«New Deal»: Franklin D. Roosevelt (1882–1945) var presidenten som igangsatte reformprogrammet «New Deal» på 1930-tallet. Trumps nye «deal» er neppe like realistisk. FOTO: Keystone Press

En «New Deal» i Trump-land? 

Trump planlegger store skattekutt i kombinasjon med enorme infrastrukturendringer. Hvor skal pengene komme fra?

Avatar
Email: noralvveggeland@gmail.com
Publisert: 12.01.2017

USAs Donald Trump seiler under falskt flagg. Det amerikanske nettstedet CounterPunch uttrykker seg på følgende måte om hans doktriner: «De innebærer at man kan fremme de mest ekstreme krav uten å foreslå måter å følge dem opp på – det er opp til folk selv å bevise at det er bare dreier seg om usann bullshit.» Men likevel kan man påvise at han gjemmer sine løsaktige politiske utsagn bak noen kjente ideologier og teorier. For eksempel er Trump noen ganger i sine uttalelser tilsynelatende en sosialdemokratisk keynesianer med tro på staten, og med referanser til Franklin D. Roosevelts reformprogram «New Deal» når det gjelder offentlig satsing på fysisk infrastruktur. Dette skal gi sårt tiltrengte nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. Men hvor er veien dit? Andre ganger er han derimot en ren nyliberalist – imot stat, sosioøkonomisk utjevning og offentlige velferdsordninger. Dette henger ikke sammen.

En aktiv stat. Donald Trumps gjentatte politiske mål er altså utbygging av amerikansk infrastruktur. Altså skal veier, jernbane, havner og flyplasser bygges ut for å skape nye arbeidsplasser og basis for økonomisk vekst – i tråd med Roosevelts «New Deal». Samtidig har USA nesten gigantiske 2 860 000 milliarder dollar i lån internasjonalt. Disse ubetalte regningene vil naturligvis øke faretruende som en følgevirkning av Trumps påståtte infrastruktursatsing. Retorisk er han nykeynesianer og tror på statlige intervensjoner: Den verdenskjente økonomen John Maynard Keynes skapte «The New Deal» i USA i de krisepregede 1930-årene. Politikken betydde omfattende fysisk infrastruktursatsing og oppretting av sosiale ordninger som Medicare, Medicaid og Elderly Care. Politikken bygde på en aktiv stat, på statlige institusjonelle og økonomiske intervensjoner, sosial utjevning og økte offentlige utgifter. Men hvor skal Trump hente pengene til slike formål fra?

Med sikte på industribygging og inntekter innenlands vil han også opprette handelsboikott og tollmurer. Blant annet vil han innføre straffetoll på 40–45 prosent mot Kina og Mexico, så egne varer og tjenester igjen blir konkurransedyktige innenlands i USA, og nye arbeidsplasser og verdier skapes som følge av økt etterspørsel. Kinesiske motreaksjoner som vil ramme USAs egen økonomi, lurer han unna. Ifølge tall taper USA 265 milliarder dollar i året på handelsunderskudd bare overfor Kina. Trump er proteksjonist og nasjonalist. Derfor vil han avvikle frihandelsavtaler og pågående forhandlinger om slike, som TTP (Stillehavsområdet) og TTIP (USA og EU). Selv NAFTA (frihandel mellom USA, Canada og Mexico) vil han oppløse. Proteksjonisme skal råde. Han vil sågar pålegge en streng økonomisk straff for bedrifter som ønsker å flytte kontorer fra USA til utlandet, har han uttalt etter valget.

Rike forretningsfolk. Trump avviser altså nyliberale innstramningstiltak i offentlig sektor og statlig passivitet ved lavkonjunktur og økende arbeidsledighet. En slik økonomisk politikk avvises også sterkt av vår tids nykeynesianerne. Trump og hans rådgivere synes å ha lært retorikken sin av dem. Innstramning vil medføre ytterligere arbeidsledighet – i en ond sirkel. Men Trump er inkonsekvent og fører falskt flagg – for så kommer nyliberalismen inn i hans politikk. I tråd med nyliberalismens ideologiske doktriner satser Trump på en ekspansiv skattepolitikk med reduksjon av skatteprosenten ned til 15 prosent på overskudd og avkastninger. Hvor skal pengene til infrastruktursatsingen komme fra? Mer føderale lån virker ikke sannsynlig, siden USA allerede har utenlandslån til over ørene. Likevel – skattelette har han lovet for de rike. Slik skal industri og arbeidsplasser skapes. Denne mekanismen er for lengst avvist av realiteter og de nykeynesianske økonomene, så her har ikke Trump fulgt med i timen. I en globalisert finansøkonomi skapes det kapital, men ikke nye arbeidsplasser.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer