Nei-siden jubler – men for hva?

Den norske nei-siden er i seiersrus over et fransk nei i folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat. I mediene slår Nei til EU jublende fast at dette viser en gang for alle at EU-motstand på venstresiden ikke er et særnorsk fenomen. Men henger dette på greip? Frankrikes velgere har sagt nei til EUs grunnlovstraktat. Velgerne er ikke […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den norske nei-siden er i seiersrus over et fransk nei i folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat. I mediene slår Nei til EU jublende fast at dette viser en gang for alle at EU-motstand på venstresiden ikke er et særnorsk fenomen. Men henger dette på greip?

Frankrikes velgere har sagt nei til EUs grunnlovstraktat. Velgerne er ikke blitt spurt om holdningen til fransk EU-medlemskap eller til EU-prosjektet i alminnelighet. Et nei til traktaten er ikke et nei til fransk EU-medlemskap. Et nei til grunnlovstraktaten er et ja til videreføring av Nice-traktaten – som er den EU-traktaten som styrer EU i dag. Den franske venstresiden er i hovedsak positiv til EU som prosjekt, til politisk integrasjon og til fransk medlemskap. Det er imidlertid utbredt skepsis til sider av EUs politikk – som for eksempel Tjenestedirektivet. Det står fast at den totale EU-motstanden på venstresiden er et norsk fenomen.

Nei til EU er imot EU som prosjekt, imot politisk integrasjon og samarbeid i Europa og imot at det norske folk skal få innflytelse på politiske prosesser i EU. Nei til EU ønsket følgelig heller ikke norsk deltakelse i Konventet, som førte frem til grunnlovstraktaten. Som vanlig hever Nei til EU sin kritiske røst fra selvvalgt sidelinje når andre land har gjort jobben. Og jubler fra den samme sidelinjen når Europas folk engasjerer seg og beslutter i demokratiske prosesser. Nei til EU har ingen ambisjoner, verken på egne eller det norske folks vegne, om å bidra til en mer sosial politikk i Europa. Fokuset er som vanlig på egne særinteresser og egen rikdom.

Grunnlovstraktaten er blitt til gjennom en åpen, demokratisk tverrpolitisk prosess. Utfordringen for hele den europeiske venstresiden etter Frankrikes nei, er å få medlemslandenes høyreregjeringer til å jobbe fram en ny grunnlovstraktat som ivaretar venstresidens visjoner for Europa! Det er grunn til å frykte at grunnlovsmotstanderne på venstresiden gjennom sin politiske kamp har redet grunnet for ytterligere høyrevridning i europeisk politikk.

Nei til EU tar det franske folkets nei til inntekt for sitt eget europafiendtlige syn. Dette er det heldigvis ikke grunnlag for.

Petter Wold, Europabevegelsen

---
DEL

Legg igjen et svar