Nei til et føderalt EU

EU er i ferd med å bli en føderalstat. Det er medlemskap i denne vi må ta stilling til i en ny EU-kamp. Og da vil nei-sida tape.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Som et hvert annet seriøst politisk parti vil SV gjerne komme i regjeringsposisjon. En vil ha et samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. EU-saken skaper problemer. Det er problemer SV elegant kunne avvist på grunn av utviklingen mot en føderal supermakt i Europa. Kan det være mulig at SVs ledelse og EU-utvalg ikke har fått med seg at et forslag til en føderal grunnlov er til behandling?

Alle i SVs ledelse vet at EU ikke er en politisk sak på linje med andre saker. EU styrer allerede i dag det meste av politiske rammebetingelser og mer skal det bli. På grunn av EØS-avtalen er vi 80 prosent med i EUs politikk. SV må ta inn over seg at EØS-avtalen må fjernes snarest mulig. Alternativene er klare, det har blant annet Dag Seierstad grundig dokumentert.

De politiske topplederne var ikke ukjent med innholdet i forslaget fra Konventets for Europas fremtid, hvor en skulle ta det store skrittet fra EU som overnasjonal organisasjon til en føderal statsdannelse etter modell av USA. Ansvaret for fiaskoen under toppmøte i desember, ble lagt på Polen og Spania, som krevde overrepresentasjon i de besluttende organer. Virkeligheten er kanskje at statslederne var usikre på om folket vil gi sin tilslutning til føderalstaten gjennom folkeavstemningene.

Det er vanlig at store prosjekter i EU tar noe lengre tid enn planlagt, men av erfaringer vet vi at EU når sine mål. I disse dager har EUs topplederne fått forslaget til føderal grunnlov tilbake på dagsorden. Det ser ut til at EU-toppmøte i juni vil anbefale forslaget, deretter skal det ut til behandling, noen stater tar det i sine parlamenter andre skal ha folkeavstemninger. Hvis alt går etter planen skal grunnloven tre i kraft fra 1. januar 2006.

Det var spesielt britene, men også en del EU-kritiske representanter som ikke kunne godta at begrepet føderalt skulle stå i grunnloven. Ordet føderalt ble tatt ut, men det endrer ikke på realitetene. Lederen for de danske sosialdemokratene i EU-parlamentet, Torben Lund, er klar tilhenger av dansk EU-medlemskap, men anbefaler folk å stemme nei til den nye grunnloven,

fordi den er 95 prosent føderal allerede og dermed uakseptabel.

De europeiske statenes politikk skal koordineres og administreres på et føderalt grunnlag.

Vi kjenner igjen begreper som, de fire frihetene, unionsborgerskap, felles handelspolitikk, felles valutapolitikk, felles justispolitikk, felles militærmakt, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det vil bli felles skatte- og avgiftspolitikk, et sentralt statsbudsjett, mer bruk av flertallsavgjørelser og en president som toppleder for den føderale staten. Målet er en ny superstat, med mer sentralmakt og mer markedsliberalisme.

Det er stor folkelig motstand over hele Europa mot en føderal utvikling, spesielt i Danmark, Sverige og Storbritannia. Disse tre landene har foreløpig avvist deltakelse i en felles valuta og den monetære unionen. Når den nye grunnloven er godkjent både i EU og i nasjonalstatene, vil det bli slutt på mulighetene til å velge saksområder i det europeiske samarbeidet, sier EU-kommisjonens president Romano Prodi. Det kreves lojal deltakelse på alle områder eller bruk av de nye grunnlovsreglene om utelukkelse eller utmelding.

Statsminister Kjell Magne Bondevik snakker fortsatt om et slags EU-light, hvor Norge skal kunne velge områder for norske deltakelse. Den tiden er altså forbi, i følge Romano Prodi. Under Bondeviks besøk i Brussel, ga Kommisjonens leder klar beskjed om at det ikke er mulig å stå med et ben på innsiden og et på utsiden. De landene som ikke vil ratifisere den kommende grunnloven og akseptere alle sider av EUs politikk, vil bli utelukket fra videre deltakelse.

De politiske lederne i Sverige og Danmark forsøker å presentere grunnloven med en lav profil. De vet at et flertall av folk i Norden ikke vil støtte en føderalstat. En forsøker feilaktig å berolige med at ingenting er flyttet over fra medlemsstatene til EU og at det ikke blir noen forandring av maktfordelingen. Etter det knusende nederlaget om felles valuta, er Gøran Persson motstander av en folkeavstemning på grunnlovsforslaget. I følge han er den føderale grunnloven en opprydding i lovverket som lett kan avgjøres av den svenske Riksdagen.

