Novara-Redaktør Ash Sarkar
Novara-Redaktør Ash Sarkar

Nihilisme og individualisme erstattet med solidaritet og fellesskap?


AKSELERASJONISME: For barna av det nye årtusenet er konservatismen en død ideologi. Og framfor nyliberalismen tar nå en ny kommunistisk realisme form blant unge briter.

«Det finnes intet alternativ!» insisterte Margaret Thatcher på åttitallet. Slagordet belyser noe sentralt ved den nyliberale perioden som hennes drøye ti år ved makten både igangsatte og akselererte i Storbritannia. Enhver alternativ visjon for framtiden fikk etter hvert pustevansker i et politisk landskap hvor tjenester ble privatisert, folk redusert til individualistiske atomer – og historien selv, ved Sovjetunionens opphør, erklært for over. Uten ideologiske konkurrenter fikk nyliberalistene monopol på den politiske forestillingsevnen, og en kapitalistisk realisme festet grepet om sinnet – et bilde av virkeligheten hvor verden var endelig, kun kapitalismen evig.

Sarkar slo tilbake med følgende virale soundbyte: «I’m literally a communist, you idiot!»

Med Capitalist Realism (2009) beskrev den britiske kritikeren Mark Fisher den kvelende kulturelle atmosfæren bak finanskrisen og det kostbare etterspillet. Uten alternativ måtte systemet gjenopplives, ekspertene «modernisere», og teknokratiet leve – alt på fellesskapets bekostning. Tross sin pessimisme peker Fishers klassiker fram mot radikalismen som i dag puster nytt liv i den britiske venstresiden til venstre for sosialdemokratiet. En yngre kritikergarde har etablert seg med Fisher som forbilde. Målet er å bygge et alternativt hegemoni, noe Fisher i sine samlede og etterlatte skrifter, k-punk (2018), kaller en kommunistisk realisme. Frigjort fra forgangen nyliberal dogmatikk vil vår forestillingsevne ikke lenger dikteres av markedets stalinisme og dets teknokratiske tjenere.

En ny bevegelse og et nytt fellesskap

Radikaliseringen av unge briter har sine røtter i parlamentsvalget i 2010 og samarbeidsregjeringen mellom de konservative ved David Cameron og liberaldemokratene ved Nick Clegg. Løftebruddet til sistnevnte – ved en økning av studieavgiften fra 35 000 kroner til 106 000 kroner per år – mobiliserte en generasjon som var oppvokst under Blairs tredje vei, en politisk studentbevegelse.

Antidepressiva er blitt dagens opium for massene.

Med skyhøye studielån, lave lønninger og usikre kontrakter er livet til millennials ofte preget av stress, frustrasjon og mangel på framtidstro. Klimadød og helsekø, gjeldsbyrde og møkkajobb innstiller en allmenn følelse av maktesløshet. Unge venstreradikale skribenter foreslår frigjørende alternativer som livsbejaende legemidler – ment å oppildne forestillingsevnen. Satt på spissen er antidepressiva blitt dagens opium for massene, og tidens mest pressende politiske prosjekt å omforme individuell depresjon til kollektivt politisk sinne.

Slik Fishers tenkning ble prøvd, spredt og modnet gjennom bloggosfærens digitale nettverk, er det nye venstre i Storbritannia, med Labour-leder Jeremy Corbyn som faderlig gallionsfigur, også et sosialt nettverksfenomen. Novara Media, stiftet sommeren 2011 av Aaron Bastani og James Butler som en slags sosialistisk kveldsskole, har over tid etablert seg som en sentral og slagkraftig mediekanal for en ung britisk leser-, lytter- og seerskare som er sulten på alternativer, politiske så vel som kulturelle.

Aron Bastani
Aron Bastani

Det er i denne sammenheng ingen tilfeldighet at manifestet til Novara-medstifter Bastani, Fully Automated Luxury Communism (2018, se NY TIDs anmeldelse i august), først ble presentert som et YouTube-klipp og sikter til et viralt meme. Konservative kritikere som lord Finkelstein har av denne grunn avfeid Bastani og hans likesinnede som useriøse opportunister som forfekter en naiv hipstersosialisme. Bak internettkulturens solide lag av ironi skjules virkelige, autoritære intensjoner, hevder Finkelstein i anmeldelsen «Marx gets a millenial makeover» for The Times.

For barna av det nye årtusenet er konservatismen en død ideologi. Finkelstein og hans like er ute av stand til å leve seg inn i den psykologiske terroren denne generasjonen gjennomlever. Som testet og stresset, utsatt og utmattet feiler kapitalismen oss på alle fronter. Men gjennom denne delte opplevelsen oppstår også en ny solidaritet omkring klasse, generasjon og felles framtid, og på dette grunnlaget vil en radikal kollektiv bevissthet – en kommunistisk realisme – kunne bygges.

#ACCELERATE

Blant denne nye venstresidens fremste politiske lab-arbeidere finner man filosofen Nick Srnicek og sosiologen Alex Williams, som med manifestene #ACCELERATE (2013) og Inventing the future (2015) har formulert en ambisiøs, akselerasjonistisk visjon for framtiden. Kongstanken er at økt teknologisk automatisering, og andre former for teknologisk utvikling, bærer i seg potensialet til både å destabilisere den kapitalistiske orden og å frigjøre verdens arbeidere fra arbeid. Målet for Srnicek og Williams er å gjenvinne ideen om historisk framgang og en utopisk framtid for en defensiv venstreside som siden den nyliberale revolusjonen på åttitallet har levd i fortiden.

Med skyhøye studielån, lave lønninger og usikre kontrakter er livet til millennials
ofte preget av stress, frustrasjon og mangel på framtidstro.

Den britiske akselerasjonismen har røtter i forskningsgruppen Cybernetic Culture Research Unit (CCRU), som ble stiftet av blant andre Sadie Plant, Mark Fisher og Nick Land ved University of Warwick i 1995. CCRU hadde en klar slagside mot det de oppfattet som en sklerotisk og antikvert venstreside, og var på ingen måte et entydig prosjekt for det politiske venstre, noe Lands senere bånd til den nye alternative høyresiden (alt-right) tydeliggjør. Med sine fabuleringer om en antidemokratisk, mørk opplysning framstår Land som den rake motsetningen til yngre venstreradikale skribenter som Srnicek, Williams og Bastani, hvis prosjekt går ut på å gjenopplive modernitetens framskritts- og opplysningstro. Forskjellen mellom nittitallets CCRU og disse nye radikale stemmene er slående: Borte er teorifiksjonene og begrepsjazzen som var inspirert av nittitallets tekno- og syrekultur i den journalistiske, pedagogiske og bevegelsesbyggende skrivestilen til sistnevnte. Nihilisme og individualisme er blitt erstattet med solidaritet og fellesskap. Målet er å bryte gjennom, skape en ny konsensus, ikke då yrke det rare og obskure.

Teen Vogue og kommunistisk sunn fornuft. Da hun var invitert til Good Morning Britain for å diskutere Trumps første britiske statsbesøk, ble Novara-redaktør Ash Sarkar gjentatte ganger avbrutt av programleder Piers Morgan. I frustrasjon over å bli omtalt som Obama-tilhenger, slo Sarkar tilbake med følgende virale soundbyte: «I’m literally a communist, you idiot!» I den omfattende mediedekningen som fulgte, ble Sarkar intervjuet av Teen Vogue. Temaet var kommunismens betydning i dag. Sarkar siterte Marx’ tekst Fragment om maskiner og redegjorde for automatiseringens frigjørende potensial for bladets unge, kvinnelige leserskare. Sarkars budskap, som var på kollisjonskurs med venstresidens tradisjonelle arbeidslinje, var at kollektivt eierskap til teknologi og omfordeling av teknikkens frukter vil muliggjøre en ny tilstand. En tid uten krav om å holde lønnet arbeid, men med frihet til å leve og realisere seg selv – hvor selve distinksjonen mellom arbeid og fritid bryter sammen. «Før i tiden kalte man det kommunisme», avsluttet Sarkar: «I framtiden tror jeg vi må kalle det sunn fornuft.»

Abonnement kr 195 kvartal