Nei til diktatur

Dagens Ny Tid tar avstand fra diktaturer både i fortid og nåtid, uavhengig av ideologi.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[anti-totalitært] Det er en viktig problemstilling Kåre Dahl Martinsen (Institutt for forsvarsstudier) og Pål Veiden (Høgskolen i Oslo) reiste i sin Ny Tid-kronikk «SV og regimene i øst» den 7. desember: Nemlig i hvilken grad venstresiden og Ny Tid fram til Berlinmurens fall i 1989 støttet opposisjonelle mot kommunistregimene i Øst-Europa.

Noen vil nok slå seg til ro med at selv Martinsen og Veiden, sistnevnte prosjektleder i den høyrepolitiske tenketanken Civita, finner at støtten til dissidenter som Vaclav Havel ble sterkere utover på 1980-tallet. Ny Tid-skribenter som Gunnar Kopperud, Ingolf Håkon Teigene og Hans Wilhelm Steinfeld fulgte den udogmatiske tradisjonen fra Orientering, Ny Tids forgjenger, som nettopp skulle være et kritisk korrektiv til stormaktene i både øst og vest.

Andre vil påpeke at høyresiden og dens aviser på 1970-tallet også gjorde sine store ideologiske bommerter, slik professor Bernt Hagtvet påpekte i siste Ny Tid. Romanias enehersker Nicolae Ceausescu ble i 1983 tildelt St. Olavs orden av Kong Olav V, en pris som Norge først trakk tilbake da folket gjorde opprør mot diktatoren jula 1989. I ettertidas klare lys er det mange både på venstre- og høyresiden som med fordel kunne hatt uttalelser usagt fra de store ideologikrigene under Den kalde krigens avslutning på 1970- og 80-tallet.

Men samtidig er det viktig å feie for egen dør først. Og i den grad det skulle være noen tvil, står altså dagens Ny Tid i den tradisjonen som kjemper mot diktaturer og det totalitære. Denne antidogmatiske kampen er overordnet ideologi eller politiske preferanser. Og det er her det er nyttig ved inngangen til 2008 å trekke lærdom av fortida for ikke å begå nye feil i nåtid og framtid.

Best viser vi dette i praksis: I en tid hvor Norges myndigheter, oljeselskaper og offentlighet i begrenset grad har vært opptatt av menneskerettigheter i Putins Russland, ga vi fra våren 2006 og fram til hennes død spalteplass til Anna Politkovskajas opposisjonelle røst. Nå følger Natalia Novozhilova opp med sine eksklusive spalter fra det stadig mer totalitære Russland. Mens Najmeh Mohammadkhani er vår stemme i Teheran, Iran, et land som styres av et udemokratisk regime i strid med det iranske folkets ønsker.

Det er også i den ånden Ny Tid på lederplass 7. desember advarte den europeiske venstresida om at «nå bør varsellampene blinke» med hensyn til Hugo Chavez´ petropopulisme og udemokratiske tendenser. Oppsummert: «Det spiller ingen rolle om en leder står til høyre eller venstre dersom lederen er en diktator.»

Dessverre er dette fremdeles ingen selvfølge. Derfor trengs det å sies, siden det er en evig aktuell problemstilling når man i Norge skal forholde seg til regimer som i Russland, Venezuela, Iran, Saudi-Arabia eller på Cuba. Og det er da fortidas feiltrinn kan komme til nytte. ■

---
DEL