Maidanplassen. Foto: Truls Lie

«Noen kontrollerer, men vi vet ikke hvem»


Norges ambassadør i Ukraina understreker at til forskjell fra i andre post-sovjetstater, har sivilsamfunnet i Ukraina – både media, de frivillige og menneskerettighetsarbeidere – stått bak endringene som tvinger seg frem i landet.

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2015-12-17

Ifølge Norges ambassadør i Ukraina Jon Elvedal Fredriksen, er aktivitetene i ambassaden etter Maidan-revolusjonen sju til ti ganger høyere nå. Siden ambassaden ble opprettet i 1992, har Ukraina vært en moderat bilateral partner for Norge. Spesielt har det vært arbeidet for bærekraftig energi, skole og utdanning, og ikke minst et større marked for norsk sjømat. Blant dagens arbeid er støtten til internt fordrevne stor, deriblant gjennom Flyktninghjelpen, som nå har bygget et hovedkvarter i Donetsk – i det området som betegnes som en høyrisikosone av EU. Av de krigsrammede landsbyene hjelpes det til med gjenoppbygging, mat og brennstoff. Også Røde Kors og ulike FN-organer får norsk støtte.
Vi møter Fredriksen den 30. november på Norges ambassade i Kiev, nøyaktig på toårsdagen for etableringen av Euromaidan. «Demonstrasjonene startet mot president Janukovitsjs tilbaketrekking fra avtaler med EU. Men utover EU var dette også generelle demonstrasjoner mot korrupsjon, nepotisme og svake statsinstitusjoner,» sier Fredriksen. «Det ble en mektig protestbevegelse, langt mektigere enn Oransjerevolusjonen i 2004.»

Jon Elvedal Fredriksen
Jon Elvedal Fredriksen

Media. Det ukrainske samfunnet gjennomgikk noen tydelige endringer i forkant av Maidan-hendelsene, til forskjell fra andre postsovjetiske stater, ifølge Fredriksen. «Maidan hadde et sterkt sivilsamfunn som utviklet seg over tid, noe som også viste seg under Oransjerevolusjonen i 2004 og i mye lobbyvirksomhet i løpet av Janukovitsj-perioden. Dessuten bidro ukrainske medier og presse, selv om det er et problem at flere av disse er oligarkstyrte. Det siste regimet forsøkte å kneble både medier og journalister, men mange klarte å informere folk om hva som foregikk.»
Jeg spør Fredriksen hvor mange intellektuelle han tror det finnes i Ukraina, da den kjente forfatteren Andrej Kurkov (se neste Ny Tid) antok at det nok ikke var flere enn 30 virkelig intellektuelle, og at disse stort sett holder seg på grensen mot vest i byen Lviv. «Det mener jeg er et meget beskjedent anslag,» svarer ambassadøren. «Jeg skal ikke argumentere mot Kurkov, men selv jeg som er utlending vil hevde at det er langt flere enn som så. …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement kr 195/kvartal

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)