Årsaken til mellomleddenes skepsis er at utviklinga gjør det mulig å ivareta både hensynet til skapere og oppfinnere på den ene siden, og brukerne på den andre siden – uten at mellomleddene trenger å sitte igjen med en så stor bit av kaka som i dag. Derfor svarer disse bransjene med en ideologisk kampanje for strengere juridisk og teknologisk kontroll – på mellomleddenes premisser. Et resultat er den utviklingsfiendelige Trips-avtalen, som gjennom patenter på genetisk materiale frarøver lokalsamfunn retten til å dyrke planter de har kultivert gjennom generasjoner.
De siste ukene har det gått flere relaterte debatter her i Ny Tid. Statssekretær Morten Wetland ved Statsministerens kontor gadd i sitt svar (15. desember) ikke en gang å kommentere et forslag om en alternativ finansieringsmodell for vaksiner, presentert av John Y. Jones 8. desember. I stedet stiller Jens Stoltenberg smilende opp og legitimerer Bill Gates vaksineprogram Gavi, der patentkongen Gates har forkastet retten til tvangslisensiering. At Gates har valgt å gi penger nettopp til vaksiner er neppe tilfeldig – det mildner kritikken mot et patentregime han tjener fett på. Spørsmålet er ikke om vi skal ha patenter eller ikke, men hvordan reglene utformes.
Heller enn gaver fra rike onkler med vikarierende motiver burde fattige land få muligheten til å bygge opp sin egen kunnskapsindustri. Da Vesten ble industrialisert rappa vi teknologi fra hverandre over en lav sko. Norge hadde industrispioner på offentlige lønningslister. De asiatiske tigrene blomstret opp blant annet fordi de fikk teknologi fra USA, som ville demme opp mot kommunismen. Nå som Vesten har bygd seg opp, trekker vi opp stigen etter oss, slik at fattige land holdes nede av et knallhardt patentregime.
Forslaget om skattefritak for kunstnere, fremmet av Elektronisk forpost Norge (EFN), har avfødt en debatt der Hans M. Graasvold i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) mener at forslaget «mest av alt var en ferniss over EFNs egentlige hensikt» som NFF tror er å i praksis avskaffe opphavsretten (Ny Tid, 8. desember). Det stemmer ikke. EFN mener derimot at det er mulig både å øke brukerens frihet og ivareta skapernes inntekter. Ny teknologi gir nye muligheter – digitalisering og nettsøk fører til økt etterspørsel etter smale titler. I framtida vil enhver kaffebar ha en liten minibanklignende printer/innbindingsmaskin i hjørnet. Den teknologiske utviklinga bykser framover og skaper et buldrende behov for ideologisk nytenkning. ■
