Nedrustning i stampe

Men de tyske regjeringspartiene vil nå ha de amerikanske atomvåpnene ut av landet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen (NPT) i FN står i stampe. I løpet av den første uken hadde partene enda ikke lyktes i å bli enige om en agenda for konferansen, som varer frem til 27. mai. I mens øker motstanden mot USAs flybårne taktiske atomvåpen, utplassert i de seks NATO-landene Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, Tyrkia og Storbritannia.

I anledning delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen har de tre tyske regjeringspartiene, Sosialdemokratene (SPD), De Grønne og Fridemokratene krevd at USA helt trekker ut sine atomvåpen fra landet. Det antas at 130 av til sammen 480 amerikanske atomvåpen i Europa, såkalte B61, befinner seg på Ramstein-basen i Nordrhein-Westfalen. Også i andre av de europeiske «ikke-atommaktene» gror motstanden.

Det belgiske senatet vedtok 21. april en enstemmig resolusjon som krever at regjeringen jobber for at USA trekker ut alle sine atomvåpen fra Belgia og resten av Europa. Samtidig krevde senatet opprettelsen av en atomvåpenfri-sone som omfatter alle ikke-atomvåpenmaktene i Europa, dvs. alle land med unntak av Storbritannia og Frankrike.

Nye atommakter

Dersom man skulle velge å innlemme dem som atommakter, aksepterer man samtidig at de har brutt forpliktelsene de inngikk som ikke-atommakter. Og det faktum at avtalens krav om nedrustning langt fra er fulgt opp, gjør at stadig nye land kan tenkes å anskaffe seg atomvåpen, og slik være med på ytterligere å svekke avtalen.

Det antas at Nord-Korea, som trakk seg fra avtalen i 2003, nå har minst to sub-strategiske stridshoder, og landet prøveskjøt en rakett for kort tid siden. Verken India, Israel eller Pakistan er heller å finne blant de 188 landene som har undertegnet avtalen. I tillegg til de ellers kjente atommaktene, er spørsmålet nå om hvilke planer Iran har for sitt atomprogram.

Nato-utvidelsen

Både opplæring av personell i bruken av atomvåpen i de seks landene i Europa hvor USA har utplassert atomvåpen, og det faktum at Nato-utvidelsene i 1999 og 2004 innlemmet til sammen ti nye stater i Natos atomvåpenparaply, blir av mange regnet for å være i strid med ikkespredningsavtalens intensjoner. Natos atomvåpenparaply omfatter nå 1/6 av verdens befolkning.

Natos utvidelse og de utplasserte atomvåpnene har også bidratt til å gjøre Russland mer uvillig til å ruste ned, ifølge Nei til atomvåpen. Nato har samtidig valgt ikke å definere om organisasjonen har en førstebruks-strategi eller ikke. Dette betyr at enhver angripende part må forvente å bli møtt med atomvåpen.

Europeiske protester har så langt blitt møtt med døve ører i Washington. Nato har siden den kalde krigens slutt trukket ut til sammen totalt 85 prosent av sine atomvåpen i Europa, og sitter i dag igjen kun med flybårne våpen. Disse er i samme periode redusert med 50 prosent. Allikevel går utviklingen av nye våpen sin gang, både Russland og Storbritannia har den senere tid intensivert sin atomvåpensatsing. Samlet finnes det i dag nærmere 30.000 atomstridshoder i verden. 10.000 av disse er amerikanske, 17.000 er russiske.

Stortinget debatterte i mars Norges rolle i den pågående Tilsynskonferansen, uten at det kom noen skarpe fronter for dagen. Der redegjorde utenriksminister Jan Petersen for hva regjeringen anser å være de største truslene mot ikkespredningsavtalen, det at nye stater antaes å forsøke å skaffe seg atomvåpen, det at terrororganisasjoner antaes å gjøre det samme, og den trege prosessen i den faktiske nedrustningen.

– Kjetil Bjørklund, er enigheten så stor blant partiene på Stortinget om nedrustningspolitikken som det kunne synes i debatten?

– I den debatten kunne det kanskje se sånn ut, i hvert fall frem til vi trakk inn vårt forhold til våre Nato-partnere. Spørsmålet er om vi skal være på offensiven, eller sitte og vente til vi blir spurt, sier SVs representant i Forsvarskomiteen.

I debatten etterlyste Bjørklund en redegjørelse for hvor langt regjeringen har kommet i arbeidet med en gjennomgang av på hvilke måter og arenaer Norge kan bidra i arbeidet med nedrustning, slik stortinget ba om sist høst. Petersen kunne ikke gi noen tilbakemelding i debatten.

– Det var tydelig at Petersen faktisk ikke hadde kjennskap til dette vedtaket. Det blir ikke noe langsiktighet over nedrustningspolitikken på den måten, sier Bjørklund.

Anrikningsfri-sone

Under den forrige tilsynskonferansen i 2000 ble det oppnådd enighet om en handlingsplan bestående av i alt 13 steg for nedrustning og ikkespredning. Dette gjør avtalen mer konkret på hva som faktisk skal gjøres. Avtalen krever snarlig implementering av prøvestansavtalen, en fullføring av START-prosessen og en bevaring av ABM-avtalen.

Enigheten ble oppnådd under Clinton-administrasjonen, og dagens ledere i Washington anerkjenner ikke vedtaket. Ifølge Nupi har USA brutt minst halvparten av de 13 stegene enigheten omhandlet.

Da Iran mandag signaliserte at de ønsker å gjenoppta anrikningen av radioaktivt materiale, kom FNs tidligere våpeninspektør Hans Blix på banen og foreslo å gjøre Midtøsten til et «anrikningsfritt» område. Dette vil ifølge Blix ikke berøre de 200 stridshodene Israel antas å ha, samtidig som Iran, dersom de til sine atomenergiprosjekter kjøper ferdig anriket materiale fra vesten, vil unngå å få mistanken rettet mot seg. Det samme ville kunne dempe usikkerheten knyttet til Nord-Korea.

Det Internasjonale atomenergibyråets leder, Mohamed ElBaradei har lansert ideen om et internasjonalt forbud mot anrikning utenfor internasjonale sentre under byråets kontroll. Dette ville kunne føre til et mer markant skille mellom atomenergi og atomvåpen. Til tross for at de store atomvåpenmaktene antas å ha anriket materiale i store mengder, har de så langt ikke vist noen vilje til å støtte en slik tanke.

Den permanente nedrustningskonferansen i Geneve, Conference on Disarmament (CD) skal arbeide for en slik, såkalt «cut-off-avtale», men arbeidet har ikke beveget seg på ti år. Dette skyldes hovedsakelig at de involverte partene alle har ønsket å legge inn alle slags typer tilleggskrav til sine motparter i forhandlingene.

---
DEL

Legg igjen et svar