New age som religionsform

Alternativmessen er det største årlige oppbudet i åndelig shopping i Europa, og i religiøst mangfold og kreativitet. Her kan du møte alt fra astrologer til dine egne døde slektninger.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Teosofen Alice Bailey (1880-1949) skal ha vært den første til å bruke begrepet new age, men det var ikke før på slutten av sekstitallet / begynnelsen av syttitallet at de første nettverkene av alternativt orienterte mennesker begynte å benytte betegnelsen aktivt. New age-bevegelsen hadde sitt utgangspunkt i Storbritannia, men ble i løpet av syttitallet spredt til det meste av den vestlige verden, og USA skulle komme til å bli det førende landet i den videre utviklingen. Fellesnevneren er troen på en ny tidsalder – a new age – hvor menneskeheten skulle utvikle seg til et nytt åndelig nivå hvor fred og forbrødring skulle herske, og hvor en holistisk forståelse av verden og mennesket, internasjonalt samarbeid, økologisk bevissthet og harmoni skulle erstatte stridigheter, egoisme og materialisme. Selve ideen om en slik tidsalder henger sammen med astrologiens teori om at jorden går gjennom forskjellige tidsaldre, hvorav «Vannmannens tidsalder» – the Age of Aquarius – representerer den epoken vi er i ferd med å gå inn i, en tid som kan by på store omveltninger både samfunnsmessig og åndelig. Betegnelsen har etter hvert kommet til å representere en holistisk religionsform med vekt på selvutvikling og terapi, hvor begge deler tillegges en åndelig eller religiøs betydning. New age er en religionsform hvor man velger seg ut de elementene man tiltrekkes av fra en rekke tradisjoner, uten nødvendigvis å ta hensyn til hvilke sammenhenger de opprinnelig hører hjemme i. Det meste kan brukes, bare det passer med bevegelsens grunnleggende ideologi.

Å komme inn på Alternativmessen i Oslo er som å bevege seg inn i et åndelig supermarked. Flere tusentalls mennesker snirkler seg mellom hundrevis av boder hvor alt fra magiske briller som gir deg synet tilbake på to sekunder via økologisk mat og horoskoper til undergjørende salver og kunnskap om dine tidligere liv er til salgs, mens røkelsen henger tung over Oslo Spektrum. Antroposofene og ufoentusiastene camper side om side, og utvalget i den improviserte klesbutikken viser at det fremdeles er batikk og mangefarget fløyel som gjelder. I hvert fall dersom man skal være alternativ.

I tillegg kan man velge blant rundt fire hundre konserter, foredrag, videovisninger og debatter. Alt med et alternativt tilsnitt.

Krystallbollekonsert

Ny tids utsendte journalist og fotograf begynner sporenstreks med å søke tilflukt på en healingkonsert spilt helt og holdent på krystallboller. Eller rettere: kvartskrystallsyngeskåler, dekorativt opplyst i rosa, blått, grønt, rødt, gult og oransje.

– Dere vil oppdage at jeg ikke spiller melodier, men lydbevegelser, forteller John Virkmann oss. Han kommer fra Danmark og kan visstnok helbrede folk for det meste ved hjelp av sine krystallboller.

– Krystallbollene er et fantastisk verktøy som vi kan bruke til å utvide bevissheten – både psykisk og spirituelt.

Uheldigvis får vi faktisk litt vondt i hodet isteden, og sniker oss ut etter halvkjørt løp. Det er nok av annet å ta fatt på. For et par saler lenge borte er Kailash Kokopelli i gang med sine krystallboller og medbrakt indianer fra Mexico. «My tribal brother,» som han kaller ham.

– La meg ta deg med dypt ned til din indre kilde, som er alle tings opphav, sier han, før det braker løs med didjeridoo, indianske fløyter, trommer og de evinnelige krystallbollene. Han ber oss lukke øynene og være stille mens vi lar musikken gjennomstrømme hjertet vårt. Og så lytter vi, mens vi åpner våre høyere chakraer etter beste evne, og lydteknikeren forsøker så godt han kan å lage «en stor elv», som Kokopelli har bedt om.

Åndene kaller

Høyere chakraer kan det være behov for når den engelske mediet Iris Hall kaller inn til møte med avdøde slektninger og venner i sin spiritistiske seanse. Spiritismen er tilbake for fullt, og godt representert på Alternativmessens program. Og det slår an. Køen er eviglang. – Nesten som å gå på popkonsert, er det en som kommenterer. Dagen før, da en annen spiritist opptrådte, måtte brannvesenet tilkalles fordi det ble for fullt i salen.

Jeg og fotografen er oppvokst med å lytte til våre nordnorske besteforeldres beretninger om både daudinger og annet skrømt, så vi er spent på hvordan dette skal bli.

– Det er ikke det jeg har mest lyst til, erklærer fotografen. – Jeg synes det er litt ekkelt.

Men hun kan ta det helt med ro. De moderne spøkelsene er ikke spesielt skumle. Antagelig ikke spesielt nærværende heller. Iris Hall er en eldre, sortkledd dame som vandrer frem og tilbake på scenen mens hun mottar beskjeder fra det ene spøkelset etter det andre og plukker ut folk i salen hvis avdøde slektninger hun mener å ha kontakt med.

