsette å legge opp til ny oljeutvinning inn i fremtiden, samtidig som vi skal bidra til å begrense den globale oppvarmingen til under to grader. Til tross for den ventende rettssaken, som omhandler lisensene utdelt i 23. konsesjonsrunde i fjor, er det ingenting som tyder på at regjeringen setter på bremsene. I 24. konsesjonsrunde, som har vært på høring de siste månedene, foreslår Olje- og energidepartementet å lyse ut hele 93 nye blokker i Barentshavet. Samtidig planlegger Statoil en borekampanje på felter som er omfattet av søksmålet, allerede i sommer.

I mai avviste Statoils generalforsamling et forslag fra Greenpeace om å stanse leteboringen på disse lisensene inntil det foreligger en rettskraftig dom i saken. «Vi forholder oss til at vi skal drive arbeid etter gyldige letetillatelser tildelt av et bredt flertall på Stortinget,» sier Morten Eek, talsperson for Statoil ASA, til Ny Tid. «Tildelingen av lisenser som Korpfjell og Gemini Nord har gitt oss og andre selskaper leterettigheter, og med dette følger også arbeidsforpliktelser. Lisenshaverne forplikter seg til å drive undersøkelser etter olje- og gassforekomster i områdene myndighetene har tildelt.»

Nordsjøen 20170213. Ivar Aasen-feltet ligger mellom Sørlige Vikinggraben og Utsirahøyden i Nordsjøen, omlag 175 km vest for Karmøy.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et veddemål mot klimamålene. Ny Tid spør Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, hvorfor de har saksøkt staten for å få stoppet ny oljeutvinning i Barentshavet. «Det er flere grunner til dét,» sier Gulowsen. «Vi har forsøkt å få norske politikere og myndighetene til å forstå sammenhengen mellom norsk oljepolitikk og den globale klimautfordringen i lang tid. Det er veldig vanskelig når de er verdensmestre i å snakke om klima samtidig som de later som det ikke har noen som helst konsekvenser for vår olje og gass. Regnestykkene til FNs klimapanel viser helt tydelig at store mengder olje og gass må bli liggende dersom man skal nå 1,5- eller 2-gradersmålet. Likevel mener flertallet på Stortinget at dette ikke skal ha noen konsekvenser for norsk oljepolitikk og utlysning av nye felt.»

Den 20. juni i fjor ratifiserte Norge Parisavtalen, som skal sørge for at verden begrenser den globale oppvarmingen til under to grader. Bare ti dager tidligere ble det imidlertid tildelt ti utvinningstillatelser i den 23. konsesjonsrunden, som omfatter Barentshavet sør og sørøst. Denne manglende sammenhengen mellom Norges oljepolitikk og tiltakene som er nødvendige for å håndtere klimakrisen utgjør bakgrunnen for Greenpeace og Natur og Ungdoms søksmål. Gulowsen legger ikke skjul på hva han mener om tilrettelegging for at Norge skal fortsette med oljeutvinning i mange tiår fremover: «Det er egoistisk, prinsippløst, og det er et veddemål mot at verden skal nå et ansvarlig klimamål. Dette viser desperasjon fra oljenæringens side – vi må gå inn i stadig mer ekstreme og sårbare områder for å holde liv i en døende næring.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here