I Danmark skal de ha folkeavstemning. Det betyr at Danmark må godta at forbeholdene fra Maastrich-traktaten vil falle vekk, også deltakelse i felles valuta og den monetære union. En meningsmåling er gjennomført i Danmark og det danske folket sa nei takk med et knusende flertall på 75 prosent, mens bare 17 prosent sa ja til Konventets grunnlovsforslag. Jens-Peter Bonde, den kjente danske motstandmannen, har påpekt at EU vil gjøre medlemslandene til delstater, uten rett til egen lovprosess og ber det danske Folketinget om å pålegge sine medlemmer å følge den danske grunnloven, som de høytidelig har undertegnet.

Den britiske regjeringen vil ha et sterkt fellesskap, men forsatt europeiske nasjonalstater. Både de britiske representantene i Konventet og det politiske lederskapet har gitt klar beskjed om at de ikke vil delta i en føderal utvikling av EU. Britene vil gjøre EU mer effektivt, men nasjonalstatene skal bevare styringen. En måling i The Economist viser at bare 30 prosent er for grunnlovsforslaget. I Frankrike viser målingene dødt løp mellom føderalistene og de som vil ha nasjonalt folkestyre.

Det skal mye til før Danmark, Sverige og Storbritannia tar det store skrittet inn i føderalstaten.

Det er derfor et åpent spørsmål om hvilke land som vil delta i den videre utviklingen av EU. Inntil våre naboland har avklart sine forhold til fremtidens Europa, er det lite aktuelt med norsk søknad eller folkeavstemning. En sannsynlig mulighet er at noen land hopper av og sier at nok er nok. Argumentet om at Norge ikke kan stå alene blir kraftig redusert i en slik situasjon.

En eventuell folkeavstemning om Norge skal opphøre som selvstendig stat og bli delstat i Europas Forente Stater, er ingen omkamp av folkeavstemningen i 1994. Når det kan være aktuelt her hjemme, er dagens EU som begrep og politisk realitet gått ut på dato.

Norske meningsmålingene har balansert mellom ja og nei til EU-medlemskap. De som lager disse målingene må stille spørsmål om vi skal bli en delstat i den europeiske føderalstaten. Det er grunn til å tro at slike målinger vil gi et stort flertall mot EU. Derfor er det lite sannsynlig at det blir noen norsk søknad eller folkeavstemning med det første.

Jeg kan ikke påstå at Sverige, Danmark og Storbritannia ikke blir med i den føderale superstaten. Det er min påstand at dette er en sannsynlig utvikling, spesielt hvis disse landene tar hensyn til folkeviljen.

Vi opplever at norske media ikke vil ha debatt om realitetene i EUs utvikling. Jens Stoltenberg har påstått at Åslaug Haga tar «helt feil» når hun henviser til EUs føderale utvikling. Julia Christensen fra Høyre har i en replikk i Nationen sagt at Høyre kan ikke anbefale medlemskap i EU, hvis EU går i føderal retning. Jeg har møtt ledere fra Europabevegelsen til debatt – de vil ikke snakke om den føderale staten. Hvordan skal disse folkene, som ikke tror på EUs fremtidsperspektiver, vinne en eventuell folkeavstemning?

Jens Stoltenberg vil ha Norge inn i EU. Hvis han er føderalist må han stå fram å forsvare utviklingen mot Europas Forente Stater og slutte å tåkelegge de faktiske forhold. Det er uredelig å gå inn for norsk medlemskap i dagens EU og avvise framtidens føderale stat i Europa. Med en slik strategi er Stoltenberg og hans meningsfeller dømt til å tape. For de fleste av oss er det greit nok, men for debattens skyld, vil vi gjerne vite hva Stoltenberg mener om fremtidens EU.

Det er mange som mener at en regjering av SV, SP og Arbeiderpartiet er jobb nummer en for fagbevegelsen og alle andre som vil bekjempe markedsliberalismen og nedbygging av velferd og faglige rettigheter. Toppfolkene i SV må ikke si at Stoltenberg skal være statsminister.

På linje med Tony Blair og Gerhard Schrøder, er Stoltenberg en varm tilhenger av markedsliberalismen og en lite troverdig samarbeidspartner for SV. Hvis SV og SP har riktig fokus på EU-saken og avslører Arbeidspartiets dobbeltspill både i Pensjonskommisjonen og Arbeidslivsutvalgets innstillinger, ser vi for oss et svekket Arbeiderparti og styrket SV og SP. Målet må være Kristin Halvorsen som statsminister og Åslaug Haga som utenriksminister. Jens Stoltenberg kan få bli finansminister i et Norge utenfor den europeiske supermakten, under forutsetning at partiet finner tilbake til sin sosialdemokratiske sjel.

Husk at folk er ikke dumme og vi går spennende tider i møte.

---
DEL

Legg igjen et svar