Hun starter med å fortelle om en avdød mann i sekstiårene hun har ved sin side, og som presenterer en historie om sykehus og smerter i brystområdet. Mannen hun henvender seg til i salen, bekrefter historien. Det var hans far. Men han kan ikke skjønne at det skal ha skjedd rundt «noens» bursdag, som spøkelset hevder.

– Det er bare fordi du er mann og ikke husker sånt, påstår Hall, og mottas med latter fra salen. – Spør kvinnene i familien, så får du nok bekreftet det.

De to eldre damene ved siden av oss konstaterer at dette er noe stort sprøyt og forsvinner ut, men de fleste later til å være med på taktene.

Hun er ikke like heldig med alle hun plukker ut, Iris Hall. En mann benekter å kjenne igjen noe som helst som «hans» spøkelse kommer med. Da flytter Hall seg elegant til en mer velvillig publikummer. Noen dype budskap dukker ikke opp. Her er det meldinger om å ta vare på seg selv, og spøkelser som stort sett alle er så aldrende og alminnelig døde at det er nesten umulig å ikke treffe på noe. Men behovet for kontakt med de døde er stort, og en dame er åpenbart i sorg over sin avdøde mann, som Hall hoster opp i løpet av seansen. Kanskje blir hun trøstet av ordene hans, hvor upersonlige de enn kan lyde for en åndelig uutviklet journalist.

Åndelig markedsplass

Midt mellom alle foredragene slår vi oss ned med en vegetarisk matservering fra Vegeta Vertshus. Man blir sliten av køståing. Heldigvis er utvalget stort, enten man skal spise på stedet eller bringe økologiske grønnsaker, eksotiske krydder eller naturlig godteri som tørket og sukret ingefær eller brente mandler med seg hjem.

Alternativmessen er en stor markedsplass, og det meste kan kjøpes. For eksempel «Silent healing». «Kan ikke måles! Kan ikke høres! Kan ikke forklares! Kan du føle energien?» forkynner en plakat. Underet ser ut som en vanlig CD, men koster kroner 1250, selv om det vissnok er på salg.

Like bortenfor tilbyr The Paradigm Academy for holistic studies en tidsreise for å øke vår personlige energi, mens Bjørg Binde tester hva man trenger av hudpleieprodukter ved å svinge en pendel over et ark hvor hun har skrevet ned fullt navn på kunden. Kvaesalve og avocadokremer skifter eier. Det er ikke billig, men salget tusler og går.

Fra standen til Norsk Kornsirkelgruppe høres derimot høylytt munnhoggeri. Morten Bilet fra Norsk Astronomisk Selskap protesterer vilt på påstandene om at ufoer er filmet i full aktivitet med å lage fine mønstre i kornåkeren.

– Alt var jo bare sprøyt, sier han om filmene som visstnok skal dokumentere denne utenomjordiske aktiviteten, og forteller at slike filmer har sirkulert i årevis og er tilbakevist som falskneri av mer jordnære astronomer. – Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før man finner levende vesener andre steder i universet, men det betyr da ikke at det står en grønn mann på hvert gatehjørnet, påpeker han. – Jeg er her av ren nysgjerrighet, men irriterer meg litt over galskapen.

Og selv om vi ikke treffer så mange andre skeptikere, er det mange som påpeker at det blir litt vel mye butikk og fantastiske teorier. Men det er jo i grunnen litt av sjarmen også.

Selvutvikling

De fleste lar seg imidlertid rive med, enten de legger seg strak ut for å heales og masseres, eller de stiller i kø foran aurafotografererstandene, som åpenbart har gode tider med sine analyser av tingenes tilstand ut fra fargespekteret som omgir oss. Noen nesten-kjendiser er også å treffe, da flere av terapeutene kan reklamere med at de er kjent fra den kulørte presse. For eksempel healeren Steinar Gjølstad, som i 1991 gjorde suksess i Hjemmet under overskriften «Jeg helbreder med guddommelige krefter». Det driver han fremdeles med.

Alternativmessen er en studie i alle former for selvutvikling. Man kan bli med Norsk institutt for livsveiledning på en studie i «Din indre livssyklus», lære å puste slik at man blir født på ny eller møte «evighetens inspirerende virkelighet» i vårt indre. Alt i en spirituell eller religiøs innpakning hvor selvutvikling har utviklet seg til et religiøst ritual. Messen har blitt Europas største i sitt slag, med rundt 20 000 besøkende hvert år. Det handler om å plukke og forkaste, om å ta det som appellerer og velge bort det andre.

I hvert fall viser messen at religiøsiteten er høyst levende i den norske befolkningen, for det er ikke bare særinger som går her. De fleste ser også ut som et tverrsnitt av befolkningen, spredt i alle aldre, noen er avdankede hippier, mens andre er IT-konsulenter, leger eller studenter. Det eneste man kan si er spesielt, er en nokså sterk kvinneovervekt. Men det gjelder bare blant publikum; på scenene og standene, blant de som bestemmer eller har en vare å selge, kommer mennene sterkt på banen. Så sånn sett følger fritt-frem-religiøsiteten de gamle mønstrene fra Kirken og andre trossamfunn. Og én annen ting – til tross for forkjærligheten for urfolk som aboriginere og indianere er de besøkende stort sett utelukkende hvite. Dette er det vestlige samfunnenes egen fortolkning av all verdens religioner, i en miks tilpasset vårt moderne individualistiske markedssamfunn.

---
DEL

Legg igjen et svar