Nøkkel til likestilling

Norske kvinner bruker 64 prosent mer tid på husarbeid enn norske menn. Det viser en ny europeisk undersøkelse omtalt i Dagsavisen torsdag. Den store forskjellen til tross, Norge er likevel «best» i Europa. Det er det ingen grunn til å slå seg på brystet for. Den ulike tidsbruken er pinlig for norske og europeiske menn. […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norske kvinner bruker 64 prosent mer tid på husarbeid enn norske menn. Det viser en ny europeisk undersøkelse omtalt i Dagsavisen torsdag. Den store forskjellen til tross, Norge er likevel «best» i Europa. Det er det ingen grunn til å slå seg på brystet for. Den ulike tidsbruken er pinlig for norske og europeiske menn. Men ikke minst er den pinlig for samfunnet som sådan.

En svensk undersøkelse som også er lagt fram nylig, viser samtidig at fordelingen av «manneoppgaver» og «kvinneoppgaver» i hjemmet ikke akkurat bærer preg av at 1950-tallet er et halvt århundre unna: Mens 40 prosent av mennene har alt ansvar for bilen, har 41 prosent av kvinnene alt ansvar for husvasken. 28 prosent av mennene har alt ansvar for husholdningsreparasjoner, mens 43 prosent av kvinnene alt ansvar for stryking. Mens 23 prosent av mennene har alt ansvar for snøskuffing, har 24 prosent av kvinnene alt ansvar for matlaging. Andelen kvinner som har alt ansvar for «manneoppgavene» og menn som har alt ansvar for «kvinneoppgavene» ligger rundt seks til åtte prosent. Tallene er som sagt svenske, men vi har ingen grunn til å tro at vi har kommet vesentlig lenger i Norge.

Fordelingen av oppgaver i hjemmet mellom kvinner og menn er det illusorisk å tro at samfunnet kan gjøre mye med, utover den holdningsskapningen som skjer i barnehager og skoler. Skal en endring skje, krever det en villighet både hos kvinner og menn til å påta seg arbeidsoppgaver de i utgangspunktet ikke definerer som «sine» – og til å nekte å alene bære de oppgavene som tillegges en på grunn av kjønn.

Derimot er fordelingen av den tid kvinner og menn bruker i hjemmet i høyeste grad et samfunnsspørsmål – om enn også dette kan berøres av enkeltpersoners holdninger. Den europeiske undersøkelsen viser at kvinner som selv er i jobb gjør minst én time mer husarbeid enn mennene, men den viser også at skeivfordelingen er størst i småbarnsfamilier. Og: Den viser at i slike familier er det ofte sånn at kvinnene gjør husarbeid mens mennene jobber overtid.

«Selv om kvinner gjør mindre i hjemmet nå og menn gjør mer, så gjør kvinner fortsatt mest. Blant småbarnsforeldre i Norge er oppgavefordelingen enda skjevere. Fedrene jobber overtid, mens mødrene jobber hjemme,» sier likestillingsombud Long Litt Woon til Dagsavisen. Hun peker på at vi i Norge «i realiteten har et system med en hovedforsørger og en juniorforsørger. Når mannen tjener mest, er det lett for at kvinnen taper diskusjonen om hvem som har den viktigste jobben.»

Det er all grunn til å frykte at den arbeidsfordelingen som etableres i norske småbarnsfamilier når mor gjør husarbeid og far jobber overtid bidrar til å videreføre kjønnsskillene fra generasjon til generasjon.

Da sier det seg selv at lik lønn for likt arbeid ikke bare er nøkkelen til økonomisk likestilling mellom kvinner og menn, men også til likestilling i hjemmene. Vi tror ikke at fordelingen verken av tid eller oppgaver i hjemmene som ved et trylleslag endres bare kvinners arbeid verdsettes likt med menns – det skal mer til.

Men det ville kanskje vært det mest verdifulle bidraget samfunnet kan gi.

---
DEL

Legg igjen et svar