Nekter å føye seg

Jonas Gahr Støre går ut mot SVs USA-erklæring i partiprogrammet. Den nye utenriksminsteren vil heller ha et «nært, tett og godt forhold til USA».

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den tidligere generalsekreætren i Norges Røde Kors var den første statsråden i ilden. Han fikk fiskerikonflikten på Svalbard og mikrofonene i fleisen like etter å ha blitt utnevnt.

– Selv om Norge fastholder sin suverenitet rundt Svalbard, anerkjenner jo ikke Russland de samme grensene. Dette er et reelt stridstema?

– Vi har ulike oppfatninger om dette, det må vi ikke underslå. Men slik har det vært i nesten 30 år. Uenighetene kan ikke gjøre at vi ikke tar ansvar for å forvalte ressursene. Det er faktisk politisk enighet om at ressursene må forvaltes forsvarlig. Vi må sette kvoter og sørge for at utstyret er i tråd med reglene. Dette blir framstilt som om Norge hevder suverenitet. Det er en viktig tradisjon at en fisker i forhold til de historiske rettighetene, det er de som ligger til grunn for kvotene. Og disse må vi følge til tross for enkelte episoder med noen båter. Det vil alltid være noen som er misfornøyde, både på norsk, russisk og spansk side. Men sånn er det når man håndterer et knapphetsgode. Norge viste at vi har erfaring, er gjenkjennelige, vet hva vi driver med og er faste i fisken når det trengs.

– Russerbåten var ikke det eneste du fikk i fleisen første uke i ny jobb. Vil regjeringen stå for den kursendringen i WTO som blant andre bistandsmiljøet etterlyser og som regjeringserklæringen sier?

– Soria Moria-erklæringen snakker for seg selv. Vi anerkjenner at det er behov for kjøreregler internasjonalt. Samtidig er det flere forhold vi må se nærmere på. For det første, hvordan vi skal håndtere landbruk som nytt felt i WTO. Og vi er allerede forpliktet til betydelige reduksjoner i tollavgifter og landbruks- og eksportstøtte. Jeg er ydmyk i forhold til norsk landbruk. Vi har lenge lagt vekt på egen matproduksjon, ikke bare for matens skyld, men for å opprettholde bosetting og et levende kulturlandskap. Nå må vi forhandle om betydelige reduksjoner og finne løsninger. Soria Moria-erklæringen sier at vi skal være talerør for de fattigste landene. Vi har alt nulltoll i forhold til dem, men de fattigste landene eksporterer jo nesten ingenting.

– Men det er åpenbare motsetninger mellom hensynene til fattige land og hensynene til norsk handel og landbruk. Hvordan vil disse motsetningene gjenspeile seg i regjeringen?

– Vi vil unngå å sette svake grupper opp mot hverandre. Regjeringserklæringen er tydelig på at landbruket har vært og må gjennom en tøff utvikling. Vår interne solidaritet gjør at vi vil jobbe for å finne virkemidler for å ta vare på hovedmålene for norsk landbruk. Vi anerkjenner og setter pris på verdien ved kulturlandskap, ved tjenester rundt landbruket og ved bosettingsaspektet. Situasjonen er ikke bare svart/hvitt, slik at vi må velge enten norsk landbruk eller handel. Men når et eventuelt forhandlingsresultat foreligger, må vi ta en grundig gjennomgang av hele landbrukspolitikken.

– Når det gjelder norske styrker i utlandet, er regjeringserklæringen full av kompromisser. Den varslede opptrappingen av norske NATO-styrker er vel et nederlag for SV?

– De tre partiene er blitt enige om en plattform der vi trapper opp ISAF-styrkene og – som en følge av det – trapper ned vår deltakelse i Enduring Freedom. Denne politikken stiller regjeringen seg fullt og helt bak. Min oppgave er å gjennomføre denne politikken, og det begynner jeg med umiddelbart.

– Denne politikken legger ikke akkurat opp til et mindre tett samarbeid med USA, selv om styrkene i Enduring Freedom, direkte underlagt amerikansk kommando, trappes ned?

– Det kommer an på øynene som ser. Vi vil trappe opp FN-arbeidet også. I dag fyller FN 60 år, og mens vi tidligere har hatt flere tusen soldater i FN-tjeneste, er vi i dag nede i 50 stykker. Vi vil i sterkere grad åpne for å avgi personell til FN.

– I forrige stortingsperiode så vi en økende USA-skepsis i Europa, særlig i forbindelse med «krigen mot terror». Hvordan er det å gå løs på dette samarbeidet nå?

– USA er Norges allierte i NATO. Vi har mange bånd til USA, gjennom blant annet kultur, utdanning, forskning, handel og miljø. Vårt mål er å ha et nært, tett og godt forhold til USA, som til alle andre land. I tillegg tilsier de historiske båndene at det er et bilateralt forhold som vi er veldig opptatt av å ta vare på. Men dette må ikke sauses sammen med at et godt forhold betyr at vi trenger å være enige i alt. Mine mest innbitte diskusjoner har jeg med mine amerikanske venner, de har en demokratisk tradisjon som innbyr til debatt. Et så nært forhold tåler uenighet – selv om vi selvsagt ikke trenger å maksimere de følelsene bare for profilens skyld. Et land som Norge, med vår størrelse og beliggenhet, skal arbeide hvileløst for en internasjonal rettsorden, vi skal bruke vår makt og å sikre at det ikke bare er de sterkeste som rår. Men demonstrasjonspolitikk hjelper ingen. Derfor synes jeg mye av kravet om norsk markering ovenfor USA er lettvint. Det er fullt mulig å stå for den linja, men ta vare på behov for respekt og for å lytte.

– SV sier i sitt partiprogram at USA er den største trusselen mot verdensfreden. Hva mener du om det?

– Det er ikke regjeringens syn, og det er et syn jeg personlig er helt uenig i. Et enkelt land kan ikke få en slik merkelapp. Den største trusselen mot verdensfreden er når stater og grupper bruker militær makt uten folkerett, når vi har manglende kontroll med klimautslipp, korrupsjon og despoti i militære stater og manglende evne til å komme opp med en felles kraft i kampen mot fattigdom. Å gjøre noe med de punktene, det krever tre hovedfokus: Vi må fokusere på FN, internasjonal rett og felles ansvar for sikkerhet og utvikling. Det krever nær kontakt med våre allierte og våre partnere. Og det krever at vi bruker vår rolle positivt til å fremme fred, forsoning og utvikling.

– Regjeringserklæringen har fått sin selvmordsparagraf og preges av mange kompromisser også på EU. Dere skal ikke søke medlemskap, men legger opp til en offensiv europapolitikk i forhold til EØS og vil blant annet gå gjennom Schengen-avtalens betydning for Norge. Det virker som du har fått ganske stort spillerom?

– Ja, du har lest erklæringen godt. Det ligger et traume over ja-sida som sier at hvis du ikke er for medlemskap på kort sikt, da er du reaksjonær. Men man kan være både aktiv og oppfinnsom for å ta vare på både norske og europeiske interesser. Jeg er for norsk medlemskap, men vil nå legge det side for å fokusere på hvordan vi kan bidra, når det gjelder utdanning, forskning, handel og så videre. Medlemskap i EU er et viktig tema, men denne regjeringen vil ikke søke om det. Da må ikke det bli et traume som ødelegger mulighetene våre til å ta vare på våre egne interesser i Brüssel. Det er dessuten også min rolle å formidle de utfordringene vi møter på vår vei. Jeg må ta vare på norske interesser, også om det kommer til strid mot EU.

---
DEL

Legg igjen et svar