Novara-Redaktør Ash Sarkar
Novara-Redaktør Ash Sarkar

Nihilisme og individualisme erstattet med solidaritet og fellesskap?

AKSELERASJONISME: For barna av det nye årtusenet er konservatismen en død ideologi. Og framfor nyliberalismen tar nå en ny kommunistisk realisme form blant unge briter.

Email: mats@nytid.com
Publisert: 2020-01-14

«Det finnes intet alternativ!» insisterte Margaret Thatcher på åttitallet. Slagordet belyser noe sentralt ved den nyliberale perioden som hennes drøye ti år ved makten både igangsatte og akselererte i Storbritannia. Enhver alternativ visjon for framtiden fikk etter hvert pustevansker i et politisk landskap hvor tjenester ble privatisert, folk redusert til individualistiske atomer – og historien selv, ved Sovjetunionens opphør, erklært for over. Uten ideologiske konkurrenter fikk nyliberalistene monopol på den politiske forestillingsevnen, og en kapitalistisk realisme festet grepet om sinnet – et bilde av virkeligheten hvor verden var endelig, kun kapitalismen evig.

Sarkar slo tilbake med følgende virale soundbyte: «I’m literally a communist, you idiot!»

Med Capitalist Realism (2009) beskrev den britiske kritikeren Mark Fisher den kvelende kulturelle atmosfæren bak finanskrisen og det kostbare etterspillet. Uten alternativ måtte systemet gjenopplives, ekspertene «modernisere», og teknokratiet leve – alt på fellesskapets bekostning. Tross sin pessimisme peker Fishers klassiker fram mot radikalismen som i dag puster nytt liv i den britiske venstresiden til venstre for sosialdemokratiet. En yngre kritikergarde har etablert seg med Fisher som forbilde. Målet er å bygge et alternativt hegemoni, noe Fisher i sine samlede og etterlatte skrifter, k-punk (2018), kaller en kommunistisk realisme. Frigjort fra forgangen nyliberal dogmatikk vil vår forestillingsevne ikke lenger dikteres av markedets stalinisme og dets teknokratiske tjenere.

En ny bevegelse og et nytt fellesskap

Radikaliseringen av unge briter har sine røtter i parlamentsvalget i 2010 og samarbeidsregjeringen mellom de konservative ved David Cameron og liberaldemokratene ved Nick Clegg. Løftebruddet til sistnevnte – ved en økning av studieavgiften fra 35 000 kroner til 106 000 kroner per år – mobiliserte en generasjon som var oppvokst under Blairs tredje vei, en politisk studentbevegelse.

Antidepressiva er blitt dagens opium for massene.

Med skyhøye studielån, lave lønninger og usikre kontrakter er livet til millennials ofte preget av stress, frustrasjon og mangel på framtidstro. Klimadød og …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.