Nista er sikra – hva med miljøet?

Valgkampen har stort sett bestått av taktisk kjekling og marginale løfter om at folk som har det smellfett fra før skal få det enda bedre, mener Rasmus Hansson i WWF.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nordlandsforskning har i en rapport de har utarbeidet på oppdrag fra Verdens Naturfond (WWF) konkludert med at verdiskapningen av fisk og turisme i Nord-Norge er mye større enn olje. Riksmedia synes slike undersøkelser er uinteressante.

Daglig leder for organisasjonen Fremtiden i våre hender (FIVH), Arild Hermstad, mener at det har hevet seg en trang himmel over valgkampen.

– Alle vil øke den rekordhøye norske velstanden, alle vil bedre skolen, øke barnehageutbyggingen, bedre forholdene for de eldre, de yngre, de enslige og for barnefamiliene. Likevel krangler partitoppene. Det er ikke alltid lett å skjønne hvorfor. Er virkelig den norske politiske debatten redusert til en diskusjon om kontantstøtten og kjønnsnøytrale ekteskap, spør Arild Hermstad.

Han mener at det ville økt den politiske interessen hvis de politiske partiene og deres valgkamp hevet blikket litt utover Norges grenser, og innover i fremtiden.

– Hvor har det blitt av miljøpolitikken, Kyotoavtalen, vernepolitikken eller hva med Norges rolle i verden – i FN og andre steder der vi kan påvirke? Det hadde vært bra om fokus kunne ligget der i stedet for å snevre horisonten inn til et spørsmål om vår egen pensjon, mener Hermstad.

– Klimaendringene kan komme til å feie alle pensjonsprognoser overende. Hvorfor diskuteres ikke den enorme og vedvarende veksten i våre CO2-utslipp? Hvorfor vil ingen snakke om FNs ferske miljørapport som slo fast at vi er i ferd med å ødelegge 60 prosent av økosystemene på Jorden, spør Arild Hermstad og gir noe av svaret selv.

– Kanskje fordi disse forholdene er et resultat av den hellige velferdsveksten? Alle politikerne ser ut til å være enige om at vi nordmenn har rett til et forbruk som forutsetter at vi har fire kloder til disposisjon, selv om det bare finnes én, understreker Hermstad.

Han etterlyser politikere og partier som tør å stå opp og si at vi skal bruke penger på å bedre miljøsituasjonen.

– Alle er opptatt av å fortelle om alt det vi skal få, mens ingen tør si hva vi må gi for å få et bedre miljø i fremtiden. Jeg skulle ønsket at det fantes en politiker som tør å fortelle folket at vi for eksempel må kutte ned på flytrafikken. Eller andre tydelige tiltak som kan bedre om miljøet både i Norge og i verden. I stedet er politikerne opptatt av å love mer av alt til alle, og her er alle partiene fra SV til Fremskrittspartiet like, sier Arild Hermstad.

Trenger en plan

Generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson, er skuffet over valgkampen.

– Valgkampen 2005 er trist. Den har stort sett bestått av taktisk kjekling og marginale løfter om at folk som har det smellfett fra før skal få det enda bedre. Unnskyldningen er at noen prosent ikke har det riktig så bra. Som privatperson er jeg skuffet over at regjeringsalternativene er så lite alternative i forhold til hverandre – selvsagt fordi de er dominert av hvert sitt parti med lik finans-, utenriks-, nærings-, distrikts- og miljøpolitikk, sier Rasmus Hansson.

Som leder for WWF etterlyser han en tydelig miljødebatt.

– Ap, H og Frp vil ikke snakke miljø, KrF og SV tør knapt, Sp får tarmslyng når de prøver å virke miljøvennlige, og Venstre hører ingen på: Det later til å være en selvbekreftende enighet i partiene og de fleste media at miljø ikke selger nå. SV – det vil si Kristin Halvorsen – har skuffet på dette området. I alle fall i riksmedia, sier Rasmus Hansson til Ny Tid.

Han etterlyser svar på hvordan den neste regjeringen, som kan bli sittende frem til 2009, skal oppfylle en del Stortingsvedtak.

– Hvordan vil en ny regjering oppfylle Stortingsvedtaket om stans i norsk biomangfoldtap innen 2010, spør Hansson og viser til at norsk natur har blitt 30 prosent fattigere på arter siden 1970.

– WWFs Naturindeks 2005 viser at denne jobben krever en annen politikk enn den som har vært ført de siste tretti-førti åra. Hva er planen? Forløpig har jeg bare fått vite hva ungene mine skal ha i matpakka, sier Hansson.

– En annen utfordring er hvordan regjeringen vil oppfylle Kyotoforpliktelsen. Vi har forpliktet oss til kun å øke CO2-utslippet med én prosent i forhold til 1990-nivå i 2012. Hva skal Norge vise frem når vi skal komme med en ny rapport om utviklingen i 2008. Jeg bara minner på at vi i dag ligger 13 prosent over 1990-nivået. Dette krever overordna nasjonale grep og multimilliardsatsing på forskning og bærekraftige alternativer. Bellonas CO2-dumpe-plan er det eneste konkrete forslaget. Om det vil gi netto gevinst er jeg usikker på, og det kan uansett ikke løse hele problemet, understreker Rasmus Hansson.

Regjeringens ansvar

Rasmus Hansson påpeker at velgerne også bør spørre seg selv hva de vil med politikere som oppriktig mener at de ikke trenger å følge de vedtakene de selv fatter.

– Det er den regjeringen som velges nå som må gjøre disse jobbene – eller bære ansvaret for at Norge feilet i både Kyoto-sammenheng og i spørsmålet om biomangfoldet. Hvis det er riktig som media og partier antar, at velgerne ikke bryr seg om dette, så bør i hvert fall velgerne spørre seg hva de mener om politikere som vedtar nasjonale og internasjonale forpliktelser de ikke har noen intensjoner om å oppfylle.

Ressurspolitikk

Rasmus Hansson etterlyser også en helhetlig ressurspolitikk. Flere organisasjoner med Norges Fiskarlag og WWF i spissen har krevd en tydeligere politikk når det gjelder det som svømmer i havet og det vi vil pumpe opp av olje og gass i havbunnen.

– Vi trenger en helhetlig forvaltning av Norges viktigste ressurs – slik Stortinget har vedtatt for den marine sektoren. Skal olje- og gassnæringa ha hele havet til disposisjon eller bør de miljømessig viktigste områdene unntas, slik vi og Fiskarlaget har foreslått, spør Rasmus Hansson.

– Bistanden er vår største utenrikspolitiske investering – dette er også mulig på miljøområdet som FN, Verdensbanken, Bondevik og andre har slått fast er avgjørende for fattigfolks liv og utvikling.

Rasmus Hansson etterlyser strategier for hvordan Norge kan bruke bistanden mer miljøvennlig. På nasjonalt plan etterlyser han den politikeren og det partiet som tør kreve «nasjonalt ansvar» i desentraliseringsbølgen.

– Det er nok å ta i. Skogvernet trenger penger for at Stortingets vedtatte vernemål skal nås. Kommer midlene eller, spør Hansson og vil ha en slutt på bit-for-bit-politikken som spiser opp norsk natur.

– Skal ambisjoner om nasjonal villreinforvaltning, helhetlig fjellpolitikk, naturmangfoldvern og så videre nås, kan ikke enda mer ansvar overføres ukritisk til kommunene, når vi vet at ni av ti kommuner mangler miljøkapasitet og -kompetanse.

---
DEL

Legg igjen et svar