Bestill sommerutgaven her

Nobelprisen til Chaplin 

Tiden er ikke «inne» til å gi Chaplin Nobels fredspris – det er en skam at han ikke har fått den for lenge siden.

Charles Chaplin: Mitt liv
Oversatt av Odd Bang-Hansen, 455 sider, Cappelen forlag, 1964

7. oktober 1964 

Få bøker har jeg grepet så spent – og et par av årsakene ligger oppe i dagen. I sivilisasjonens historie har ingen annen kunstner nådd ut til all verdens folk som Charles Chaplin, og til dette kommer at den leser som er over 50 år, har kunnet følge utviklingen av hele dette eventyret i sin egen levetid, trinn for trinn, fra de første, enkle farsene til en sublim kunst med humanitetens budskap til millionmassene. Selv så jeg Chaplins første 1- og 2-aktere omkring 1920, og gjennom 40 år ble filmene hans noe langt mer enn isolerte, lysende opplevelser på kino – de kom til å utgjøre en ganske betydningsfull del av den åndelige bagasjen. Og da, endelig å ha mellom hendene hans egen beretning!

Tross alt som ble skrevet om ham av andre – og det er blitt en anselig stabel i årenes løp – har mange spørsmål om kunstneren og menneskets Chaplin ventet på svar som kanskje bare han selv kunne gi. Med størst spenning så jeg fram mot hans eget svar på dette spørsmålet:

Hvorledes kunne det gå til at Chaplin, etter å ha vært forgudet av det amerikanske folket som av alle andre gjennom årtier, måtte flytte fra USA i 1952 – formelt frivillig, i realiteten fordrevet som en samfunnsfiende, ja nærmest feid ut som et kryp ved en bølge av hat og forakt? 

Svaret rommer et så fantastisk kapittel av moderne kulturhistorie at jeg vil samle . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like